LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
språk
Ny undersøkelse: Svenske studenter vil ha svensk fagspråk
Tre av fire svenske studenter foretrekker sitt eget morsmål framfor engelsk som pensums- og undervisningsspråk, viser ny undersøkelse.
Publisert
Forpliktelsene til å bruke eget morsmål som fagspråk har lenge vært dyptsittende i den akademiske ryggraden. Men en stadig større internasjonalisering har ført til at i mindre land — som de skandinaviske — har de lokale språkene nærmet seg en status som truet art. Og med da særlig engelsk som den største trusselen.
— Domenetap for norsk fagspråk er en av de største utfordringene i vår tid, sa dekan Camilla Brautaset ved Universitetet i Bergen da hun åpnet Senter for norsk fagspråk i oktober.
Tar stadig mer plass
Nå viser en fersk undersøkelse fra Sverige at en overveldende majoritet av studentene der ønsker en annen utvikling. Mellom 70 og 92 prosent svarer at de foretrekker svensk framfor engelsk eller andre språk som pensums- og undervisningsspråk.
Undersøkelsen er gjennomført på en rekke svenske studiesteder med et representativt utvalg studenter, og det er Chalmers tekniska högskola i Göteborg, Göteborgs universitet og Språkrådet som står bak den.
Men ønsket om en solid, akademisk plattform på morsmålet harmonerer ikke like mye med virkeligheten, sier professor Hans Malmström ved Chalmers, som har ledet arbeidet med undersøkelsen.
— Bruken av engelsk er økende, uansett hvilken del av svensk høyere utdanning vi ser på. Det gjelder på bachelornivå, masternivå, både kurs og studieprogrammer — og trolig også pensum. Engelsk tar stadig mer plass, sier han.
De siste tallene som kom fra Universitets- og høgskolerådet i Sverige i slutten av november, bekrefter dette, sier han.
— De siste to årene har andelen undervisning på engelsk fortsatt å øke, særlig i fag der nivået allerede var høyt, og spesielt på masternivå. Endringene er ikke nødvendigvis dramatiske fra år til år, men trendlinjen er veldig tydelig. Vi vet også at rundt 30 prosent av pensum i svenskspråklige emner på bachelornivå er på engelsk — og langt mer i enkelte fag. Så det er en alvorlig utvikling, sier Malmström.
Gir best læring
Samtidig gir det ham håp at studentenes egne ønsker går motsatt vei.
— I vår undersøkelse går det klart fram at studenter foretrekker svensk framfor engelsk eller andre språk, uavhengig av undervisningsaktivitet.
Det samme mønsteret finner vi når vi deler studentene inn i undergrupper: kvinner og menn, studenter innen pedagogikk, humaniora, teknologi. Trenden er den samme — et flertall foretrekker svensk.
Samtidig finnes det systematiske variasjoner mellom gruppene, sier Malmström.
— Det var for eksempel forventet at studenter innen teknologi og naturvitenskap ville være mer positive til engelsk. Men også der er det et flertall som foretrekker svensk. Det synes jeg er interessant, og et viktig poeng for oss som arbeider med språkpolitikk i høyere utdanning.
— Har studentene alltid ment dette, eller er det et motsvar mot den økende dominansen av engelsk?
— Det kan vi egentlig ikke si sikkert, fordi vi ikke har tilsvarende studier over tid. Men en rimelig tolkning er at dette først og fremst handler om læring. Å forstå komplekse tekster, formulere resonnementer og vise kunnskap er for de fleste enklere på førstespråket. Læring skjer best på det språket man behersker best. Selv om studenter i Norden generelt er svært gode i engelsk, innebærer undervisning på engelsk ofte større tidsbruk og høyere kognitiv belastning. Dette er også godt dokumentert i annen forskning, sier Malmström.
Politisk kraft?
Hans Malmström er opptatt av at undersøkelsen ikke er en kritikk av engelskspråklig undervisning eller pensum.
— Denne studien er ikke en kritikk av engelsk. Studentenes svar skal ikke tolkes som et nei til engelsk, men som et ja til svensk. Det handler ikke om å velge bort engelsk, men om å velge språk med større bevissthet.
Engelsk spiller en viktig rolle, og må fortsatt gjøre det, mener han.
— Uten engelsk kan vi ikke med troverdighet hevde at høyere utdanning er internasjonalisert. Men våre resultater viser at svenskens rolle må tas langt mer på alvor — ikke minst fordi studentene selv etterspør det.
— Men en ting er at studenter i hopetall sier at de vil ha undervisning på svensk. Noe annet er hvilken praktisk betydning det har. Hvilken politisk gjennomslagskraft har en slik undersøkelse?
— Det gjenstår å se. Jeg håper at forskning som dette kan bidra til den politiske debatten. Spørsmålene diskuteres allerede i utdanningsdepartementet. Regjeringen har blant annet gitt SCB og Universitetskanslersämbetet i oppdrag å kartlegge studentenes leseferdigheter.
— Gjennom denne undersøkelsen og gjennom andre erfaringer med studenter vet vi nå at studenter vil gi mer rom for svensk i høyere utdanning. Dette sender viktige signaler til politiske myndigheter om at det kan være behov for sterkere styring for å sikre kvalitet i læringen over tid, sier Hans Malmström.