Yt service og lær dem å studere. Slik bør du som underviser møte Gen Z

— Vi har utviklet oss i retning av en raffinert videregående skole, spissformulerer dosent Asgeir Solstad ved Nord universitet. 

Det skorter ikke på advarsler om hvor dårlig det står til med Generasjon Z, de som er født i perioden 1997—2010. De er dårlige til å lese, strever med å konsentrere seg og møter ikke opp til undervisning. 

— Må få spesifikke oppgaver

«Understandig the Gen Z Student» er navnet på ei artikkelsamling utgitt av The Chronicle of Higher Education. Her forteller en rekke amerikanske undervisere hvilke problemer de støter på hos ei studentgruppe som er skrudd sammen helt annerledes enn da de selv var studenter. 

Men artikkelsamlinga gir også råd til undervisere om hvordan de kan komme disse studentene i møte. Khrono har sammenfattet ti av disse rådene, og har latt to erfarne og engasjerte undervisere kommentere dem. 

I mai holdt Asgeir Solstad og kollega Øystein Henriksen ei forelesning, der de med sosiologisk blikk analyserte Generasjon Z. Begge har vært sentrale i å bygge opp sosialarbeiderutdanningene ved universitetet og har hatt studenter både fra denne generasjonen og den foregående. De merker endringer i studentgruppa.

— Vi kan ikke ta for gitt lenger at studenter skjønner hva de skal gjøre i ei kollokviegruppe, vi må fortelle dem det. Vi må gi dem spesifikke oppgaver. Det nytter ikke å si at her er det ei problemstilling, den kan dere jobbe med, sier professor Henriksen. 

Mindre selvstendige, mer kreative

De to understreker at ikke alle passer inn i stereotypiene for Generasjon Z og at det også kan også være andre måter å forklare endringer blant studentene på enn generasjonsbåsene. 

Likevel, de intervjuede i artikkelsamlinga gir en dyster beskrivelse av Generasjon Z: De mangler nødvendig kunnskap når de starter å studere, vokabularet er svakt, de aner ikke hvordan de skal ta notater, jobber mindre selvstendig og arbeider ikke så mye med studiene som før. De deltar dessuten ikke aktivt i undervisninga.

Flere peker på pandemien som en viktig årsak til tingenes tilstand. Den rammet studentene knallhardt og psykiske problemer, ensomhet og bekymringer kom i kjølvannet. I tillegg er det dyrt å være student, de må ta opp lån og ha en jobb ved siden av for å få økonomien og husleia til å gå opp. 

Samtidig trekker de fram at Generasjon Z er inspirerende fordi de uttrykker følelser tydelig, søker det ekte, er kreative og vil utfordre autoritetene.

Debatt ● Egil Kristensen

Universitetet som velferdskontor

10 råd til underviserne

Så hvordan skal du som underviser møte Gen Z, når de kommer til campus til uka? Dette er ti av rådene som kommer fram i artikkelsamlinga til The Chronicle of Higher Education:

1. Endre undervisningsmetoder

Studenter har endret seg og det bør også undervisninga gjøre. Introduser mer spill og multimedia, lek og musikk. Velg metoder som engasjerer dem. Dette er ikke en generasjon det ikke er mulig å nå.

2. Forklar hvorfor de må lære noe

Generasjon Z vil vite hvorfor de trenger å lære noe. De søker mening og relevans. De lærer best når de vet at kunnskapen de tilegner seg betyr noe og når underviserne bryr seg om at de skal lykkes. De bryr seg ikke om undervisernes tittel og status. Det som er viktig for dem er at underviseren er oppriktig interessert i dem og en person de kan relatere seg til. 

3. Lær studentene å studere

Du som underviser må fortelle studentene at de jevnlig må delta i undervisninga. De må følge med og være aktive. Fortell dem hvor mye tid de trenger for å få gjort hjemmearbeidet eller øve til prøver. Still krav om å leverer oppgaver i tide og la forsinkelser få konsekvenser. Forklar logikken bak at mangelfull levering får konsekvenser. Gi råd om at de må stå imot digitale forstyrrelser. Det kan de gjøre ved å studere på et stille sted, slette forstyrrende app-er og legg mobilen et stykke unna der de sitter. 

4. Vær interessert i studentene dine

Lytt og vis interesse for dem. Hvordan hadde de det under pandemien? Be de dele sine erfaringer. For eksempel at det på grunn av tidspress er vanskelig å lese tre kapitler om natta. Når de merker at underviseren bryr seg, vil hjelpe og ønsker at de skal lykkes, blir de mer engasjerte og forplikter seg mer. Send dem en hyggelig velkomst-e-post før de starter og introduser dem for kursmaterialet.

5. Gjør studentene kjent med hverandre.

Det styrker læringsutbyttet at studentene kjenner hverandre. Mange undervisere merker at studentene ikke småprater og forholder seg til hverandre i undervisninga sammenliknet med tidligere. La alle lære hverandres navn og arranger gruppearbeid.

6. Respekter prioriteringer

Mange studenter har forpliktelser. De må jobbe i tillegg til å studere og noen må ta vare på familien. Andre igjen strever med mentale problemer. Forstå hva deres sosiale bakgrunn er. Er de for eksempel den første generasjonen som studerer? Vær fleksibel og bevisst på at det arbeidet du tildeler studentene, konkurrer med alle de andre forpliktelsene studentene har. 

7. Anerkjenn at studenter strever

Pandemien rammet dem hardt. De ble redde, triste og utbrente. Dette førte til at mange ikke møter opp på campus og engasjerer seg. Underviser må sette deres grunnleggende behov først. De må få nok søvn, spise sunt, trene og engasjere seg sosialt. Aksepter de følelsene og behovene de har. 

8. Ta vare på helsa

De må ta vare på seg selv fysisk og psykisk skal de lykkes som studenter. Minn studentene på hvilken hjelp som finnes på campus og hjelp dem hvis de ber om råd fra deg.

9. Bruk rollespill mot prestasjonspress

Mange studenter er konstant bekymret for hvordan de framstår og presterer, noe som er psykisk belastende. En løsning kan være rollespill, der studentene tar for seg historiske hendelser. De kan utforske hva som skjedde og for eksempel debattere tematikk som samfunnsengasjement, moral og demokratisk lederskap. Det at de kan være en annen person enn seg selv, er frigjørende og gjør det lettere for dem å engasjere seg og mene noe.

10. Gi håp

Studenter tar opp studielån og arbeider for å få råd til å studere. Det gjør de med håp om at ei utdanning vil bidra til å endre livene deres og kanskje til og med endre verden. Men mange strever i dag med å finne dette håpet. De vender seg innover, blir uengasjerte og frakoblet. Underviserne anbefales derfor å bruke de undervisningsmetodene som vi vet gir god læring (bestepraksis) og gjøre studentene oppmerksomme på alle de velferdstjeneste som finnes på campus. Mer sosial omgang vil også gi større håp og dermed mer engasjement. 

Debatt ● Mari Langmyr

Vi risikerer å få en generasjon studenter uten evne til å møtes ansikt til ansikt

— Angst for andres blikk

Underviserne Asgeir Solstad og Øystein Henriksen sier at det er mye på denne lista de alltid har gjort, og at dette nok har vært sentralt i profesjonsutdanningene. De har vist interesse for studentene, hatt et bredere perspektiv på studentenes liv, satt dem sammen i grupper og latt dem bli kjent og trygge på hverandre. Men strevet etter å være perfekt kjenner de igjen.

— Vi har nok ei studentgruppe som synes alt må være ganske perfekt før de våger seg utpå. De har angst for andres blikk. Vi opplever at de er hakket mindre selvstendige og forventer at alt høyere utdanning skal være mer som videregående skole. Allmennkunnskapen som bakgrunn for fagkompetanse er nok mindre enn tidligere, sier Henriksen. 

Asgeir Solstad trekker fram rådet om å respekter prioriteringene og forpliktelsene studentene har.

— Den er ny. Vi har ubevisst tenkt at vi underviser for heltidsstudenter. Vi har nok ikke vært nok bevisste på at slik er det ikke lenger. Det å anerkjenne at studenter strever, er det nok universitetet som institusjon mer oppmerksom på. Også det å anerkjenne helsa, er det noe jeg ikke har tenkt så mye på, sier Solstad. 

Ung 2024

Unge er mer bekymret enn før — bare 11 prosent er optimister

— Kan ikke redusere krav

Henriksen viser til et fagseminar de deltok på nylig, der de var innom dette med at studentene er involvert i så mye. 

— Vi havner i spenninger mellom å anerkjenne og å stille krav. Vi driver faktisk utdanning, hva dere ellers trenger å holde på med, er ikke vår sak. Vi kan ikke redusere kravene fordi de har en jobb på siden av. På den ene siden anerkjenner vi at de må arbeide for å finansiere studiene, på den andre siden må vi vedlikeholde de kravene vi har til utdanning. 

Solstad har observert at studentene jobber mindre enn før. De lever et liv der det er mange aktiviteter som er viktige: Jobb, aktivt sosialt liv og å lykkes med fritidsaktivitetene. Utdanninga er ikke den sentrale plassen i livet, som det var for en større andel av studentene tidligere. 

Forskning

Mener studenters krav og rettigheter går på bekostning av forskning

Må jobbe ved siden av

Han reagerer på den klemma studentene har havnet i. Myndighetene forventer at studentene har en arbeidsmengde som tilsvarer heltid samtidig som finansieringa ikke er god nok slik at de må jobbe i tillegg. 

— Arbeiderpartiet har sagt at de ønsker at studentene skal være i arbeid og vil ikke gjøre noe med forventningene til kompetansenivå og studievarighet. Dette er et strukturelt problem. 

De forteller at det var sosiologen Karl Mannheim som utviklet generasjonsbegrepet. Det er de formende erfaringene når du kommer i ungdomsårene, som definerer generasjonen. 

Solstad understreker at pandemien ble en viktig erfaring for Generasjon Z, som har preget måten de nærmer seg studentrollen på. 

arendalsuka 2025

KI og Trump tema i Arendal. Ny rekord igjen

Foreldre vil ha møter

Henriksen mener at en generasjon ikke kan vurderes alene, vi må også se på forholdet mellom foreldregenerasjonen og ungdomsgenerasjonen. Det må med for å forstå dagens unge. 

— Foreldrene til Generasjon Z er beskrevet som tidenes beste foreldre. Det er de som lyttet, snakket med dem, fulgte dem opp og ga omsorg. Vi har erfart at foreldre ringer til de høyere utdanningsinstitusjonene og lurer på om det er foreldremøter. De slutter ikke å følge opp sine barn.

Professoren illustrerer hva dette har gjort med barna med følgende beskrivelse:

— Dette er en generasjon som hopper høyde med tjukkasmatta på feil side. Det er lite å tråkke fra på, de kommer ikke særlig høyt og de slår seg når de detter ned. 

Akademia sett utenfra

Anne B. Ragdes råd til nye studenter: — Tål ubehaget

— Håp? — Ja

— Ja, sier de begge til punkt 10 om å gi håp. 

— Vi erfarer at når vi sammenlikner studentene som forlater oss etter tre år med som er på det første året, så har det skjedd en vesentlig endring, sier Henriksen. 

— Utdanning virker. Vi opplever at studentene utvikler seg i retning av å bli brukbare arbeidstakere, i vårt tilfelle i sosialarbeiderfeltet. Men veien fram kan ha blitt mer krokete enn før, sier Solstad. 

— Hvor mye tid skal undervisere bruke når de skal være servicepersoner som bistår studentene på mange måter. Kan det bli for mye?

— Det er nok ulikt mellom faglærere og hvilken livssituasjon vi er i som undervisere. Svarer vi på e-post på søndag kveld eller ikke. Noen gjør det fordi de synes det er greit, andre vil ikke det. Vi registrerer at terskelen for å sende e-poster og tekstmeldinger til lærere er betydelig lavere enn før, sier Henriksen. 

— Veldig høflige

Denne artikkelen har nok ikke vært så oppløftende å lese for studenter som tilhører Generasjon Z. De kan trøste seg med at tidligere generasjoner alltid har klaget på «ungdommen nå til dags». Til og med filosofen Sokrates i om lag år 400 før vår tid, syntes det sto dårlig til med de unge. 

Øystein Henriksen og Asgeir Solstad er lette å be når Khrono spør om de har noe positivt å si om Generasjon Z.

— Vi opplever dagens unge mennesker som veldig høflige. De sier takk og uttrykker en stor takknemlighet for at de blir sett og at vi bryr oss om dem, sier Henriksen. 

Solstad synes det er vanskelig å være generell, men i alle kullene de har hatt, er det noen som er mye mer dedikert enn andre. 

— Når vi møter dem til muntlig eksamen, kan vi bli veldig overrasket. Jeg klarer ikke å se om Generasjon Z har svakere faglige kunnskaper enn forutgående generasjoner. Mine bekymringer viser seg ofte å være grunnløse.

De skal begge gå av med pensjon våren 2026. 

— Vi har koset oss i 35 år, så det at vi går av henger ikke sammen med at det har vært fælt å være lærer. Men synes noen undervisere at studenter er noe dritt og at det er håpløst å undervise dem, da må de finne seg noe annet å gjøre, sier Øystein Henriksen.