Studerte likestilling og mangfold — fikk jobb etter to måneder

De siste ukene har debatten rast om verdien av enkelte studier etter at stortingsrepresentant Peter Frølich (H) stilte spørsmålet om det er for mange «tullestudier» i Norge. Blant eksemplene hans på tullestudier nevntes «sosial bærekraft» og «kjønn, seksualitet og mangfold». 

Men hvordan går det med studenter som velger et såkalt tullestudium?

Elisabeth Stai valgte mastergraden «Likestilling og mangfold» ved NTNU. 

— Det er mange relevante jobber man kan ha etter denne masteren. I alle jobber hvor man møter mennesker er det relevant å ha kunnskap om likestilling og mangfold. For flere institusjoner er det et samfunnsoppdrag å ha denne kompetansen, sier hun.

Les debatten om tullestudier her.

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

— Lærte mye relevant

Stai jobber i Nav og er på vei over i en ny stilling internt. Det tok henne rundt to måneder med aktiv jobbsøking å lande sin første jobb etter studiene. Hun søkte rundt 20 stillinger. 

Stai søkte ulike veiledningsstillinger i Nav, og innenfor frivillig sektor søkte hun på stilling som frivilligkoordinator.

— Når man tar dette studiet, så påvirker jo fagbakgrunnen din hva man søker av jobber og kvalifiserer seg for. Jeg lærte mye relevant på denne masteren, men jeg har også jobbet frivillig i Amnesty og Redd Barna før, sier Stai. 

I sin kandidatundersøkelse har forskningsinstituttet Nifu undersøkt masterstudenters overgang til arbeidslivet. Den viser at det innenfor humanistiske og estetiske fag kun er 9,6 prosent som er arbeidsledige seks måneder etter de er ferdige med studiene.

 Til sammenligning er det 13,3 prosent av realistene som er arbeidsledige i samme tidsrom. 

Mange får gode og relevante jobber

Stai er sikker i sin sak: Mastergrad i likestilling og mangfold er absolutt ikke et tullestudium.

— Et masterstudium handler ikke kun om fagfeltet ditt. Det handler også om å lære seg hvordan man lærer om ting, og hvordan man kan løse komplekse problemstillinger i arbeidslivet, sier hun.

Instituttleder ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Guro Korsnes Kristensen, sier at instituttet, som tilbyr mastergrad i likestilling og mangfold, har god kontakt med sine tidligere studenter.

— Vårt inntrykk er at mange av dem har fått gode og relevante jobber etter endt masterutdanning hos oss. Det er også hva flere av dem har formidlet på vårt årlige arbeidslivsseminar, hvor vi inviterer tidligere studenter til å fortelle aktive masterstudenter om sin vei fra master i likestilling og mangfold til der de er i arbeidslivet i dag, sier Kristensen.

For noen kan det ta litt tid å få en jobb de opplever som relevant.

Audur Reynisdottir studerte sammen med Elisabeth Stai. For henne har det vært en mer langsom prosess. Et år etter studieslutt har hun fremdeles ikke fått relevant jobb, og hun jobber derfor som assistent på en barneskole i mellomtiden. 

Hun er skuffet over å ikke ha fått relevant jobb enda, men tenker det skal løse seg. Nå har hun flyttet fra Trøndelag til Østlandet for å se om det er flere jobbmuligheter der. 

— Jeg har søkt jobber for eksempel i Nav, skolesystemet, og i fengsel. Relevante stillinger for meg kan være som miljøarbeider, rådgiver eller forsker, sier Reynisdottir.

— Relevant eller ikke?

Kandidatundersøkelsen tar for seg hvor god jobbmatch studentene opplever når de får seg jobb etter masterstudier. Blant humanistene har 37 prosent svært god match, 26 prosent god match, og 37 prosent dårlig match. Innenfor medisin er det 83 prosent som opplever god match, innen juridiske fag opplever 63 prosent god match. 

Studenter bekymrer seg uavhengig av hvor god match utdanningen deres har, sier Ingvill Skjold Thorkildsen. Hun veileder studenter på Vestlandet, gjennom stillingen sin som avdelingsleder for Sammen karriere.

— Til og med jusstudenter bekymrer seg, og de treffer godt. Det er noen myter som studentene forteller hverandre, slik som at arbeidslivet ikke har bruk for dem, eller at man utdanner seg til arbeidsledighet, som kan gjøre noen studenter fortvilet, sier Thorkildsen.

Hun mener relevans som begrep kommer an på hvor man fester blikket på sammenhengen mellom studiene og arbeidsoppgavene. 

— Mange humanister er lidenskapelige opptatt av faget sitt. Si for eksempel litteraturvitere som jobber med kommunikasjon eller administrasjon — er studiene relevante eller ikke? De generelle akademiske ferdighetene de har opparbeidet seg har de nok bruk for i jobben, men kanskje ikke så mye av litteraturvitenskapsfag­innholdet, sier Thorkildsen. 

Det er stor variasjon mellom hvor lang tid det tar for masterstudentene på Vestlandet å få seg jobb etter studiene, noe som også avhenger av hvor raskt de søker. 

— Vi møter jo ikke alle studentene. Vi vet jo fra de store undersøkelsene at humanistene bruker lengre tid på å få relevant jobb, men det er jo ikke dystre tall! Det store gross av humaniora lander veldig godt i arbeidslivet de også. 

Debatt ● Jama Philip Korn

Om du ikkje skjønner samfunnet, kan du oppfatte mykje som «tull»

Viktig selv om det er vanskelig å få jobb 

Audur Reynisdottir er opptatt av at mange yrkesgrupper trengs til det samme tjenesteapparatet.

Selv om det er et politisk mål at flere skal utdanne seg til sykepleiere, trenger man også blant annet rådgivere og miljøarbeidere, sier hun.

— Det er folk med denne kompetansen (fra masteren, journ.amn.) som sitter ved siden av sykepleiere og hjelper dem. Bare fordi det kanskje er vanskeligere å få jobb med en gang, betyr ikke det at det ikke er viktig, sier Reynisdottir. 

utdanning

NTNU-professor gir Høyre-topp delvis rett om «tullestudier»