Når forskere gjør dette, stoler folk mer på forskningen 

Det viser resultater fra en pågående studie fra forskere ved Institutt for samfunnsforskning, som ble presentert på et frokostseminar nylig. 

I to ulike eksperimenter ble snaut 6000 respondenter presentert for fiktive nyhetsartikler om forskningsfunn fra to oppdiktede studier. I eksperimentet ble det fremstilt som at artiklene hadde vært publisert i Dagbladet eller forskning.no.

Forskerne ville finne ut hvilken betydning det hadde at forskerne bak studiene, som uttalte seg i nyhetsartiklene, kommuniserte usikkerhet om funnene og begrensninger i studiene, at de ikke «oversolgte» funnene og vektla at det her trengs mer forskning.

Den ene studien handlet om et kontroversielt tema: vindmølleutbyggings påvirkning på fugleliv.

Den andre var om et mindre kontroversielt tema, nemlig effekten av en bestemt søvnbehandling.

Respondentene fikk forskjellige varianter av nyhetsartiklene, der forskeren enten tok forbehold om usikkerhet, eller uttalte seg uten forbehold. 

For begge studiene fant de en positiv effekt av at forskeren tok forbehold om resultatene. Når forskeren bak studien uttrykte dette i artiklene, sa leserne at de oppfattet studien som av høyere kvalitet og mer ærlig og troverdig.

— Må bekreftes av andre studier 

I søvnstudien, som handlet om en fire dagers behandling mot søvnproblemer, sa forskeren i én versjon av artikkelen: «Det er oppmuntrende at så mange sov bedre, men studien er nokså liten og må bekreftes av andre studier før vi kan si noe om behandlingen har noen effekt».

Leserne vurderte altså studien som bedre når forskeren sa dette, enn når hen var mer bombastisk og sa: «Det er oppsiktsvekkende at så mange sov bedre. Dette er et gjennombrudd i behandlingen av søvnproblemer.»

Det samme fant de i vindmøllestudien.

I folks øyne var studien bedre når forskeren understreket at selv om resultatene gir verdifull kunnskap, «må vi likevel huske på at det er store lokale variasjoner som må kartlegges nøye», enn når forskeren sa at «Dette bør være pensum der man vurderer å bygge ut vindkraft», eller når ingen kommentar om hvor sikre funnene er ble gitt. 

– Så i begge tilfellene, når man tar forbeholdet om at studiene ikke gir noe endelig svar, vurderer folk dem som sterkere, sier ISF-forsker Dag Wollebæk.

Her kan du lese forskernes metodenotat, som har mer informasjon om eksperimentene.

Likte best det som bekreftet eget syn

Både nyhetsartiklene og forskningsfunnene var fiktive, og dette ble deltakerne informert om. De ble presentert for en kort tekst på 150 ord som ble vist på skjermen inne i undersøkelsen, og svarte på spørsmål i et nettskjema.  

I forbindelse vindmøllestudien spurte de respondentene først om de var for eller mot vindmølleutbygging. 

Det var tilfeldig om forsøkspersonene fikk se en studie som viste at vindmølleutbygging hadde stor eller liten effekt på fuglelivet.

Kanskje ikke så overraskende likte folk best den forskningen som konkluderte i overensstemmelse med egne oppfatninger. 

For eksempel vurderte de som i utgangspunktet var positive til vindmølleutbyggingen, studien som viste liten effekt på fuglelivet mest positivt.

Men da forskerne som uttalte seg tok forbehold om usikkerhet, krympet denne forskjellen.

Åpenhet om usikkerhet hadde størst effekt på dem som i utgangspunktet var uenige i konklusjonen.

– Det vi kan antyde ut fra disse to eksperimentene, er at for det første skal man ikke være så redd for å ta forbehold. Det andre er at det å ta forbehold kan gjøre at folk lytter til studien, uten å avfeie den med en gang fordi man er uenig med konklusjonen, sier Wollebæk.

publisering

Titusenvis av artikler er skrevet av redaktørene selv: — Uredelighet

Å ikke være bastant 

Han viser til at når man kommer over informasjon som motsier det man tror fra før, er det minst kognitivt krevende å avvise informasjonen som upålitelig. Det er mer krevende å reorientere oppfatningene sine.

Men når forskerne tar forbehold, dempes denne tendensen.

– Implikasjonen av dette kan være at når tilliten til forskning er under press, kan den intuitive reaksjonen være at «da skal vi i hvert fall ikke vise noen usikkerhet, men være bastante og ikke tvile». Kanskje er den intuisjonen feil, sier Wollebæk.

Audun Fladmoe, den andre forfatteren bak studien, nevner at helsemyndighetene under pandemien også var veldig opptatt av å kommunisere usikkerhet. 

– I kommunikasjonsfaget har man vært opptatt av dette. Helsemyndighetene sa ting som: «Dette er det vi vet, og vi vet ikke mer», litt basert på erfaringer fra svineinfluensaen, der de ble oppfattet å være for entydige.

– Hvis du er skråsikker, risikerer du backlash på to fronter. Det ene er, som under pandemien, at prognosene plutselig kan endre seg. Du har vært skråsikker, og så sier folk at da kan man ikke stole på noe av det du sier, sier Wollebæk.

 Han legger til:

– Det andre er at hvis forskerne ikke tar disse forbeholdene selv, så henter kanskje mediene, som naturlig er på jakt etter konfliktstoff, inn en annen forsker som påpeker mangler eller begrensninger ved studien. 

Debatt ● Egil Kristensen

Det er ingen grunn til begeistring for forskningsarbeid som forklares på ti sekunder

En ekstern forsker sa det samme 

I en variant av eksperimentet gjorde de nettopp dét. De fikk en ekstern forsker til å komme med utsagnet om at søvnstudien er nokså liten og må bekreftes av andre studier.

Da oppfattet leserne den som mindre troverdig og av lavere kvalitet enn når det nøyaktig samme forbeholdet ble kommunisert av den involverte forskeren.

– Så hvis du tar forbeholdene selv, så vurderes studien høyere. Men hvis det kommer en utenfra og sier det samme, så vurderes den lavere. Kanskje fordi det da blir oppfattet som en duell: «Ok, hvorfor har han ikke fortalt dette selv?», sier Wollebæk.

 – Folk er kompetente lesere av forskning 

De konstaterer at forsøkspersonene var oppvakte. I artikkelen om søvnstudien hadde de for eksempel en variant med en randomisert og kontrollert studie, og en annen der den var basert på selvrapporterte mål. Den randomiserte og kontrollerte studien ble vurdert å ha høyere kvalitet.

 – Det er en ganske subtil forskjell, men det klarer folk å oppfatte når de vurderer studiene. Folk oppfatter små nyanser i metodeforskjeller. Det er veldig oppløftende. Folk er kompetente lesere av forskning, sier Wollebæk.

 Hvem som finansierte studiene, hadde også betydning. Folk vurderte søvnstudien som bedre hvis den var finansiert av Forskningsrådet enn av Søvnskolen AS. Vindmøllestudien ble vurdert som bedre hvis den var finansiert av Forskningsrådet, framfor utbyggere eller en naturvernorganisasjon.

Wollebæk kommer med en presisering:

– Og for å være tro mot funnene våre, må vi ta forbehold om at dette bare er to eksperimenter som gir interessant informasjon, men at resultatene ikke nødvendigvis er gyldige i alle sammenhenger.

Khrono skrev forrige uke om flere funn fra dette forskningsprosjektet om tillit til forskning. 

Tallene viser blant annet at blant fem undersøkte forskningsfelt, hadde kjønnsforskning lavest tillit, mens tilliten til forskning på fornybar energi har falt mest. 

Forskning

Synkende tillit til dette forsknings­feltet: «Kjøpt og betalt, ikke tro på ham»