Debatt ● Milad Rezvan

UiO-dekanene har sovet i timen

Utspillet om akademisk boikott fra UiOs dekaner bommer på hva diskusjonen ved Universitetet i Oslo faktisk handler om.

At styret bruker tid på å prinsipielle avkalringer, burde ikke fremstilles som en trussel mot akademisk frihet, skriver forfatteren.
Milad Rezvan
Milad Rezvan Leder, Studentparlamentet ved UiO Milad Rezvan Milad Rezvan
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dekanene ved Universitetet i Oslo har gått hardt ut mot universitetsstyret i spørsmålet om akademisk samarbeid med israelske institusjoner. De advarer mot akademisk boikott og mener styret ikke står samlet i forsvaret av ansattes akademiske frihet. 

Akademisk frihet er et helt grunnleggende prinsipp for universitetet, og det er riktig at den må vernes tydelig. Samtidig bommer innlegget på hva diskusjonen ved UiO faktisk handler om.

I stor grad konstrueres et bilde av en akademisk boikott som skal ramme enkeltforskeres mulighet til å samarbeide med israelske kolleger. Det er i liten grad dette som har vært kjernen i debatten. 

Diskusjonen har først og fremst dreid seg om institusjonelle samarbeid med universiteter som er tett koblet til israelske myndigheter og militære strukturer.

Det er en viktig forskjell.

Å la være å inngå institusjonelle avtaler med aktører som er involvert i alvorlige menneskerettighetsbrudd er ikke et brudd på akademisk frihet. Universiteter gjør slike vurderinger hele tiden. Vi inngår ikke samarbeid uten å vurdere forskningsetikk, finansiering, institusjonell integritet og samfunnsansvar. 

Akademisk frihet innebærer at forskere står fritt til å velge problemstillinger, metoder og faglige samarbeidspartnere. Men det betyr ikke at all institusjonell støtte eller alle former for samarbeid automatisk skal stilles til rådighet. Universiteter må gjøre prioriteringer om hvilke partnerskap de inngår og hvilke institusjonelle forbindelser de knytter sitt navn og sine ressurser til. 

Slike vurderinger er en del av ansvarlig institusjonsstyring — ikke et brudd på akademisk frihet.

Dette blir særlig tydelig i diskusjonen om EUs forskningsprogram Horizon Europe. Her flyter store midler inn i europeisk forskning, ofte gjennom konsortier der institusjoner inngår som formelle partnere. Nettopp derfor er det legitimt å diskutere om slike samarbeidsrelasjoner skal forstås som individuelle faglige samarbeid eller som institusjonelle partnerskap. 

Dette handler ikke bare om prinsipper, men også om hvordan universiteter forvalter betydelige offentlige forskningsmidler og hvilke institusjonelle bindinger som følger med dem.

Universitetsstyret har i behandlingen av saken forsøkt å balansere disse hensynene. Spørsmål om akademisk frihet, forskningsetikk og institusjonelt ansvar lar seg ikke løse gjennom enkle slagord. 

At styret bruker tid på å avklare hvordan disse prinsippene skal praktiseres, burde derfor ikke fremstilles som en trussel mot akademisk frihet.

Det er også viktig å understreke at dekanenes innlegg gir et forenklet bilde av debatten ved UiO. Mange forskere og ansatte har selv tatt til orde for at universitetet bør se nærmere på rammeverket for hvordan forskningsetikk og internasjonale samarbeid håndteres institusjonelt. 

Det handler ikke om å begrense forskeres handlingsrom, men om å tydeliggjøre hvordan universitetet forholder seg til samarbeid der statlige myndigheter, militærsektor eller alvorlige menneskerettighetsbrudd er tett koblet til akademiske institusjoner.

Utspillet gir også inntrykk av at dette først og fremst er en kamp for å beskytte akademisk frihet mot et styre som ikke forstår dens betydning. Det er en fremstilling som i liten grad speiler hvordan diskusjonen faktisk har utviklet seg ved UiO. 

Debatten om institusjonelle samarbeid, forskningsetikk og internasjonalt ansvar har pågått over tid — blant studenter, ansatte og i internasjonal akademia. 

Når diskusjonen reduseres til et spørsmål om «akademisk boikott», risikerer man å snakke forbi den mer nyanserte problemstillingen.

Samtidig er det avgjørende at saken behandles grundig og på et faktabasert grunnlag. Beslutningene som tas bør ikke formes av irritasjon over hvor lenge debatten har pågått, eller av sterke reaksjoner på enkeltutspill underveis. 

Målet må være at prosessen bringer oss nærmere et universitet som evner å balansere sine ulike roller: som kunnskapsinstitusjon, som arbeidsgiver for forskere med akademisk frihet, og som en samfunnsaktør med et etisk ansvar for hvordan og med hvem vi samarbeider.

debatt akademisk boikott studentparlamentet uio milad rezvan israel meninger gaza
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.

  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.

  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.

  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

  • Første disputas på eget program i Østfold

    Hege Larsen

    I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.

    Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»

    — Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.

    Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram.

  • NTNU har fått ny HR-direktør

    Joar Hystad

    Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.

    Det skriver Universitetsavisa (UA).

    Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.

    — Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.

    NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør.

  • Aasland har fått ny politisk rådgiver

    Joar Hystad

    Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Det skriver Alltinget.

    Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.

    Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

    Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland.

  • Digital Ibsen-master ved UiO

    Njord V. Svendsen

    Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.

    Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.

    Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.

Powered by Labrador CMS