Debatt ● Sigve Næss Røtvold
Nå er det vår tur til å svare
Dagens studenter har fått unngjelde i den siste tids debatter. Men vi ber ikke om å slippe billig unna. Vi ber bare om realistiske rammer og gjensidige forventninger.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I den siste tiden har flere tatt til orde for at dagens studenter er mindre «flinke» enn tidligere generasjoner, med et hint av «alt var bedre før»-retorikk.
Det påpekes at vi leser mindre, arbeider mindre med studiene utenom det obligatoriske og kanskje rett og slett ikke tar studiene våre like alvorlige. I Khrono har vi blant annet lest om hvordan «Storefri er over» og at «Mellom forelesningene har du ikke fri — det er da du studerer».
Nå er det på tide at vi som faktisk er studenter, kan snakke om hvordan vi opplever det.
Det stemmer at det er mye som har endret seg siden dagens undervisere var studenter. Men det har også samfunnet, utdanningssystemet og arbeidslivet. Det er ikke nødvendigvis negativt at studiehverdagen ser annerledes ut.
Samtidig: flere av utfordringene som trekkes fram i debatten kjenner vi oss igjen i. NSO er bekymret for at studenter leser mindre, og at overgangen til høyere utdanning er krevende for mange.
Men det er verken nytt eller unikt for dagens studenter. Forskjellen er at studentmassen i dag er langt mer mangfoldig enn før. Flere av dagens studenter har foreldre med lav eller ingen høyere utdanningsbakgrunn, vi kommer fra et større spekter av sosioøkonomiske bakgrunner og tar høyere utdanning under andre forutsetninger enn hva som var vanlig for 50 år siden.
Derfor er det også misvisende å snakke om oss studenter som en homogen gruppe, og det er hvert fall feil å peke på studentene alene som årsaken til utfordringene vi står i.
Vi ønsker en kultur for akademisk nysgjerrighet, faglig fordypning og selvstendig tenkning. Men da må både strukturer og forventninger støtte opp under det. I dag møter mange studenter et hav av pensum og en økonomi som gjør det umulig å prioritere studier på heltid.
Antall timer brukt på pensumlesing og andre former for egenlæring mellom forelesninger og seminarer er selvfølgelig en viktig del av studietiden. Samtidig går studenter over 5400 kroner i minus hver måned, ifølge NSO sitt studentbudsjett. Da er det ikke rart at mange tvinges til å jobbe ved siden av, som ofte uheldigvis går på bekostning av lesing og forberedelser mellom forelesningene.
Hvis samfunnet virkelig ønsker seg «fulltidsstudenten» tilbake, må vi snakke om fulltidsstudentens faktiske hverdag, og sikre at det går an å være fulltidsstudent i praksis, ikke bare i teorien. Derfor hadde studentbevegelsens ett krav til statsbudsjettet: å øke og knytte studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Overgangen fra videregående til høyere utdanning er en viktig periode. For å lykkes med dette må forventningen om akademisk selvstendighet forankres tidligere, og det må gis rom for å utvikle generiske ferdigheter som kritisk tenkning, kildebruk, akademisk skriving- og lesing, før man står alene med en 1000 siders pensumliste og en forventning om å finne ut av alt selv.
Og så må vi snakke om selve undervisningen i høyere utdanning. For hva slags fagkultur skaper vi hvis vi møter endringer i studentgruppen med nostalgi og kritikk, framfor tilpasning og nytenkning?
Er det virkelig oss studentene som har endret oss mest, eller har måten UH-sektoren underviser, vurderer og møter oss på hengt for dårlig med i tiden?
Vi ønsker en sektor hvor vi kan stille krav til hverandre — ikke bare ovenfra og ned. Vi tar ansvar for egen læring, men da må vi også få faglig veiledning som hjelper oss til å finne ut av hvordan vi lærer best. Vi trenger undervisere med en omstillingsevne til å se dagens studenter, og som følger med på det digitale skiftet i sektoren vår.
Til alle som nå fortsatt lengter tilbake til den «gamle studenten»: Vi ber ikke om å slippe billig unna. Vi ber bare om realistiske rammer og gjensidige forventninger.
