Har lagt inn varsel på egen 60-årsdag: «Husk å pensjonere deg tidlig!»

Onsdag ble ny lov om aldersgrense i staten endelig vedtatt i Stortinget som følge av pensjonsforliket (se faktaboks), og med det er den øvre aldersgrensen hevet til 72 år, slik den er i det private næringslivet.

I etterkant av lovendringen la filosof Lars Fredrik Händler Svendsen, som er professor ved Universitetet i Bergen og filosof i den liberale tenketanken Civita, ut et innlegg på sin egen Facebook-side der han spurte: «Er utvidelsen til 72 år for statsansatte en ulykke for akademia?»

— Det slo meg brått at jeg er ganske nøyaktig på snittalderen på mitt institutt, og at hvis jeg klorer meg fast til jeg fyller 72 år, så vil jeg ha vært i stillingen i godt over 40 år. Så da ble spørsmålet om det er rimelig og heldig?

Svendsen ble betenkt, slik filosofer vel i bunn og grunn skal være.

— Slike stillinger er et knapphetsgode, og da blir spørsmålet om det er rimelig at jeg skal legge beslag på et sånt knapphetsgode i over 40 år. Det er jo ingen mangel på flinke folk der ute som ville kunne fylle en slik stilling på utmerket vis, og som er yngre enn meg, fortsetter han. 

Aldersgrense

72 år er ikke godt nok. Akademikerne vil skrote hele aldersgrensen

Kalendervarsel ved fylte 60

Og Svendsen er ikke den eneste som er usikker på det. I en kommentar skriver filosofkollega Einar Duenger Bøhn fra Universitetet i Agder:

«I min iPhonekalender har jeg skrevet inn på min 60-årsdag: husk å pensjonere deg tidlig!»

— Jeg vil bare ikke være den som klamrer seg til jobben. Jeg vet ikke hvor tidlig nok er, men jeg kunne tenkt meg å gå av på 60 hvis jeg kunne. Men det er vel 62 som er pensjonsgrensen? Det er jo et økonomisk spørsmål også, men jeg tror jeg skal klare meg innen da, sier Bøhn til Khrono.

— Handler det om å slippe de yngre til, eller er du redd for å bli «han der som bare surrer rundt på instituttet»?

— Det er litt begge deler. Som filosof kan jeg jo fortsatt skrive og publisere, og jeg kan ta en forelesningsrekke som frilanser. Det er jo ikke sånn at jeg må slutte å jobbe på 62, men jeg trenger ikke sitte i stillingen når jeg selv er 65 år. Det synes jeg er tullete.

— Se på politiet — de pensjonerer seg jo tidlig. De kan jo ikke drive og sloss på gateplan når de er 70. Jeg tror mange akademikere også godt kunne gitt seg før de gjør.

Aldersgrense

Mener det må følge penger med ny aldersgrense

Vil ha aldersspenn, men ikke to på 70

Bøhn erkjenner at det er forskjeller både fag og akademikere imellom hva gjelder når de bør gå av. Og han mener også at det er sunt å ha et mangfold av perspektiver og et spenn i alder. 

— Jeg sier ikke at vi bare skal ha folk på 30, vi trenger også de på 40, 50 og 60. Men vi trenger ikke å ha to på 70 på instituttet, liksom. Det holder med en eller to i 60-årene.

Selv er han 47 år gammel. Hilsningen i iPhonekalenderen la han inn da han var 40. Men han er langt fra sikker på at han har selvinnsikt nok til å skjønne når han må gå når alarmen går. 

— Det er en stor fare for at selvinnsikten er borte da, og det er jo derfor jeg la det inn som varsel. En hilsning fra 40 år gamle Einar. Men samtidig forandrer perspektivet seg. Da jeg var 20 tenkte jeg at jeg ikke skulle bli sånn og sånn. Nå er jeg blitt sånn og sånn, og synes det er helt greit.

— Men jeg tror det er viktig å se det litt fra utsiden slik jeg gjør nå, se 70-åringene fra utsiden, og ikke glemme det perspektivet når jeg selv er 70. Det blir det samme som når en ser barn. En må huske hvordan det var å være barn, og det er jeg god på, så jeg tror jeg skal være god på å ha perspektivet også når jeg blir 70, sier Bøhn.

Aldersgrense

Disse to jobber gjerne til de blir 72

— Gjør situasjonen verre

Filosofkollega Svendsen har på sin side gjort seg noen refleksjoner om akademikere oppi årene. Folk som er lenge et sted kan bli for komfortable, er konklusjonen.

— En venner seg til en viss måte å gjøre ting på, å betrakte ting på, og så videre. Det er nok ikke en helt urimelig antagelse at evnen og viljen til faglig fornyelse nok avtar når vi begynner å komme inn i siste del av karriereløpet, sier han.

Professoren viser også til en evaluering Norges forskningsråd gjorde av landets filosofimiljøer for noen år siden, en studie som viste at produktiviteten falt en del etter fylte 60. Han påpeker videre at andre undersøkelser nok vil peke i motsatt retning, og at det derfor er vanskelig å generalisere.

Svendens tredje argument mot en økt aldersgrense er av det mer håndfaste slaget:

— Vi blir jo dyre i drift her i det øvre lønnssjiktet i akademia etter hvert som vi får solid ansiennitet, sier han, summerer opp egne argumenter, og konkluderer:

— Det er flere grunner til at denne utvidelsen til 72 år ikke nødvendigvis er av det gode verken for faget eller instituttøkonomien. Men det er selvfølgelig flott for de som har lyst til å bli til fylte 72.

— En som har sagt at han blir sittende, er Dag O. Hessen, og han argumenterer blant annet med at det ikke er sånn at det står noen og venter på stillingen?

— Og det poenget skjønner jeg. Vi er jo glade i fagene våre. Hvis jeg skulle skade faget mitt ved å gå av tidlig, fordi stillingen trekkes inn, så ville det vært et sterkt insentiv for å bli.

— To år ekstra er jo ikke mye i det store bildet, og det er heller ikke snakk om et stort antall ansatte. Hvor stort problem er egentlig økningen?

— Jeg skal ikke påstå at dette fører til en dramatisk endring, og det er ikke sånn at jeg nå roper alarm, nå går alt åt skogen. Men dette gjør situasjonen enda litt verre. At veldig mange flinke folk blir gående på vent er et reelt problem som var der før utvidelsen, og dette gjorde problemet enda litt verre.

— Samtidig har jeg jo det selv veldig godt i jobben også, og det er kanskje det som er problemet. At vi trives litt for godt.

Aldersgrense

Advarer mot økt midler­tidighet blant unge forskere

Frykter å selv bli sittende til 72

Professor Svendsen understreker at han ikke vil generalisere for mye, og at han ikke har noen fasit på hva aldersgrensen bør være.

— Det finnes åpenbart folk som er godt oppi årene, hinsides forbi de 72, som er superproduktive og nyskapende, samtidig som det finnes adskillig yngre forskere som verken er det ene eller det andre.

— Er et svakere stillingsvern og strengere krav løsningen da, heller enn lavere aldersgrense?

— Nei, jeg synes vi skal ha et sterkt stillingsvern. Og når det gjelder det å stille krav tror jeg akademia stort sett fungerer best når flinke folk får gjøre jobben sin slik de selv finner det formålstjenlig. Akademia er jo typisk befolket av personer med driv.

— Hva med deg selv? Når går du?

— Frykten min er jo at jeg også skal bli sittende til 72, med de ulemper det medfører for andre. Nå er jeg 54 år og er vel tålelig produktiv, men jeg er ikke overbevist om at jeg vil være den som nødvendigvis vil skjønne det når jeg begynner å prestere dårligere.

— Det blir lettere å utsette, desto nærmere en kommer?

— Ja, jeg kunne jo laget en avtale med meg selv og bunde meg til masten, men det vil jo uansett være en avtale jeg står fritt til å si opp. Poenget mitt er, til syvende og sist, ikke å snakke ned eldre akademikere, men at vi må begynne å tenke på hvordan vi kan skaffe rom for de yngre. Det blir neppe en enorm økning i antall stillinger, så da bør kanskje vi som har vært veldig lenge i en stilling vurdere å slippe yngre krefter til.