Debatt ● Emma Johanne Lengle

Frihet under ansvar

Som styremedlem ved UiO mener jeg: Ved reell risiko for medvirkning til folkerettsbrudd har styret plikt til å vurdere ulike tiltak, slik som akademisk boikott.

Akademisk frihet handler om innhold, metode og ytring, ikke om rett til institusjonell støtte uansett konsekvenser, skriver forfatteren.
Emma Johanne Lengle
Emma Johanne Lengle Lege, stipendiat og medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo Emma Johanne Lengle Emma Johanne Lengle
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På Gaza er universiteter jevnet med jorden, forelesere og studenter drept, og høyere utdanning lagt i grus. Samtidig behandler Den internasjonale domstolen (ICJ) en sak mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen, og har slått fast en plausibel risiko for krenkelse av grunnleggende rettigheter. 

Likevel hevder dekanene ved UiO i Khrono at det mest problematiske ikke er risikoen for medvirkning, men at universitetsstyret i det hele tatt skal drøfte akademisk boikott.

Som styremedlem ved UiO mener jeg: Ved reell risiko for medvirkning til folkerettsbrudd har styret plikt til å vurdere ulike tiltak, slik som akademisk boikott. 

Å holde dette utenfor styret bryter med loven, UiOs retningslinjer og universitetsdemokratiet. Dekanene ber styret verne akademisk frihet ved å la være å bruke sitt handlingsrom i krevende etiske spørsmål. 

Et vedtak vil heller ikke forby faglig kontakt med kolleger ved israelske institusjoner. Noen samarbeidsformer kan bli mer krevende, men det utløser ikke vern av akademisk frihet på bekostning av andres grunnleggende rettigheter.

Kunnskapssektoren i Gaza er nærmest utradert, samtidig som israelske universiteter har tett samarbeid med militær og våpenindustri. 

Flere av universitetene UiO samarbeider med gjennom Horisont-programmene, Hebrew University, Technion, Weizmann og Tel Aviv University, tilbyr egne utdanningsprogrammer for soldater og samarbeider direkte med israelske våpenselskaper. 

Palestinske universiteter og fagforeninger har i snart to tiår bedt om boikott. Det bør vi ta på alvor i våre egne styrerom, i stedet for å definere det bort som «utenrikspolitikk».

Dekanene hevder at akademisk boikott er uforenlig med akademisk frihet, og at UiO uansett bare har «forsker-til-forsker»-samarbeid. 

Men Horisont-prosjekter og andre EU-finansierte samarbeid er juridisk bindende institusjonsavtaler. Flere er prosjekter der UiO samarbeider med israelske universiteter med dokumenterte bånd til militæret og okkupasjonen. UiO står ansvarlig for pengeoverføringer, kontraktsvilkår og risikohåndtering. 

Å sette grenser for hvilke institusjonelle avtaler UiO inngår, forbyr ikke forskere kontakt med kolleger. Slik tas institusjonens forskningsetiske handlingsrom i bruk.

Universitets- og høyskoleloven § 2—2 slår fast at akademisk frihet er frihet under ansvar, og at institusjonene skal sikre at forskning og undervisning skjer i tråd med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Å avgrense institusjonelle samarbeid etisk følger av lovens krav om frihet under ansvar. 

Også forskningsetikkloven pålegger både forskere og institusjoner ansvar for at forskning skjer i samsvar med anerkjente etiske normer.

UiOs egne retningslinjer peker samme vei. 

I sjekklisten for internasjonale samarbeid kreves risikovurderinger av forskningsfelt, samarbeidspartner og land. Det inkluderer akademisk frihet, menneskerettigheter og militære bindinger. Saker med høy risiko skal løftes til «relevant ledelsesnivå (… institusjon)». 

Styret kan ikke late som om dette bare er et faglig spørsmål uten rettslige sider.

Emma Johanne Lengle

Når institusjonsnivå eksplisitt nevnes, er det styrets bord. Siden UiO understreker at norske lover gjelder i internasjonale samarbeid, og at risiko skal vurderes før oppstart, kan styret ikke fraskrive seg ansvar for institusjonelle avtaler ved å vise til akademisk frihet. 

Dekanene viser til at UiOs etiske retningslinjer sier at akademisk boikott «ikke skal brukes som politisk virkemiddel», og konkluderer med at styret ikke bør diskutere boikott. 

I lys av ødeleggelsen av palestinsk akademia er det tvert imot styrets ansvar å ta stilling til om retningslinjene fortsatt tjener grunnleggende etiske hensyn.

Universitets- og høyskoleloven § 4—1 gjør styret til institusjonens øverste organ, med ansvar for strategi og ressursbruk. I norsk rett kan foretak ilegges straff ved medvirkning til alvorlige lovbrudd. 

Folkerettseksperter har advart om at universiteter kan havne i slike situasjoner gjennom forskningssamarbeid med institusjoner tett knyttet til militær virksomhet og okkupert territorium. Styret kan ikke late som om dette bare er et faglig spørsmål uten rettslige sider.

Det er en risiko for at boikott kan misbrukes politisk eller gjøre Israel til et unntak. Derfor må kriteriene være snevre og etterprøvbare. Kriteriene kan knyttes til grove folkerettsbrudd, en pågående ICJ-prosess, dokumentert institusjonell medvirkning og konkrete avtalebånd. Erfaringer fra blant annet Sør-Afrika viser at boikott kan virke. At vi ikke har noen garanti, kan ikke være en unnskyldning for passivitet.

Boikott kan ramme enkeltforskere, både israelske kolleger som kritiserer egne myndigheter og palestinske partnere som er avhengige av internasjonalt samarbeid, og slike virkninger må vi ta inn over oss når vi veier dem mot faren for medvirkning til grove folkerettsbrudd. 

Derfor bør et eventuelt boikottvedtak avgrenses til institusjonelle avtaler og økonomiske rammer, ikke til enkeltforskeres valg av forskningstema, ytringer, publisering eller faglige kontakter. 

Akademisk frihet handler om innhold, metode og ytring, ikke om rett til institusjonell støtte uansett konsekvenser. Uten forskningsetisk dømmekraft kan akademisk frihet ende med å legitimere medvirkning.

Hvis sektoren skal beholde sin legitimitet i en verden der folkeretten brytes åpent og kunnskapssektoren i Gaza er systematisk ødelagt, må vi vise at akademisk frihet er underlagt en plikt til å se hvilke strukturer vi er del av og ta konsekvensene når samarbeid gjør oss til medvirkende snarere enn vitner.

10. mars skal universitetsstyret avgjøre om UiO kan fortsette som om våre samarbeid, avtaler og penger ikke har noe med folkerettsbrudd og ICJ-saken om folkemordkonvensjonen å gjøre. I en slik situasjon er det ikke radikalt at styret ser på akademisk boikott som ett av flere virkemidler; det virkelig uansvarlige er når denne diskusjonen forsøkes definert ut av styrets mandat. 

Styret bør gjøre det motsatte av det dekanene ber om: utøve sitt etiske ansvar, også når det innebærer å vurdere virkemidler som utfordrer oss.

forskningssamarbeid gaza universitetet i oslo israel akademisk boikott palestina meninger dekanutspill om akademisk boikott uio emma lengle debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.

  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.

  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.

  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS