Snart blir det «mini-bachelor» på videregående 

«Mini-bachelor» på videregående? Det er et av flere tiltak som er foreslått for å gjøre norske elever bedre rustet til høyere utdanning. 

Ordningen skal testes ut allerede i 2027, skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) på sine nettsider.

Direktoratet varslet nylig at de arbeider med å utvikle ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring, som skal sikre at elever lærer det de trenger for å være forberedt til høyere utdanning. «Sentrale begreper kan være studieteknikk, selvstendighet, akademisk lesing og skriving», skriver de på sine nettsider. 

– I dag defineres studieforberedthet kun gjennom kravene til gyldig vitnemål. Det finnes ingen klar beskrivelse for hva det vil si å være klar for høyere utdanning. Det ønsker vi å tydeliggjøre. For de som går studieforberedende på videregående, skal det som tilbys av innhold, i større grad bli relevant for videre studier, sier Erlend S. Granrud, utredningsleder for prosjektet, til Khrono. 

Debatt ● Steffen Handal

Ikke forberedt på studier

Mini-bachelor på videregående

Den såkalte «mini-bacheloren» skal være tilpasset videregående nivå. 

- I dag er det ingen egne fag i videregående hvor elevene har eksplisitte krav om å skrive lengre type arbeid, der de selv velger ut en problemstilling og skriver en større oppgave. Vi synes noe slikt er en veldig spennende idé, og vi tror det kan være et bra tiltak for å se om det gjør elevene bedre studieforberedt enn de er i dag, sier Granrud.

Ideen er fortsatt fersk og under utvikling, understreker han. Inspirasjonen stammer fra flere skoler som arbeider med Holbergprisen i skolen – en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen. Prosjektlederen sier at en mulighet kan være at elever bruker ett av sine valgfrie programfag i VG3 til å gjennomføre en slik oppgave. 

– Ved både å jobbe på måter og møte på problemstillinger som ligner mer på det som finnes i universitets- og høyskole-sektoren, vil elevene i større grad bli bedre forberedt til studier, sier han. 

generasjon z

Yt service og lær dem å studere. Slik bør du som underviser møte Gen Z

– Et sjokk

– Min første eksamen var nå i høst. Det var som et sjokk, sier Henrik Holen, som studerer internasjonale studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er ikke alene om å bli overrasket over hva som ventet på universitetet. I en undersøkelse utført i 2018, spurte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) studentene om videregående forbereder dem til høyere utdanning. Da svarte over 60 prosent at de ikke var tilstrekkelig forberedt på områder som kritisk tenkning, praktisk kunnskap, akademiske skriveferdigheter og tekstforståelse. 

– På en måte vil jeg si at jeg var klar, skyter medstudent Torstein Lie Hansen inn. Også han studerer internasjonale studier ved UiO.  

– Men det var jo en stor overgang, og jeg tror det er ganske individuelle forskjeller på hvor strukturert en personlig er, fortsetter han.

Hansen synes videregående forberedte ham godt faglig, men mangel på studiedisiplin, studieteknikk og ansvar for eget arbeid, gjorde at det hele kunne føles litt overveldende i starten. 

– Personlig følte jeg overhodet ikke at vi øvde noe særlig på studieteknikk under videregående. Det henger litt løst i lufta, og så må man liksom selv finne ut hva som funker og ikke.  

Holen tror en løsning kan være å integrere studieteknikk i alle fagene. 

– Om en sånn type opplæring vil inngås i læreplanen, blir man tvunget til å teste ulike måter å lære på, og dermed finne ut hva som funker for en selv. Kontra at det er helt opp til den enkelte å gidde å bruke tid på det.

Flere tiår uten reform

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) viser til flere årsaker til at myndighetene nå starter arbeidet med å bygge om videregående skole. 

– I dag har vi et komplisert regelverk som stjeler tid fra lærerne, og fellesfag er ikke i realiteten felles. Derfor har jeg gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å bygge om videregående, skriver Nordtun i en e-post til Khrono. 

Ministeren opplyser at arbeidet skal gjøres grundig, i flere faser, og at alle skal kunne få uttrykt sin mening underveis i arbeidet. 

Udir skriver på sine nettsider at de åpner for innspill våren 2026. Utredningen har en lang tidshorisont, da ny struktur og nytt innhold tidligst vil iverksettes i 2030.

språkbruk

Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet

30 år uten store endringer

En delrapport fra Nifu, publisert rett før jul, viser at den norske opplæringsloven gir færre tydelige føringer for studieforberedende utdanning enn lovverket i både Danmark og Sverige. 

I tillegg til dette, er det over 30 år siden det ble gjort større endringer i videregående skole. Fellesfagene har ligget fast siden 1970-tallet.

Ifølge Nordtun er innholdet blitt fornyet flere ganger, men oppbyggingen er uoversiktlig, vanskelig og rigid. 

I Udirs nye utredning skal hele fag- og timefordelingen i studieforberedende utdanningsprogrammer gjennomgås. Det vil si alt innhold i fagene, samt hvor mange timer eleven har gjennomført og bestått for å få et gyldig vitnemål.

Vurderingen av en slik gjennomgang kan føre til muligheter for tidligere fordypning, økt valgfrihet og mer programfag. Ifølge Udir skal det studieforberedende innholdet gi elevene et godt grunnlag for høyere utdanning. Endringene vil ikke bare påvirke elevene, men også lærernes arbeidsdag på videregående. 

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) skal bidra med ny og oppdatert kunnskap til Udirs evalueringsarbeid.