Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet

— Det betyr noe at vi kaller oss universitet og er klar over at det er et skille mellom skoler og universitetet, sier professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. 

Nylig spurte han på Facebook:

«Er det bare der jeg jobber hvor studentene (elevene) sier at de skal på skolen fremfor på universitetet, at de har timeplaner og lekser, møter lærere fremfor professorer, hvor de har undervisning i klasserom fremfor auditorium?»

 Svarene han fikk tilbake fra akademikere var at dette skjer ved mange universiteter. 

universitetsstatus

Reagerer på nye regler. — Poenget med universitets­betegnelsen forsvinner

Kaller OsloMet for en skole

Bekymringa er ikke ny. Da Khrono tok et raskt google-søk, finner vi at dette er diskutert flere ganger de siste 15 årene. Et ytterligere raskt søk viser at universiteter bruker begreper som klasser og klasserom på nettsidene i sin informasjon til studentene. 

OsloMet gikk fra å være høgskole til å bli universitet i 2018.

— Siden da har noen av mine kolleger og jeg stusset over at studentene snakker om OsloMet som en skole, sier Mamelund. 

Han understreker at han ikke selv underviser studenter, men møter dem ved veiledning, når han har gjesteforelesninger og når han følger opp forskningen til master- og doktorgradsstudenter. 

— Selv kommer jeg fra disiplinspesifikke utdanninger på 1980- og 1990-tallet. Da ville vi ikke funnet på å snakke om skole, lærer, om elever som går i samme klasse, om undervisning i klasserommet og om å følge timeplanen. Vi ville snakket om universiteter, professorer, forelesning i auditorier, kollokvier i seminarrom, studievenner og pensum. 

Studenthistorie mellom to permar

Det siste opprøret er historie. — Vanskelegare for studentane å få gjennomslag

— Underlig

— Hvorfor er det viktig å bruke ord som for eksempel universitet framfor skole?

— En skole tilbyr undervisning og driver ikke forskning og forskningsbasert undervisning. Det er det som skiller skole og universitetet. Det er viktig at dette kommer inn i vår språkbruk. Det betyr noe. Vi må vise at vi er stolte over at vi ble et universitet, da må vi endre måten vi snakker om det på. Forskning på et universitet har andre konnotasjoner, en annen kultur og en annen historie som bør bli gjenspeilt i de ordene vi bruker. 

Studentparlamentet på OsloMet bruker klassetillitsvalgt og klasse når de henvender seg til studenter på hjemmesiden til universitetet. Dette er Mamelund skeptisk til. 

— Det er underlig for meg at de bruker slike ord. For meg kan det se ut som at OsloMet sentralt også bidrar til denne språkbruken. OsloMet må være bevisst på at vi ikke er en gammel høgskole med et universitetsnavn, det handler også om hvordan vi som universitet prater om oss selv, sier Svenn-Erik Mamelund.

— Ikke begrepspoliti

Silje Fekjær er prorektor for utdanning ved OsloMet. Hun forklarer bruken av klassetillitsvalgt slik:

— Jeg bruker selv alltid studenter og universitet, men det er noen områder hvor jeg ikke finner bedre ord. Disse er tillitsvalgte tett på mindre studentgrupper, det er noe annet enn å være tillitsvalgt for et helt studieprogram, eller å være tillitsvalgt på et sentralt nivå. Hva kaller vi det da? Da har jeg adoptert Studentparlamentets begrep og bruker klasse.

— Studentparlamentet må ha begreper som studenter skjønner hva er, sier Fekjær. 

Prorektoren understreker at i all informasjon som kommer fra universitetet, bruker de ord som studenter og universitetet. 

— Dette er viktig for meg. Men det er ikke min jobb å være begrepspoliti og bestemme hva alle andre bør si. Ønsker man seg selvstendige studenter som står opp for seg selv, er det viktig å møte dem på det i hverdagen i stedet for å pirke på ord. 

Silje Fekjær studerte for 30 år siden. Også da var det mange studenter som sa elever, så dette har vært et fenomen både på profesjonsutdanninger og på disiplinutdanninger, mener hun. 

generasjon z

Yt service og lær dem å studere. Slik bør du som underviser møte Gen Z

— Må skjønne hva det betyr

Studenparlamentets leder Victoria Skogsletten Dalen sier de har reflektert over bruken av ordet klasse og bruker det i mangel av et bedre ord. Siden de har tillitsvalgte på flere nivåer, for eksempel emnetillitsvalgte, må de presisere at det er tillitsvalgte i klassen det handler om. 

— Det gir mest mening for studentene og det er viktig at de skjønner hva det betyr. Da har vi landet på klassetillitsvalgt. Vi skulle ønsket oss et bedre ord, vi også, men det har fungert bra. Dessuten har mange studier klasseliknende strukturer som studentene er kjent med fra videregående med om lag 30 personer. 

Også Dalen understreker at skole og elev er ord de ikke bruker. 

— Når studenter sier disse ordene, retter vi innimellom på dem. Ofte går det seg til etter hvert. 

Studentlederen peker også på at det er mange studenter med minoritetsbakgrunn, som ikke har norsk som morsmål. 

— De sier skole siden det er et ord de har brukt mye før. Det går helt fint og vi skjønner hva de mener. Vi er heller ikke begrepspoliti, og ikke veldig nøye på dette, men universitetet og studenter bruker vi. 

— Studenter gjør seg forstått, de. De lærer seg etter hvert å bruke de rette ordene og venner seg til å gå fra elev til student, sier Dalen. 

Ung 2024

Unge er mer bekymret enn før — bare 11 prosent er optimister

Utdanningspolitikkens skyld

I fjor kom boka Pamper og opprørere. Den norske studentbevegelsens historie. Forfatter Åsmund Borgen Gjerde holdt i mars et foredrag ved Universitetet i Bergen med tittelen: «Skal du på skolen i dag». Fra student til elev, fra universitet til skole?

Gjerde, som i dag arbeider som postdoktor i kulturvitenskap, stiller et motspørsmål når Khrono intervjuer ham. 

— Hvorfor skal studenter kalle seg noe annet enn elever? Fram til 1960-70-tallet var det veldig få som gikk videre til studier og studenter utgjorde en elite. Da var de veldig opptatt av å bevare elitestatusen og ville aldri finne på å kalle seg elever. 

Den gangen var det bare de som studerte ved universiteter og vitenskapelige høgskoler som fikk kalle seg studenter, forteller han.

— De var opptatt av å vokte tittelen student for å tilhøre eliten. Det å gå på lærerhøgskolen og sykepleiehøgskolen var ikke fint nok til at de fikk kalle seg studenter. 

Fra rundt 1970 ble studentene mindre elitistiske, men de så fortsatt på det å være student som noe helt annet enn å være elev. Det handlet om dannelse og kritisk tenkning, ifølge Gjerde.

Det skjedde også noe da den omstridte «Kvalitetsreformen» trådte i kraft fra studieåret 2003/2004, mener han.

— Da jeg begynte å studere tidlig på 2000-tallet, hendte det at folk brukte ordene elev og skole. Kvalitetsreformen spilte en viktig rolle. Den gjorde undervisninga likere den videregående skolen.

høyere utdanning

Flere får A, og færre stryker. Samtidig er det faglige nivået lavere enn før: ­— Reelt bekymret

— Mye nostalgi

Men det handler også om en mer generell endring, sier Gjerde.

— Universitetsutdanning har kommet til å handle mindre om dannelse og kritisk tenkning, mer om å investere i seg selv og sin egen fremtid. Det er en utvikling man ikke kan klandre studentene for, men som er drevet frem av utdanningspolitikken og det politiske klimaet mer generelt

 — Når skillet ikke lenger er så sterkt, hvorfor opprettholde dette skillet da? spør han.

Gjerde gjentar at dette er noe utdanningspolitikken har støttet opp under. 

— Det å studere er en investering i seg selv og egen framtid. Jeg skjønner godt de som sier de skal på skolen og som kaller seg elever. Det å studere er ikke så annerledes enn å gå på videregående skole, mener Gjerde. 

— Hvordan bør undervisere forholde seg til studenters ordbruk?

— Jeg tror ikke det er så mye de kan gjøre med det. Det er mye nostalgi når det gjelder hvordan det var å være student tidligere, men man kommer ikke så langt med denne nostalgien. Det som skjer er en naturlig konsekvens av utdanningspolitikken og institusjonenes rolle generelt. Man får de studentene som utdanningspolitikken ber om, sier Åsmund Borgen Gjerde.