Forskningsrådet 

Ingen effekt av kjønns­tiltak: — Synes vi skal slutte med dette 

Forskningsrådet ber søkerne svare på spørsmål om kjønnsperspektiv i forskningen sin. Det har ikke hatt noen effekt, viser studie. Professor Kristian Gundersen ser ikke poenget med slike tiltak. 

— Hvor sann er denne fortellingen om at kvinner er underprioritert i forskning, spør professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO)
Publisert Sist oppdatert

— Vi har vel slengt på noen alminneligheter om at vi skal bruke både hannmus og hunnmus. Eller både kvinnelige og mannlige forsøkspersoner, sier professor i fysiologi Kristian Gundersen.

Når professoren ved Universitetet i Oslo (UiO) og andre søker om penger fra Norges forskningsråd, får de også spørsmål om kjønnsperspektiver i forskningen. 

En standardvariant er denne: «På hvilken måte er kjønnsperspektivet og etiske problemstillinger ivaretatt i forskningen?».

 Eller: «Hvis relevant, beskriv hvordan kjønnsperspektiver er vurdert i forskningen».

Gundersen driver med grunnforskning, så spørsmålet om kjønnsperspektiver er ofte ikke så relevant. Han er heller ikke særlig begeistret for tiltaket.

— Jeg synes vi skal slutte med dette, sier han.

Det har heller ikke hatt noen målbar effekt, fastslår en forskningsartikkel som kom tidligere i år. 

Ny strategi i 2012 

Spørsmålet om kjønnsperspektiv i søknadsskjemaer kom inn etter at Forskningsrådet innførte det som kalles«kjønnsmainstreaming» i 2012.

Da la de ned kjønnsforskningsprogrammene sine. Strategien ble nå å inkludere kjønnsperspektiver i forskningen generelt, heller enn at dette skal forskes på spesielt.

Forskningsrådet ønsket at flere prosjekter skulle inkludere kjønnsperspektiver der det faktisk har betydning.

Et eksempel på forskning med kjønnsperspektiv kan være skoleforskning som undersøker forskjeller i gutters og jenters prestasjoner. 

Et annet eksempel er en studie om forskjeller i hvordan mannlige og kvinnelige risbønder i Vietnam tilpasser seg klimaendringer. Den fant at menn oftere brukte nye teknologier, mens kvinner hadde en tendens til å spare penger og lagre mat.

—Symbolpolitikk uten særlig effekt

Men Forskningsrådets «mainstreaming» har tilsynelatende ikke ført til noen økning i studier med kjønnsperspektiv, ifølge forskere fra forskningsinstituttene Sintef og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Solveig Osborg Ose

I studien undersøkte de alle forskningspublikasjoner med minst én norsk forfatter for årene 2011 til 2019, i alt nesten 400.000. Artikler med kjønnsperspektiv ble identifisert gjennom nøkkelordsøk og manuell gjennomgang.

  • I 2019 hadde 1,31 prosent av publikasjonene et kjønnsperspektiv.
  • I 2011 var andelen av publikasjonene 1,03 prosent.

 Andelen har altså bare endret seg marginalt fra Forskningsrådet startet med «kjønnsmainstreaming». 

— Jeg tror det blir symbolpolitikk som ikke har noen særlig effekt, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef Digital, en av forfatterne av artikkelen.

— Du får ikke folk som driver med en annen type forskning til plutselig å bli interessert i kjønn. Det er veldig mye forskning som ikke handler om kjønn. Så jeg tror det er en dårlig strategi, fortsetter hun.

Forskerne fant dessuten at artikler finansiert av Forskningsrådet i mindre grad hadde et kjønnsperspektiv enn artikler finansiert av andre aktører.

Lite endring i kjønnsbalansen 

De så også på kjønnsbalansen blant forskere, og heller ikke her fant de noen målbar effekt av Forskningsrådets «mainstreaming».

  • Andelen prosjekter med kvinnelige prosjektledere steg svakt. Men dette henger sammen med en generell vekst i kvinnelige søkere, og skyldes lite trolig Forskningsrådets tiltak, ifølge artikkelen. 
  • Andelen kvinnelige forfattere økte i Norge i perioden. Men på artikler finansiert av Forskningsrådet, var det en mindre økning enn i resten av forskningssystemet.

Forskningsrådet har også hatt et prosjekt kalt Balanse, som ble startet i 2012 for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Artikkelen fra Nifu og Sintef går ikke nærmere inn på dette prosjektet. 

— Hvor sann er denne fortellingen?

Kristian Gundersen mener det ikke bør være nødvendig å spørre om kjønnsperspektiv. 

— Det kan nok hende det var nødvendig med en del tiltak tidligere. Går du et stykke tilbake i tid, var det nesten bare menn som drev med forskning. Og det er nok riktig at mannskroppen var modellkroppen. Men det er ikke sant lenger, tror jeg.

Professoren fortsetter:

— Og hvor sann er denne fortellingen om at kvinner er underprioritert i forskning? Jeg laget en sammenligning av brystkreft og prostatakreft. Det er veldig mye mer forskning og presseoppslag om brystkreft, selv om prostatakreft har flere ofre og flere døde.

Standardfraser 

Forskningsrådets søknadsskjema ber forskerne beskrive hvordan kjønnsperspektiver er tatt i betraktning, men legger til forbeholdet «hvis relevant». 

Hva som menes med kjønnsperspektiv, kan være uklart for mange. Hvis man ikke er opptatt av likestilling eller kjønn som analytisk kategori, blir det lett å konkludere med «ikke relevant», ifølge artikkelforfatterne.

De skriver også at det er uklart hvordan Forskningsrådet faktisk vurderer og vektlegger det søkerne skriver om kjønnsperspektiver. Dermed vet heller ikke søkerne hvilken betydning dette har for om de får penger eller ikke.

 Solveig Osborg Ose tror det forskerne skriver inn i feltet, lett blir overfladisk.

— Jeg tror det er noen standardfraser som blir brukt om igjen, heller enn at man faktisk ser om kjønn kanskje kunne vært relevant. Det er vel kanskje en del fagområder som er litt isolert fra de andre, da kan det for eksempel bli ganske fremmed å ha kjønnsperspektiver i teknologiforskning, selv om det kan være veldig nyttig, sier hun. 

Slik svarer Forskningsrådet 

— Jeg mener virkelig ikke at dette bare er symbolpolitikk, svarer Benedicte Løseth,  områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet.

Benedicte Løseth

Hun mener man blant annet har fått en bevisstgjøring rundt temaet. Hun peker også på at resultatet i studien kunne vært annerledes hvis forskerne hadde valgt andre eksklusjonskriterier. Studier om kvinnehelse ble for eksempel ikke regnet som forskning med kjønnsperspektiv hvis studien kun handler om ett kjønn. 

Løseth mener imidlertid at studien er viktig, og sier de tar funnene videre inn i sitt arbeid. 

Hun er også enig i innvendingene om at formuleringene i søknadsskjemaene kan oppfattes som vage og lite forpliktende, og varsler endringer her.

Forskningsrådet gjør endringer 

Onsdag forrige uke behandlet Forskningsrådets porteføljestyre for forskningssystemet ny plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold.

Der heter det blant annet at Forskningsrådet vil «sørge for at flere utlysninger eksplisitt ber om kjønns- og mangfoldsperspektiver». Altså ikke bare «hvis relevant».

Forskningsrådet vil også gi søkerne og fagekspertene bedre informasjon om hva kjønnsperspektiver faktisk innebærer. Planen er vedtatt av porteføljestyret for forskningssystemet, men skal godkjennes av Forskningsrådets hovedstyre.

Løseth vil ikke droppe spørsmålene om kjønnsperspektiv.

— Det synes jeg blir for enkelt. Jeg tenker at vi bør fortsette den bevisstgjøringen, men kanskje på enda mer relevante områder. Så kan man spørre seg om det hjelper å krysse av noe på et skjema. Men det er én del av det. Men det er ikke symbolpolitikk. Og hvis man ser på andre analyser og artikler, ser man at det har en effekt. Men det er nok litt krevende å måle effekten direkte fra A til B.

Her er det nesten ikke studier med kjønnsperspektiv

Studien avdekker forskjeller mellom fagfelt. 

Samfunnsfag har flest studier med kjønnsperspektiv, etterfulgt av humaniora og helsevitenskap. Teknologi og ingeniørfag havner på fjerde og siste plass, og har nesten ikke studier med kjønnsperspektiv.

Innenfor helsevitenskap har menn og kvinner like stor sannsynlighet for å inkludere kjønnsperspektiver. 

Kvinnelige forskere innenfor humaniora og samfunnsfag har langt større sannsynlighet for å inkludere kjønnsperspektiver enn sine mannlige kolleger. 

Khrono har bedt Forskningsrådet om å få se hva ni tilfeldig valgte søkere, som har fått støtte fra Forskningsrådet, faktisk har skrevet om kjønnsperspektiver i søknadsskjemaet.

Avisen fikk imidlertid avslag på dette innsynskravet, da Forskningsrådet mener dette er for arbeidskrevende å fremskaffe. 

Powered by Labrador CMS