Mener studenters krav og rettigheter går på bekostning av forskning

— Det ender med at en forsker mindre, eller forsker på fritiden, for det er ikke noe annet sted tiden kan tas fra.

NTNU-professor Aksel Tjora ser ut vinduet fra kontoret ved NTNU på Dragvoll. Her har han utsikt til fellesarealer inne på campus, arealer som normalt myldrer av studentliv. 

Studentliv han mener er stadig mer preget av rettighetstenkning og kravmentalitet.

— Studentene må være bevisste på at alt dette har en kostnad. Det å ha to sensorer på eksamen er en god idé, men det tar veldig mye tid å skaffe den eksterne sensoren. Det samme gjelder begrunnelsene studentene kan få bare ved å trykke på en knapp. Og alt dette skjer uten at det tilføres ekstra ressurser, sier han.

forskningstid

Store variasjoner i forskningstid landet rundt

— Jo mer vi pålegges, desto mindre tid har vi til det andre

Tjora forteller at han på papiret skal bruke 47 prosent av arbeidstiden på undervisning, 47 prosent på forskning og de siste seks prosentene på administrasjon. Men realiteten er en helt annen. 

Tid avsatt til administrasjon er den samme i dag som den var før Høyre-regjeringen dro i gang avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen for et tiår siden. Det til tross for at flere av oppgavene som andre tidligere gjorde, nå faller på de vitenskapelig ansatte.

Og hva gjelder tid til undervisning:

— Det går tidvis veldig mye tid til det. Alt det vi er pålagt å gjøre, alt loven sier vi må gjøre, handler om undervisning og veiledning. På den andre siden er det ingen som ber meg om å skrive en artikkel eller sette i gang et forskningsprosjekt. 

— Og jo mer vi pålegges, desto mindre tid har vi til alt det andre. Det er jo ikke sånn at det ansettes flere for å løse de oppgavene.

forskningstid

Forskerforbundet reagerer på kutt i forskningstiden

Kun muntlig begrunnelse

Tiden det tar å skaffe eksterne sensorer, får han ikke gjort noe med. Men når det kommer til det å gi begrunnelse for karakterer har Tjora selv tatt grep for å få ned tidsbruken:

Begrunnelser gis bare muntlig, per telefon eller på hans kontor. Muligheten for oppfølgingsspørsmål gir bedre begrunnelser for studentene, det er mer tidseffektivt for Tjora, og antallet som ber om en begrunnelse, går ned.

— Med en gang det blir en sosial kostnad for studenten der, å skulle ta en telefon eller et møte, så er det flere som sier at det ikke er så farlig likevel. Å få en tekst, er jo så uforpliktende til sammenligning.

— Det er faktisk sånn at på et tidspunkt må vi kanskje redusere antallet timer med undervisning og seminarer for å beskytte tiden avsatt til forskning. Det er det som er konsekvensen. Men det gjøres ikke i dag. I stedet forskes det på fritiden, og det er jo strengt tatt ikke helt kurant.

— Samtidig kan en innvende at dere sitter i frie og uavhengige stillinger som strengt tatt ikke har arbeidstid?

— Og det er akkurat derfor det er ekstra viktig å diskutere dette. Det vi driver med er i stor grad grenseløst. Vi forsker og skriver fordi vi syns det er spennende og gøy, fordi vi er engasjerte. Så vi opprettholder forskningstiden, samtidig som vi bruker mer tid på undervisningsbiten, og det spiser av fritiden med alle ulemper det fører med seg.

forskningstid

Sparer 30 millioner på skjerpede forsknings­krav og mindre forarbeid til undervisning

Kan gå utover dugnadsarbeidet

Tjora viser som eksempel til Norsk sosiologisk tidsskrift, som han og en kollega nå har overtatt det redaksjonelle ansvaret for. Det er ingen universiteter som pålegger noen å gjøre det, og ingen som betaler for det, men alle er enige i at det må gjøres.

— Det er sånt som baserer seg på frivillighet og som blir prioritert fordi man har lyst og synes det har en faglig verdi. Men det er også fort gjort at en må si nei fordi en har ansvar for et stort emne med mange studenter, og da går ikke tiden opp.

— Jeg tror nok mange av de stipendiatene som er innom her, ser hvordan veilederne deres jobber og går på veggen, og hvordan alt av hobbyer og interesser koker bort. Da frister det ikke å jobbe i akademia.

Og for ordens skyld: Tjora tror ikke lovpålagte oppgaver på forskningssiden er løsningen.

— Vi har den akademiske friheten som gjør at ingen kan bestille forskning fra oss. Og lover av vagere art, som at det er lovpålagt å sette av et visst antall timer til oppgave X og Y, tror jeg bare vil føre med seg byråkrati som også kommer til å stjele tid.

— Det handler til syvende og sist om at en må passe på så en ikke innfører så mange krav som ender som tidstyver, og at en må være bevisst hvor tiden må tas fra når det kommer nye oppgaver.

NTNU

Gikk lei av «bestillings­helvete­» og sa opp jobben

NSO: — Viktig at studenter sier tydelig ifra

Leder Sigve Næss Røtvold i Norsk studentorganisasjon (NSO) sier til Khrono at de håper kravene studentene fremmer, ikke går på bekostning av forskningen.

— Grunnoppgavene til vitenskapelig ansatte skal være undervisning og forskning. Samtidig har vitenskapelig ansatte også blitt pålagt veldig mange administrative oppgaver som tar tid, sier han.

NSO-lederen mener studentene ikke har en større kravmentalitet eller rettighetstenkning enn tidligere.

— Vi studenter er bare tydelige på våre forventninger til hvordan vi vil at høyere utdanning skal være for at vi skal få et best mulig læringsutbytte og komme gjennom studiet rustet for arbeidslivet. Jeg synes det er viktig at vi studenter sier tydelig ifra, sier han.

— Det vil være synd om det er studentrettighetene og vår rettssikkerhet som må vike her. Da må en heller se på trygg finansiering av sektoren og en lavere administrativ belastning på de vitenskapelige ansatte.

Etterlyser mer realisme

Også i Stipendiatorganisasjonene i Norge merker de hvordan undervisningsdelen av det akademiske liv går utover forskningen. 

— Vi deler absolutt bekymringen til Tjora. Det trengs et mer realistisk forhold til hvor mye tid som går med til forskjellige arbeidsoppgaver, sier leder Karl Henrik Storhaug Reinås.

— Har en ikke et realistisk forhold til det, blir det fort så stor belastning at en ender med å bruke ferie, helger og ettermiddagen på å gjøre den forskningen en egentlig skal. Jeg merker det jo selv også, her jeg sitter i ferien og jobber med forskning jeg ikke har fått gjort ellers i semesteret. 

Han peker på en innkommende generasjon som bryr seg mer og mer om balansen mellom arbeid og fritid, og hvordan dette kan slå ut.

— Jeg tror flere vegrer seg for å gå inn i forskeryrket eller ta en doktorgrad når en ser hvor stor arbeidsbelastningen her. Vi trenger flere i samfunnet med doktorgradskompetanse, og da må vi legge til rette for at det skal gå an å ta en doktorgrad uten å jobbe livet av seg. 

Reinås mener dette må være med når Kunnskapsdepartementet nå skal se på hvorvidt doktorgradsutdanningen er riktig innrettet.

— Det kan ikke bare være de som lever og ånder for et fagfelt som kan ta en doktorgrad. Det må være mulig å ha en familie, hobbyer og et sosialt liv utenfor akademia, sier Karl Henrik Storhaug Reinås.

doktorgrader

Vil at doktorgrader bedre skal dekke samfunnets behov