Som man roper i skogen, får man svar

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den pågående debatten i kjølvannet av Oslo Economics og NIFUs rapport om forskning ved universiteter og høyskoler reiser mange interessante spørsmål. Vi stiller oss bak den kritikken som reises av rektor ved Oslo Met, Christen Krogh.

Vi kan også med belegg i tall fra egne institusjoner tilbakevise konklusjonene om effektivitet når det gjelder å omsette driftskostnader til forskning. Istedenfor å bringe flere tall til torgs, ønsker vi imidlertid å løfte frem noen prinsipielle sider av saken.

Det synes å være en underliggende premiss om at det er et fundamentalt skille mellom de såkalte gamle og nye universitetene. Dette har kanskje påvirket de metodiske valgene og dermed konklusjonene i rapporten.

økonomi

Fyrer løs mot rapport om forskning ved universiteter og høgskoler

For det første, som Christen Krogh påpeker, synes det mer rimelig å benytte FOU-kostnader snarere enn driftskostnader som utgangspunkt, gitt at forskning er ett av våre tre samfunnsoppdrag. 

For det andre kan man diskutere om publikasjonspoeng er den mest hensiktsmessige måten å måle forskning på i en stadig mer kompleks forskningsverden. 

For det tredje har nok alle UH-institusjonene kostbar infrastruktur som må finansieres over budsjettet innenfor ulike fagområder.

Begrepet skjevfordeling impliserer at dagens fordeling er unaturlig og urettferdig.

Debatt ●Christen Krogh, Tanja Storsul og Bjørn Tore Kjellemo

Rapport med vesentlige feilslutninger

Er det ikke mer unaturlig at det ikke skjer noen omfordeling av ressurser når UH-landskapet endrer seg og vi blir pålagt nye oppgaver? Alle institusjonene arbeider med utgangspunkt i den samme UH-loven, som forutsetter at vi leverer forskningsbaserte utdanninger.

Å bruke begrepet profesjonsbasert som kriterium for å skille mellom ulike kategorier UH-institusjoner er ikke hensiktsmessig.

Samtlige institusjoner har profesjonsutdanninger. Det er en lei tendens til å se bort ifra at for eksempel medisin- og jusstudier er profesjonsutdanninger. 

At et slikt skille mellom profesjonstunge og disiplintunge universitet ikke gjenspeiles i dagens UH-landskap, skyldes også de strukturelle endringene som er skjedd i sektoren de siste 15 årene. Både NTNU, NMBU og UiT er svært profesjonstunge universitet.

økonomi

Rapport: Dårligere økonomi gir mindre forskning ved universiteter og høgskoler

For to uker siden ble sektoren samlet på Kontaktkonferansen. Hovedbudskapet fra Kunnskapsministeren var at vi måtte bruke samfunnets midler på en mer fornuftig måte, og at det fordrer at UH-institusjonene samarbeider i økende grad. Et vesentlig spørsmål er om denne rapporten støtter opp under dette budskapet.

Resultatene er kontroversielle og kan bidra til en splittelse i sektoren som vi synes er uheldig og kontraproduktiv.