Forskning og evig pint

Fernando Vallecillos Ruiz er langt hjemmefra og nervøs. Begge deler er selvvalgt. Om få strakser går mannen fra Granada, Spania opp på scenen foran et tredvetalls mennesker på utestedet Mesh ved Youngstorget i Oslo, og transformerer seg fra å være doktorgradsstudent Fernando, til å bli doktorgradsstudent og forskningsformidler Fernando.

Oppstod i 2013

La oss ta det hele fra begynnelsen. 

I begynnelsen skapte Gud verden. Deretter skapte han norsk universitets- og høgskolesektor. Og han så det var godt. Men så begynte det å murre litt: hva med resten av samfunnet? Skal ikke allmennheten få kunne få tilgang til kunnskapen der inne i det tettbygde krattet kalt akademia?

Dermed skapte han Per Hafslund, og skjenket ham til NRK spesielt og det norske folk generelt. Zoologen ble landets første ordentlige, offentlige forskningsformidler på 1960- og 70-tallet, og dermed var vi i gang.

Tilbake til Mesh:
Vi er på første kveld av festivalen Pint of Science, som arrangeres i Norge for femte gang. Forskning formidlet på utradisjonelt vis. 

Og vi iler til med en forklaring med en gang: Pint, ikke som det bibelske evig pine, men som det engelske målegrepet pint; glass som kan inneholde 0,568 liter væske, fortrinnsvis øl.

Festivalen oppstod i London i 2013, og har senere spredt seg til mange land. Til Norge kom den i digital utgave i 2020, og i år arrangeres den 19., 20. og 21. mai i Trondheim, Tromsø, Stavanger, Bergen og Oslo. På puber, restauranter og andre steder med skjenkebevilling. 15 arrangement og 50 forskere som foredragsholdere.

Uformelt miljø 

— Vi ønsker å ta forskere ut av laben og bort fra laptopene sine — og la dem vise folk flest hva de faktisk forsker på, hvorfor det er spennende, og hvorfor det angår oss alle, sier Elizabeth Smethurst, nestleder for Oslo-delen av festivalen.

— Hva er målet her — gi ungdommen en øl før forskningen tar dem, liksom? 

— He-he. Dette handler mer hva en pint representerer, knyttet til omgivelser og lavterskel, som er det viktige her. Ikke alkoholen i seg selv. Pint of Science handler om en dose vitenskap — servert i et uformelt miljø.

Hun fortsetter:

— Vi ønsker å skape inkluderende og trygge arenaer hvor alle føler seg velkommen til å delta. Særlig er det viktig når vi ønsker å nå underrepresenterte grupper. Det er mange som kan føle seg fremmedgjort fra akademia. Alkohol skal aldri være en barriere på våre arrangementer.

Livet i akademia kan jo av og til være litt isolert, i hvert fall mot resten av samfunnet, sier Smethurst. 

— Derfor er det fint å kunne tilby en lavere terskel inn med Pint of Science, som gjør det lettere for folk utenfra å få tilgang til forskningen. Vitenskap former jo livene våre — fra helse og klima til teknologi og samfunn. Likevel opplever mange at forskning er noe fjernt og komplisert. Vi tror at en festival som denne gjør forskningen nær, forståelig og menneskelig — og tar den med ut dit folk faktisk befinner seg.

FORMIDLING

Inga Strümke debuterer som skuespiller: — Kan spille på følelser og fantasi

Utfordret av publikum

Smethurst tror det er sunt også for forskere selv å opptre på arenaer som Pint of Science.

— Vanligvis presenterer de forskningen sin til andre forskere. Da oppstår det lett et stammespråk. Men for å få større nedslag for forskningen din må du kunne kommunisere til andre grupper og et annet publikum. Og da er denne festivalen en veldig god treningsarena for forskere som vil nå ut til allmennheten.

Men det går også andre veien, mener hun.

— Publikum får stille spørsmål, undre seg og utfordre forskerne. Dermed får forskerne får ny innsikt i hva folk faktisk bryr seg om, når de stiller opp en scene som i kveld. Det blir toveis-samtaler, og det er nettopp det som gjør dette så verdifullt, både for forskeren og samfunnet, sier Smethurst. 

— Opptredener som disse bidrar til å bygge broer, starte samtaler, og gjøre forskere og deres arbeid mer synlige og tilgjengelige. Da blir en sånn setting også en arena for nettverk, inspirasjon og nye samarbeid.

Den vanskelige KI-en

Straks er det Fernando Vallecillos Ruiz’ tur på scenen. Han er altså doktorgradsstudent, er tilknyttet Simula Research Laboratory og tar graden sin ved Universitetet i Oslo.

Han skal inn til sin scenedebut som forskningsformidler, og skal snakke om KI-agenter, som er hans forskningsfelt på Simula. 

— Foredraget mitt handler om hvordan kunstig intelligens hjelper de som skriver kode — og til og med de som lager selve KI-en. Jeg snakker også om hvordan denne typen KI utvikler seg, hvorfor utviklingen går så raskt, og hva slags påvirkning vi kan forvente at det vil ha på enkelte yrker.

— Så det handler mer eller mindre om KI-agenter? 

— Ja, nettopp.

— Dette er jo et komplekst felt for mange av oss. Men Pint of Science skriver på nettsiden sin at arrangementet ikke krever noen forkunnskaper. Hvordan lever du opp til det? 

— Det krever innsats for min egen del — og tilpasning. Min inngang er å ta i bruk analogier og eksempler for å gjøre det mer tilgjengelig for alle. Jeg bruker bilkjøring som eksempel, hvordan førere forholder seg til bruk av GPS, og hvordan det en gang kan bli aktuelt med selvkjørende biler og forsøker med det å gi et større bilde, sier Ruiz. 

— For meg handler dette om å finne balansen mellom å gjøre det forståelig, og samtidig være faglig sannferdig — uten å utelate viktige detaljer eller på annen måte temaet.

— Er dette en indre kamp for deg — mellom forskeren og formidleren? 

— Ja, definitivt. Her er det nærmest to forskjellige personligheter vi snakker om. Jeg er mer vant til å holde presentasjoner i en vitenskapelig setting, på konferanser eller for folk med lik bakgrunn. Jeg ser på det som skjer i kveld som en slags treningsarena for hvordan jeg kan forklare mitt tema til folk som ikke har den samme bakgrunnen eller kunnskapen.

Folkeopplysning

— Hvordan har du forberedt deg?

— I starten prøvde jeg å forklare hva jeg holder på med til familien min, men det ble for mange detaljer og tekniske begreper, så de forsto ikke noe. Etter mange runder med terping forstår de ikke detaljene, men de vet sånn omtrent hva jeg jobber med og hva mitt arbeid går ut på. 

Ruiz mener at familie og venner er gode treningsarenaer for den som vil bli bedre på å formidle forskning. 

— Ulempen med å teste det på kolleger er at de er for like meg, til å kunne gi en ærlig tilbakemelding.

Ruiz tror en festival som Pint for Science senker terskelen mellom akademia og folk flest. 

— Å gå på en forelesning på et universitet kan føles alvorlig og litt skummelt for mange. Men en bar eller kafé gjør det mer avslappet og tilgjengelig. Det oppmuntrer folk ved å gjøre det annerledes og tilgjengelig for alle.

— Et kanskje litt rart spørsmål, men jeg prøver: hva er egentlig poenget med å gjøre dette mer tilgjengelig for folk flest? 

— For meg handler det om å holde folk informert. Jeg er kanskje litt partisk fordi temaet mitt handler om språkmodeller som ChatGPT, som er veldig aktuelt nå. Det finnes mye feilinformasjon der ute. Å gjøre dette som en form for folkeopplysning er viktig — for å vise at det å lære om KI ikke trenger å være skremmende. Det er greit å komme med spørsmål og utforske det selv.

— Og til slutt — hvordan bør vi tolke denne typen opptredener i lys av framtidens forskningsformidling? Tror du det vil endre måten vi formidler kunnskap på? 

— Jeg tror det, og håper det. Jeg har alltid hatt et bilde av forskere som en slags elite — professorer som jobber i et laboratorium og skriver artikler som ingen utenfor miljøet forstår. Men å vise at forskere er vanlige mennesker, og at akademia ikke er så fjernt eller komplisert, gjør det lettere for folk å forstå at forskning faktisk påvirker livene deres. Og at de kan delta, stille spørsmål og relatere til det.

— Og du som er ganske ung og holder slike foredrag — tror du dette kan være med på å endre akademia? 

— Ja, det tror jeg. Og jeg håper det. Som sagt — jeg har hatt det bildet av forskere som noen som er isolerte i laboratorier og skriver artikler jeg aldri kunne lese. Nå tenker jeg at det er viktig å vise at akademia ikke er utilgjengelig, og at forskningen har en plass i samfunnet — og at folk faktisk kan forstå og bidra. Både de på scenen og i salen, sier Fernando Vallecillos Ruiz.

Høy tillit til forskning

— Jeg tenker det ikke finnes noen begrensninger i virkemidlene forskerne måtte ta i bruk i sin formidling. Å servere forskning på bar er helt innafor. 

Dette sier pressesjef Christian Haug-Moberg. Han er pressesjef og jobber med områdene strategi, rådgivning og samfunnsdialog i Norges forskningsråd. Helt siden 1994 har de åpnet forskningen ut mot allmennheten gjennom Forskningsdagene, som hvert år samler store publikumsskarer landet rundt. 100.000 mennesker besøkte arrangement under Forskningsdagene i 2024. Da var det 30 år siden Forskningsdagene så dagens ly.

— Det viktigste er at du har høy kvalitet og åpenhet rundt metodene du har brukt i forskningen, når du formidler dette ut. Hvordan du har kommet fram til de resultatene du formidler. Dette er særlig viktig i en tid hvor vi ser det er tendenser til litt anti-vitenskapelig inngang hos enkelte der ute. I Norge er vi heldige, mener Haug-Moberg. 

Forskningsformidling

Viten-TV hadde bare 15.000 avspillinger på seks måneder

Høy tillit

Pressesjefen viser til at åtte av ti nordmenn sier de har høy tillit til forskning. Det var faktisk enda høyere under pandemien, men det er fortsatt på et bra nivå. 

— Samtidig ser vi nå at det er noen utfordringer som er knyttet til enkelte områder, hvor vi ser at det er klare tendenser til mer polarisering og skarpere fronter.

— Hvilke dreier det seg om?

— Vi skal lansere en undersøkelse med dette temaet, som viser at tilliten går ned på flere områder; klimaforskning, skole og utdanning og felter som handler om fornybar energi. Der har det vært endringer.

Nettopp derfor er det viktig at forskerne oppsøker arenaer hvor publikum — les: allmennheten — befinner seg, mener han.

— Jeg tror nøkkelen til å opprettholde tilliten er at man åpner opp og skaper forståelse og åpenhet for hvordan forskere jobber. At forskerne og institusjonene er i dialog med samfunnet, og åpner opp for at dette også er en toveis-kommunikasjon. 

Da kommer man tilbake til troverdigheten og viktigheten av at den er på plass, sier Haug-Moberg. 

— Og derfra kan man ta i bruk virkemidler som ligger i tiltak som Forskningsdagene, podkaster og andre ting for å nå ut til den brede offentligheten. For vi vet at det er en veldig stor interesse der ute for forskning. Jeg sitter også i styret for forskning.no, og den har vokst seg til å bli en av de 20. mest leste avisene i Norge. Det vi ser der er at publikum ikke bare er interessert i nyheter, men også mye av arkivstoffet — som tyder på at leseren er på søken etter kunnskap, og at det er en troverdighet i de sakene som ligger der, sier Christian Haug-Moberg.

— Lavterskel

På Mesh er det chill stemning, som ungdommen ville ha sagt. Khrono-reporterens framsatte ønske om å dempe musikken for å gjennomføre et lite intervju med et par publikummere, blir bare sånn passe vennlig, og bestemt, avslått av mannen i baren.

Heldigvis er vårt utvalgte intervjuobjekt roen selv og smetter inn mellom lydbølgene.

— Fordi jeg er mer avslappet når jeg er her, jeg kan snakke med andre mennesker på en mer … menneskelig måte, sier Akriti Sharma. 

— Her gir jeg ingen forelesninger, i hvert fall ikke av den tradisjonelle typen, og forventer ingen tilbake heller. Og selv om jeg skulle ta feil i noe av det jeg sier, så er det greit, for med stemningen som er her, er dette en vennlig måte å lære seg noe nytt på. 

— Du har han kanskje vært på noen akademiske forelesninger i ditt liv? 

— Mange.

— Hva er den største forskjellen mellom dette, og en forelesning i akademia? 

— Det er jo en langt mer avslappet stemning her, som også gir en mye bedre informasjonsflyt. Og musikken hjelper, sier Sharma og peker opp mot høyttalerne i taket som får herje fritt i pausene mellom foredragsholderne. 

— Jeg tror universitetene har mye å lære av dette. Ideen om å presentere forskning på en mye enklere måte, blir borte i de mer tradisjonelle forelesningene du får der.

— Hvis du får fanget inn folk fra gata, så vil det være interesse for slike ting som dette, sier Mads Risberg, som sitter ved samme bord som Akriti Sharma. 

— Dette fungerer fordi det er så lavterskel å komme inn i forskning på. Du kan ta deg en øl, det er en setting du kan føle deg komfortabel med — og så kan du få servert temaer som du kan ha nytte av, men som du ikke en gang du visste du var interessert, i før du kom hit, sier Risberg. 

— Ikke forplikter du deg til noe heller. Er det noe du ikke liker, er presentasjonen over på 20 minutter. Så det er behagelig på den måten også.

Til slutt var alle enige om at det hadde vært et pint tiltak.