Advarer mot stadig mindre norsk i undervisningen

I universitets- og høyskoleloven som trådte i kraft 1. august 2024 slås det fast at undervisningsspråket ved norske universiteter og høgskoler skal være norsk eller samisk.

Tall fra Språkrådets «Språkstatus 2025» viser at 83 prosent av emnene på bachelornivå ble undervist på norsk i 2023, sammenlignet med 93 prosent i 2014. Nedgangen i norsk er størst innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, men det er også en markant nedgang for samfunnsfag og juridiske fag, ifølge rapporten.

Samtidig viser Forleggerforeningens bransjestatistikk for 2024 at forlagenes salg av lærebøker til høyere utdanning gikk ned med 16 prosent fra 2023 til 2024. På tre år er nedgangen på 36 prosent.

— Hvis den forskningsbaserte kunnskapen skal nå ut i samfunnet og i det åpne offentlige ordskiftet, trengs et norsk fagspråk, understreket Språkrådets direktør Åse Wetås under debatten «Hva skal til for å sikre og utvikle norsk fagspråk» under Arendalsuka.

I strid med loven

Der presenterte Wetås tallene som viser at 17 prosent av bachelorstudentene ikke får undervisning på norsk, til tross for lovkravet. Hun påpekte at veldig mye av ansvaret for å utvikle det norske fagspråket ligger hos fagmiljøene ved universiteter og høgskoler.

— Universitetene må ha høy tillit og lever av å være attraktive for studentene. Så det er klart at hvis det er noen universiteter som ikke fyller lovens krav og ikke tilbyr undervisningsemner på norsk, så kan det være at gløgge, oppmerksomme studenter som vet at de tilegner seg faget sitt bedre på norsk, heller velger et annet universitet, sa hun under debatten.

norsk fagspråk

Vil at universiteter og høg­skoler må forpliktes til å velge norsk pensum

Usikre tall

Overfor Khrono understreker Wetås at tallene som viser andel emner som undervises på norsk, er usikre. Tallene er tatt fra DBHs statistikk over registrert undervisningsspråk 2014—2023. 

— Det er ikke klare kriterier for hva som skal til for at et språk regnes som undervisningsspråk på et emne. Det er ofte det skjer språkskifter ved kursstart, for eksempel dersom det møter opp studenter som ikke kan norsk, og det har i perioden Språkstatus 2025 ser på, ikke vært obligatorisk å registrere undervisningsspråk i emnedatabasen. Disse tallene er likevel den beste styringsinformasjonen både sektoren selv og vi har på området, sier hun.

Mens andelen norske emner på bachelornivå var på 83 prosent i 2023, er andelen norsk langt lavere på masternivå. I 2023 var den på 58 prosent, ned fra 65 prosent i 2014, ifølge statistikken.

Skal telle opp

Rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo (UiO) erkjente at de mangler oversikt over andel undervisning på norsk.

— Vi skal ta og telle opp, så vi kan få mer presis og god kjeft neste gang, sa hun.

For UiO er det et vanskelig dilemma å skulle balansere norsk og engelsk.

— Vi har en forskningsfront som i mange fag befinner seg nesten utelukkende på engelsk. Den har vi som mål å eksponere for studentene. Så har vi et annet mål om å bevare norsk fagspråk og det er et dilemma for oss, sa hun.

UiO-rektoren viste til at alle norske fagbøker kjøpes inn av universitetets biblioteker og dermed er tilgjengelige for studentene.

— Jeg er ikke sikker på at man skal tilbake til den tiden da studentene ble tvunget til å bruke halvparten av matbudsjettet på å kjøpe svindyre bøker. Dette har forandret seg, sa hun.

Tannkrem inn i tuben

Styreleder i Universitets- og høgskolerådet, NTNU-rektor Tor Grande, viste til studentenes praksis med kun å lese sammendrag som de så bytter mellom seg, i stedet for å lese boken. De ser på Ted-talks og spør ChatGPT.

— Det er vanskelig å få tannkremen inn i tuben igjen, men vi må ta dette på alvor, det er en stor utfordring, sa Grande.

— Vi trenger norsk fagspråk for å kunne formidle kunnskap, noe som også er vektlagt i universitets- og høyskoleloven, sa han.

språk

Mer enn hvert fjerde emne undervises på engelsk: — Går greit, men blir ikke like bra som på norsk

Advarer mot artiklifisering

I stedet for bøker er det stadig flere artikler som fyller norske pensumlister, og svært mange på engelsk.

Styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), professor Marte Blikstad-Balas, påpekte at det i liten grad er meritterende å skrive lærebøker.

— Mange i fagmiljøene fraråder det, det kan fort bli et sidespor i karrieren. Jeg mener at man kan klare begge deler og det ligger også i universitetets mandat, sa hun.

Hun advarte mot det som kalles artiklifisering av akademia.

— Tekstene på engelsk for forskningsfronten er skrevet for en helt annen målgruppe enn bachelorstudenter. Mange av disse artiklene havner på pensumlister og har gjerne fragmentert og spisset kunnskap. For studentene vil det helt klart være en fordel med en bok, sa Blikstad-Balas.