Synkende tillit til dette forsknings­feltet: «Kjøpt og betalt, ikke tro på ham» 

NTNU-professor i kraftsystemer, Magnus Korpås, har skrevet innlegg om for eksempel at Norge trenger mer fornybar energi, og at sol- og vindkraft er helt avgjørende i et nullutslippssystem.

— Mye oftere enn tidligere får du høre: «Å ja, så du driver med vindmøller. Ja, da skal jeg fortelle deg en sak».

Av den grunn er han ikke på sosiale medier, men får gjenfortalt hva folk skriver:

— Det er typisk: «Korpås er kjøpt og betalt, ikke tro på ham.» Debatten er gjennomsyret av forsøk på å svekke tilliten til dem som forsker på energi og klima, og dem som støtter fornybar energi og klimatiltak, sier han.

Tilliten til forskning er høy 

Forskningsrådet har siden 2019 jevnlig målt tilliten til forskning i den norske befolkningen gjennom spørreundersøkelser. 

I et pågående forskningsprosjekt har Institutt for samfunnsforskning (ISF)  sammenstilt og analysert disse dataene for å undersøke trender rundt tillit, og hvordan dette varierer mellom ulike grupper i befolkningen.

Analysene viser at den overordnede tilliten til forskning er høy.

Estimatene tilsier at 77 prosent i desember 2024 hadde ganske eller svært stor tillit til forskning, og bare fem prosent ganske eller svært liten tillit.

I estimatene er det justert for kjønn, alder, utdanning og undersøkelsesdesign, slik at utvalgene i hver enkelt undersøkelse blir så like som mulig.

Men tilliten varierer også mellom forskningsfelt og henger sammen med folks politiske ståsted.

Blant annet henger lav tillit til forskning sammen med skepsis til eliter.

På et frokostmøte fredag presenterte ISF og Forskningsrådet ferske analyser av nordmenns tillit til forskning de siste årene.

forskningstillit

Internasjonale tall: Høy tillit til forskere

Lavere tillit til fornybar energi 

Av de fem undersøkte forskningsområdene er det ett felt som skiller seg ut ved at tilliten går markant tilbake.

Dette er forskning på fornybar energi.

I februar 2022 estimerer forskerne at 63 prosent hadde ganske eller svært stor tillit til forskning på dette feltet. I desember 2024 hadde dette sunket til 46 prosent. Andelen som hadde ganske eller svært liten tillit, hadde doblet seg til 16 prosent.

Forskerne kobler dette til den politiske debatten vi har hatt om energipolitikk, strømpriser, kraftkabler til utlandet og vindmølleutbygging de siste årene.

Strømprisene nådde rekordhøye nivåer i 2022.

— Det er akkurat i den perioden det ble politisert at det faller, og det faller mer enn andre felt, sier ISF-forsker Audun Fladmoe.

— Det ble høyaktuelt politisk på en måte det ikke var før 2022, med diskusjoner om vindmøller og strømpriser. Man tar nok mer stilling til spørsmålet fordi det er høyt på den politiske dagsorden, sier ISF-forsker Dag Wollebæk.

I begynnelsen av perioden ble forskning på fornybar energi i større grad oppfattet som en slags nøytral naturvitenskap, mens den mot slutten av perioden er blitt et mer betent politisk tema, tror forskerne.

Her ser du utviklingen for tillit til forskning og forskere generelt og for forskningsfeltene helse, fornybar energi, klimaendringer, skole/utdanning og kjønn/likestilling:

— Jeg ble advart

Professor Magnus Korpås sier at tonen har blitt skarpere.

— Jeg opplever at tilliten til oss som jobber med fornybar energi har gått ned. Det startet med vindkraftdebatten rundt Frøya, fortsatte med strømkrisen, utenlandskabler og Fosen-saken etter det, sier han.

I Frøya-saken skrev han et utkast til et leserinnlegg som han viste til NTNUs kommunikasjonsavdeling.

— Jeg ble advart: De sa det var bra skrevet, men du må være klar over hvilket bål du fyrer opp hvis du sender et så positivt innlegg om vindkraft på land. Da må du regne med ubehagelige tilbakemeldinger, så tenk over det før du gjør det. Da valgte jeg å moderere meg: Selvsensur, altså, sier han. 

Kjønnsforskning har lavest tillit 

Undersøkelsene måler tillit til fem utvalgte forskningsfelt, og dekker derfor ikke all forskning.

Av de fem forskningsfeltene kom forskning på kjønn og likestilling dårligst ut. 

Bare 41 prosent sa i desember 2024 at de hadde ganske stor tillit til forskningen. 70 prosent sa det samme om helseforskning.

— Kjønnsforskning har uten tvil vært politisk kontroversielt i en del år, etter Hjernevask-debatten og de senere års diskusjon om kjønnsidentitet og politisering av dette, hvor det har blitt en sentral front i kulturkrigen, sier Dag Wollebæk.

Med Hjernevask-debatten sikter han til Harald Eias dokumentarserie om arv og miljø fra 2010, der blant annet kjønnsforskere fikk gjennomgå.

Kjønnsforskning er også et felt folk vet mindre om, i mindre grad må forholde seg til, og som kan framstå som mindre «robust» enn de naturvitenskapelige fagene, sier han.

— Alle må forholde seg til helseforskning, det må man ikke med kjønnsforskning. Det er lettere å gjøre seg opp en mening og se den umiddelbare nytten av helseforskning, sier han.

Tilliten økte under pandemien 

Tallene viser at tilliten til forskning generelt steg under pandemien, deretter sank den til omtrent nivået rundt før pandemien.

Dette er et kjent fenomen. I kriser samler folk seg ofte om institusjoner når de oppleves som nyttige og handlekraftige, særlig da vaksinene kom, men går tilbake til normalen når livet går tilbake til normalen.

Men for fornybar energi er tilliten altså lavere enn før pandemien.

Klima

Universitetene vil redde klimaet. Samtidig strømmer pengene inn fra oljeselskapene

To grupper skiller seg ut 

Forskerne har også analysert hvem som har lav tillit til forskning.

Det er to grupper som har endret seg mest når det gjelder tillit. Det er de som ikke stemmer ved valg, og de som stemmer på små politiske partier som ikke er representert på Stortinget. 

Disse gruppene er naturlig nok mangfoldige, men begge gruppene kjennetegnes av at de har generelt lav tillit til institusjoner, til mediene og til politikerne. De som stemmer på partier som ikke er representert på Stortinget, har ofte politiske holdninger som ligner på velgerne til Fremskrittspartiet.

— Og det er disse som også mister mest tillit til forskning, disse som er i periferien av det politiske landskapet og er minst representert, sier Dag Wollebæk.

— Det kan være uttrykk for at det er en gruppe av befolkningen som blir mer fremmedgjort, og at forskere blir en del av et større narrativ om eliter, og oppleves som fjernt fra de fleste.

Sp-velgere mer skeptiske 

Et annet funn er at Senterpartiets velgere, som i 2019 lå omtrent på snittet når det gjaldt tillit til forskning, har mistet tillit.

— Undersøkelser har også vist at de er eliteskeptiske. Men de har i denne perioden trappet opp en anti-ekspertretorikk, om ekspertene i Oslo og så videre, sier Wollebæk.

Sp hadde også forskningsministeren i Ap/Sp-regjeringen.

Forskerne understreker at endringene ikke er dramatiske. Innenfor alle forskningsfeltene er andelen med høy tillit høyere enn andelen med lav tillit.

— Internasjonalt er det en dreining mot anti-establishment i politikken. Vi påvirkes av politiske strømninger i andre land, hvor eliteskepsis er en sentral del av den politiske retorikken, og hvor forskere oppfattes som en del av en elite og fjernt fra folks egentlige behov. Så det er nærliggende å tolke disse trekkene i den konteksten. Dette skjer også i en turbulent periode. Men det vi ser, er ikke dramatisk, sier Wollebæk.

Energiforsker Magnus Korpås gjenkjenner antisystem-holdninger fra vindkraftdebatter.

— Det er sånn «ikke tro på systemet, politikerne, Statnett, NVE eller forskere, de er ute etter å lure deg». Der har de veldig høye stemmer, sier han.

rapport

Over halvparten av klimaforskerne har blitt hetset og trakassert