Store lønns­forskjeller mellom kvinner og menn:­
— Et stort tankekors

NTNUs kandidatundersøkelse gjennomføres hvert tredje år, og årets utgave har samlet inn svar fra mer enn 9000 personer som fullførte bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning ved universitetet i perioden 2022—2024.

Ifølge NTNU selv tegner undersøkelsen et helhetlig bilde av hvordan kandidatene vurderer overgangen til arbeidslivet, relevansen av utdanningen og egen kompetanse. 

Årets rapport inkluderer for første gang spørsmål om bruk av kunstig intelligens (KI) og arbeid med bærekraft.

Blant hovedfunnene er utbredt bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Andre funn er at nesten ni av ti tidligere studenter vil anbefale NTNU til andre, at nesten tre av fire studenter er i jobb og at bare én av 20 er helt arbeidsledige. Se flere av funnene i faktaboks.

Fortsatt store forskjeller

I tillegg gir rapportene og tallene et innblikk i store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, et funn som får NTNU-rektor Tor Grande til å reagere:

— NTNU-kandidater har hatt en sterkere lønnsutvikling enn i arbeidslivet generelt. Dette bekrefter at utdanning lønner seg. Samtidig ser vi fortsatt betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Det er et stort tankekors, skriver Grande i forordet til rapporten.

Median årslønn for alle de tidligere NTNU-studentene er 669.000 kroner. Menn har en gjennomsnittslønn på 698.000 kroner, mens kvinner ligger på 650.000 kroner. Dette gir altså et lønnsgap på 48.000 kroner i menns favør.

Forskjellene er størst på bachelor- og masternivå, mens ph.d.-kandidater viser mindre gap. Likevel er tendensen klar:

Kvinner tjener mindre enn menn, selv med samme utdanningsnivå og lik fagbakgrunn.

Svært stabilt

Rektor Tor Grande peker på dette som et særlig bekymringsfullt funn.

— Det er også forskjeller på studieområdene, selv om de overordnede tallene er gode.

Rapporten viser ellers at lønnsforskjellene ikke kan forklares fullt ut med ulike valg av fag. Selv innen samme utdanningsområder, der kvinner og menn arbeider i tilsvarende bransjer, er det tydelige lønnsgap, som dessuten er svært stabilt sammenlignet med tidligere undersøkelser.

Kvinneandelen er høy innen fag som helse, lærerutdanning og humaniora, områder der lønnsnivået generelt er lavere. Samtidig tjener menn også mer enn kvinner innen teknologiske fag, der lønnsnivået ellers er blant de høyeste.

Dette peker mot strukturelle utfordringer i arbeidslivet snarere enn kun utdanningsvalg. Som rapporten selv konkluderer med: Utdanning lønner seg, men den lønner seg fortsatt mer for menn enn for kvinner.

Halvparten bruker KI-verktøy

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene i rapporten er omfanget av kunstig intelligens i arbeidslivet. Ifølge rapporten bruker 54 prosent av de tidligere NTNU-studentene som er i jobb, kunstig intelligens (KI) i større eller mindre grad.

Bruken varierer naturligvis betydelig etter sektor og fagbakgrunn. Høyest andel finner man i konsulentbransjen, IKT og finans, der KI-verktøy ofte er en del av hverdagen. Lavest andel finner man i helse, undervisning og kultur.

Bare 32 prosent av kandidatene oppgir å ha opparbeidet KI-kompetanse i studietiden, men mange uttrykker et klart behov for mer opplæring. Flere trekker fram at universitetet må integrere KI sterkere i undervisningen for å møte arbeidslivets behov.

Tor Grange anerkjenner utfordringen.

— Som landets største universitet møter vi stadig høyere krav til å utdanne kandidater som kan svare på dagens og morgendagens behov. Årets undersøkelse inkluderer for første gang spørsmål om bruk av kunstig intelligens, og vi ser at over halvparten av våre kandidater bruker KI i jobbsammenheng, skriver NTNU-rektoren.

Et gjennomgående funn i rapporten er at kandidatene ønsker mer praktisk trening med KI-verktøy i løpet av studiene. Mange av de som i dag jobber aktivt med KI, særlig innen teknologiske fag, opplever at de i stor grad har måttet lære seg ferdighetene på egen hånd eller gjennom arbeidsgiver.

Styremøte

Mange nye fjes når NTNU-styret samles for høsten

Seks av ti er innom bærekraft

Bærekraft har fått en stadig tydeligere posisjon i norsk arbeidsliv. Hele 58 prosent i NTNUs kandidatundersøkelse oppgir at de i noen grad eller mer arbeider med bærekraft i jobben.

Også her er forskjellene store mellom fagområdene. Teknologikandidater, lærere og ph.d.-utdannede rapporterer høyest grad av bærekraftsarbeid, mens helse- og sosialfag ligger lavt, med mange kandidater som svarer at bærekraft i liten grad inngår i hverdagen.

Blant de som vurderer sin kompetanse på området, oppgir kandidater fra teknologi og lærerutdanning at de står sterkest. Samtidig etterlyser en betydelig andel mer kunnskap om bærekraft fra studietiden, noe som samsvarer med tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som krever at nyutdannede kan bidra til grønne løsninger.

Tor Grande peker i forordet på at resultatene er tydelige signaler til universitetet.

— Mange peker på behov for tettere kontakt med arbeidslivet gjennom studietiden. Dette er tilbakemeldinger som vi må ta på alvor og jobbe for å bedre, skriver han.

Konkurransefortrinn

Rapporten gir et tydelig bilde av at KI og bærekraft er kjerneområder i det nye arbeidslivet. Kandidater som vurderer at de har kompetanse på disse feltene, er også blant de som oppgir høyest tilfredshet med egen jobbsituasjon.

Flere trekker fram at KI-ferdigheter gir en fordel i arbeidsmarkedet, særlig i bransjer som er sterkt preget av digitalisering. Samtidig fremstår bærekraftskompetanse som stadig viktigere i offentlige stillinger, lærerutdanninger og teknologiyrker.

For NTNU betyr dette at universitetet i økende grad må tilpasse utdanningene for å ruste studentene til et arbeidsliv der KI og bærekraft ikke er tillegg, men sentrale rammer for virksomheten.

Rapporten gjør det klart at NTNU ikke bare utdanner kandidater til arbeidslivet, men også bidrar til regional utvikling, særlig i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

Men funnene om KI, bærekraft og lønnsforskjeller peker på at universitetet må ta en mer aktiv rolle i å forberede studentene på de store samfunnsutfordringene.

— Innsikten fra denne rapporten skal brukes aktivt videre i vårt arbeid med utdanningskvalitet, skriver Tor Grande i forordet til rapporten.

KANDIDATUNDERSØKELSEn

Studenter er overrasket over tøff overgang