Debatt ● Hege Ulveland
Det er på tide å modernisere utdanningssektoren
Hva om det ikke er studentene som er i utakt, men akademia og forlagene som henger igjen i gamle formidlingsformer?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste årene har varsellampene blinket stadig oftere: Studenter leser ikke pensum. Khrono og NRK melder om studenter som opplever kunnskapsformidlingen som utdatert, forelesere som lengter tilbake til pliktoppfyllende lesehester på lesesalen — og forlag som bekymrer seg for stadig synkende salgstall. Overskriftene er dystre. Og pekefingrene rettes som vanlig mot studentene: De er late, uengasjerte, distraherte av TikTok og Instagram.
Men kanskje er det på tide å snu spørsmålet: Hva om det ikke er studentene som er i utakt, men akademia og forlagene som henger igjen i gamle formidlingsformer?
I en verden der informasjonsvaner endrer seg i høyt tempo, fremstår det som stadig mer anakronistisk at høyere utdanning fortsatt formidler kunnskap via hundrevis av sider med tung akademisk tekst. Når studentene vender seg bort fra pensum, er det kanskje ikke fordi de ikke vil lære — men fordi det de blir tilbudt, ikke treffer måten de faktisk lærer på i dag.
Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen, advarer om krise i det akademiske lærebokmarkedet. Salget av norske pensumbøker i høyere utdanning sank med 36 prosent fra 2021 til 2024, og prisene har stupt. Norske studenter kjøper nå i snitt bare 1,5 nye pensumbøker per år — ned fra 2,7 for få år siden. Hele fagmiljø og norsk fagspråk er i ferd med å forvitre.
Vi mangler ikke verktøy – vi mangler vilje.
Teknologi og ny pedagogikk gir oss muligheter som tidligere var utenkelige. Et KI-drevet verktøy som Learn Your Way fra Google viser at digitalt tilpasset lærestoff kan gi 11 prosentpoeng bedre resultater på langtids hukommelse sammenlignet med tradisjonelle pensumbøker.
Hva kan moderne, KI-drevne læringsplattformer bidra med?
Bryte ned lange tekster i moduler — korte kapitler med sammendrag, nøkkelbegreper, grafikk, interaktive elementer.
Bruke multimodale uttrykk: video, lyd, simuleringer, quizer — å gjøre stoffet mer variert og engasjerende.
Differensiert tilnærming: Tilrettelegge slik at studenter med ulik bakgrunn og læringsstil får forskjellig inngang til samme pensum.
Forsterke kritisk tenkning, ikke ved å gi svar, men ved å stille de rette spørsmålene og utfordre studentene til refleksjon.
Dette handler ikke om å forenkle — men å tilgjengeliggjøre. Å møte studenter der de er, uten å senke det faglige nivået.
Som musikkbransjen måtte finne nye modeller i strømmealderen, må også lærebokforlagene utvikle digitale tjenester og lisensmodeller som gir kontroll, kvalitet og bærekraftig økonomi. Erfaringen fra Spotify og lignende viser at innovasjon tar tid — men passivitet er langt mer kostbart.
I enhver annen bransje ville sviktende brukertall ført til innovasjon. Man ville spurt: Hvordan gjør vi dette mer relevant, mer brukervennlig, mer effektivt? Men i akademia skjer det motsatte. Når studentenes adferd endrer seg, tolkes det som svakhet — ikke som et signal om at noe må justeres.
Samtidig kuttes det i undervisningstilbudet på grunn av trangere økonomiske vilkår. Antall forelesninger går ned, og stadig mer av ansvaret skyves over på studentene selv. Resultatet? Mindre støtte, større krav — men de samme gamle pensumbøkene. Det er en oppskrift på sviktende motivasjon. Det er utdatert. Og det er urettferdig.
Studentene er ikke systemets svakhet — de er dets brukere. Og brukere i dag har nye forventninger. Det må akademia og forlagene ta på alvor.
Hva trengs?
Teknologi og nettpedagogisk forståelse som styrker læring og hukommelse
Pensum som engasjerer, uten å gå på akkord med faglig kvalitet
Forretningsmodeller som gjør det lønnsomt å utvikle relevant og oppdatert lærestoff
Konsekvensene av passivitet er reelle:
Frafall blant studenter som aldri får fotfeste i pensum
Svekket kritisk tenkning og faglig selvtillit
Utdanningsløp der KI setter premissene, ikke fagmiljøene
Og på sikt: et kunnskapssamfunn som svikter — ikke fordi studentene ikke vil lære, men fordi vi gjorde det for vanskelig å lære godt.
Vi må slutte å spørre hvorfor studentene ikke leser pensum. Vi må begynne å spørre: Hvordan gjør vi pensum verdt å lese?
