Aldersgrense

Født i 1956 eller senere? Da kan du jobbe til du blir 72

Onsdag gikk lovendringen om økt øvre aldersgrense i staten gjennom andre gangs behandling i Stortinget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (A) besvarer spørsmål i muntlig spørretime. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Regjeringen, ved statsråd Tonje Brenna, la tidligere i år frem et forslag til heving av aldersgrensen i staten. Onsdag ble den vedtatt. Bildet er tatt i en tidligere anledning.
Publisert Sist oppdatert

Etter halvannet år med lovarbeider er det endelig klart: Ansatte ved statlige universiteter og høgskoler kan stå i jobb til de blir 72 år, såfremt de ikke rekker å fylle 70 før årsskiftet.

FAKTA

Pensjonsforliket

I februar 2024 ble det inngått et bredt forlik på Stortinget som skulle sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig system.

Her ble det bestemt at en skulle se på paragrafen om aldersgrense i arbeidsmiljøloven. Loven har i dag en øvre aldersgrense på 72 år, men med mulighet for å sette en lavere bedriftsintern aldersgrense, så lenge denne ikke er lavere enn 70.

Dette er en mulighet blant andre staten har benyttet seg av, som gjør at det i dag er 70 år som er øvre aldersgrense for statsansatte.

I tillegg ble partiene blant annet enige om:

  • Gradvis økning av aldersgrensene i pensjons- og trygdesystemet etter hvert som vi lever lenger.
  • Bedre alderspensjon for uføre.
  • Et tillegg i alderspensjonen fra folketrygden for de som tar ut alderspensjon tidlig.
  • En evaluering av systemet omtrent vært tiende år.

Det ble klart da Stortinget i dag hadde loven om aldersgrense i staten oppe til andre gangs behandling.

At økningen ble vedtatt er i seg selv ingen overraskelse, men det var knyttet spenning til hvorvidt Stortinget rakk å vedta loven før det tar sommerferie, noe som var nødvendig for at den skulle gjelde allerede fra 01.01.26.

Lovendringen er en oppfølging av pensjonsforliket som ble inngått i 2024 (se faktaboks).

— Trenger flere i jobb

Da regjeringen leverte forslaget til ny lov begrunnet statsråd Tonje Brenna endringen som følger:

— Mange vil jobbe etter fylte 70 år, men blir hindret av reglene i år. Med disse endringene kan ikke arbeidsgivere lengre si opp folk som ønsker å fortsette å jobbe bare fordi de er blitt 70. Vi trenger flere i jobb, og med denne endringen vil flere kunne fortsette.

Tall Khrono har fått fra HK-dir/DBH viser at det i oktober 2024 var 373 ansatte ved statlige universiteter og høgskoler som blir 70 i 2026, og som nå vil være det første kullet som kan jobbe to år ekstra. 

Dette med forbehold om at noen kan ha gått av med pensjon siden innrapporteringen av de tallene.

NTNU og UiO er de to institusjonene som i 2024-rapporteringen hadde flest i kategorien «født i 1956», med henholdsvis 75 og 67 seniorer som nå kan få to år ekstra i solen.

To vil bli, en vil gå

Da regjeringen leverte forslaget til ny lov snakket vi med to av dem, en fra hver institusjon, som begge ser for seg å jobbe to år ekstra.

Fra ellevte etasje ved NTNUs campus på Gløshaugen svarte den yngre av de to, Helge Holden, følgende på spørsmål om han vil bli i to år til:

— Svaret på det er et uforbeholdent ja. Jeg liker jobben min, og mener jeg fortsatt har noe ugjort. Det er ting jeg vil få til, som jeg ikke har klart å få til.

Syv etasjer og 387 kilometer lenger sør kom noe tilsvarende, om enn ikke like bastant, fra den eldre av de to, Dag Olav Hessen:

— Jeg hadde mentalt innstilt meg på å gå av på 70, men hvis dette blir vedtatt, tror jeg faktisk jeg kommer til å bli. Jeg skal ikke si at jeg er ung og sprek, men jeg er i hvert fall sprek og oppegående, sa Hessen til Khrono.

Men det er ikke alle som deler Holden og Hessen sitt ønske om å stå i jobben så lenge som mulig.

Da endringene i pensjonsregelverket ble vedtatt i mars i fjor, snakket Khrono med NTNU-professor Lars Lundheim.

— For 10 år siden ville jeg sagt at jeg kom til å jobbe til jeg ble 70 år, men nå går jeg av med pensjon ved første mulighet, som er våren 2025 sa den da 66 år gamle Lundheim.

Powered by Labrador CMS