Guro Lind: — Dette er en farlig vei å gå og jeg blir dypt bekymret

Forslag til nye retningslinjer for arbeidsplanlegging ved Universitetet i Stavanger som nå er på høring, innebærer kutt i forskningstiden for de vitenskapelige ansatte. Hardest går det utover universitetslektorene som skal ned til 10 prosent forskningstid.

For professorer, dosenter og førsteamanuenser foreslår ledelsen å gå fra det som har vært mest vanlig på UiS til nå, 40 prosent forskningstid, og ned til 30 prosent. Det er en reduksjon på 25 prosent.

Begrunnelsen handler om trangere økonomisk vilkår og behov for budsjettkutt.

forskning

Han kan få et kutt i forskningstiden sin på 25 prosent

Forskerforbundet: — Dypt bekymret

Leder Guro Lind i Forskerforbundet forteller at de opplever at det har vært et klart press på forskningstiden til vitenskapelige ansatte i flere år.

— Både våre egne undersøkelser og Nifus tidsbruksundersøkelse, som er noen år gammel, viser at de vitenskapelige ansatte bruker mer og mer av fritiden sin på jobb, og det er forsknings- og utviklingsarbeidet som skyves over i fritiden, sier hun.

Lind sier hun er svært bekymret for en utvikling der man bruker budsjettkutt som argument for å kutte i forskningstiden til de vitenskapelige ansatte.

— Utdanningen vår skal være forskningsbasert og av høy kvalitet. Forskning og undervisning henger uløselig sammen og er definitivt kjernevirksomheten til universiteter og høgskoler, sier hun. 

Hun legger også vekt på at Forskerforbundet ser det som bekymringsfullt at forskningsinsentivene nå er borte fra finansieringsordningen for universiteter og høgskoler.

— Den nye finansieringsmodellen trer ikke i kraft før neste år, så vi vet enda ikke konsekvensene av dette grepet, sier hun.

 — Jeg er rett og slett litt rystet over de signalene som nå kommer, ikke bare fra Universitetet i Stavanger, om at man håndterer budsjettkutt med å spise av forskningstiden. Dette er en farlig vei å gå og jeg blir dypt bekymret, sier Guro Lind.

Debatt ● Morten Tønnessen

«Høyskolevisjonen» for UiS

— Forstår ikke betydningen av forskning

Tony Burner er merittert underviser og professor ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, ved Universitetet i Sørøst-Norge og professor II ved Universitetet i Stavanger.

Han forteller at det samme man ser ved Universitetet i Stavanger også skjer ved USN. 

— På vårt fakultet er det så å si slutt på driftsmidler også. Det er sterke restriksjoner på reisevirksomhet, og de fleste av oss kan glemme deltakelse på konferanser. Vi har i praksis tilsettingsstopp i tillegg, sier Burner.

— For meg er dette Norge i et nøtteskall — landet som fra før av investerer minst i forskning i Norden, hvor statens inntekter øker dramatisk på grunn av salg av olje/gass, men hvor ingen på Stortinget forstår viktigheten av å prioritere forskning, legger Burner til.

Burner trekker fram at slik situasjonen er står ikke basisbevilgningene til de nye universitetene i stil med de oppgavene man faktisk er pålagt.

— Ekstra tøft er det for et universitet som USN som har åtte ulike campuser. De er selvsagt dyre i drift, men USN blir ikke kompensert for disse ekstrautgiftene, sier Burner.

— Blir ikke kompensert

Samtidig peker han på at den nye regjeringen har skjøvet flere og flere oppgaver ned på universiteter og høgskoler, fulgt av honnørord om større autonomi og bedre lokaldemokrati.

— Problemet er at det ikke følger penger med til fullt ut å løse oppgavene, og beskjeden er da at man må ta regningen innenfor den rammen man er tildelt. Et eksempel her er kostnadene som oppstod da mange stipendiater fikk forlenget sin periode i kjølvannet av pandemien. Den regningen måtte vi ta selv, og for USN har det betydd at vi ikke har hatt råd til å ta inn nye stipendiater, sier Burner.

Han trekker fram at mange andre sektorer faktisk fikk kompensert merkostnadene i kjølvannet av pandemien, med at tilsvarende ikke har vært tilfelle for universiteter og høgskoler.

— Strømprisene har skutt i været, og det har prisene generelt også. Vi blir ikke kompensert, og dette ser vi nå begynner å gå hardt utover kjernevirksomheten på flere steder enn UiS og USN — og det er svært alvorlig, sier Burner.

Debatt ● Per Arne Bjørkum

Akademikerne må vise at de fortjener tillit

— Vi bør sette foten ned

Khronos sak om de nye forslagene ved Universitetet i Stavanger har fått opp temperaturen i kommentarfeltene på khrono.no og Facebook.

Einar Strumse skriver at det er underlig at det man er ivrigst etter å kutte i, er selve kjerneaktiviteten, nemlig forskning- og utviklingsarbeid. 

— Vi vitenskapelig ansatte bør sette ned foten og kreve at man ser andre steder. Her kan man i fleng nevne administrasjon, eksterne konsulenter, unødvendige administrative utenlandsreiser, osv. Alt annet enn kjerneaktivitet (FoU og undervisning) bør vurderes først, skriver han.

Jørgen Lund skriver at utsiktene til å få stoppet denne utviklingen ville vært mindre dystre hvis årsaken hadde vært at noen premissleverandører faktisk satt og trodde og mente at noe slikt som universitet uten forskning er logisk mulig.

— Når årsaken derimot er det telleverk-prinsippet som en høyredreid hovedstrømspolitikk har lykkes å intervenere med på feltet, med den absolutte implikasjonen at tellbart og opptalt er lik virksomhetens «resultat», forblir det som å slå vann på gåsa å minne om at vitenskapsinstitusjoner uten forskning er som ski-NM i juli eller vinmonopol uten polvarer, skriver Lund blant annet.

Debatt ● Hermansen, Fekjær, Mangset

Myter og fakta om forskningstid

— Håper ingen lar seg inspirere

Monica Bjerklund påpeker at utviklingen ved universiteter og høgskoler er lønnsom for staten.

— Færre vitenskapelige ansatte kan utdanne flere profesjonsutøvere fordi de har mindre insentiver for å drive FoU og større intensiver for å prioritere undervisning høyest. De enkelte universitetene tilpasser seg insentivene, noe som gir mindre FoU-tid lokalt. Spørsmålet er om opprykk i enda større grad enn i dag gjøres til et individuelt anliggende som skjer på fritiden, skriver hun.

Vibeke Narverud Nyborg skriver at hun virkelig håper ingen andre utdanningsinstitusjoner lar seg inspirere av det UiS har foreslått. 

— Jeg håper de faglig ansatte tar tak og forhindrer at dette går gjennom, det taper både studentene ved UiS og samfunnet på.

Sverre Stausland skriver at all «oppdatering» av retningslinjene for arbeidsplanlegging går ut på å gi de vitenskapelige tilsette mindre tid til forskning. 

— Jeg har sett det samme ved Universitetet i Oslo. Jeg har aldri opplevd at en endring har gjort at en får mer uttelling for en arbeidsoppgave, det er alltid mindre, skriver han.