Frykter for konsekvensene dersom omstridt modell blir innført

Senterpartiets Erling Sande er klar i sin tale. De gir nå sin fulle støtte til de fem selvforvaltende universitetene, og stiller seg bak innholdet i deres kronikk.

— Arbeiderpartiregjeringen vurderer å gå bort fra en ordning som fungerer godt, og i stedet innføre en modell som påfører universitetene mer risiko, tar fokus bort fra kjerneoppgavene og i verste fall rammer utdannings- og forskningsaktivitet. Dette er Senterpartiet imot, sier Sande.

Kapitalbelastning

Ba om hjelp til å argumentere mot egen regjering

Ønsker offentlig debatt

Modellen, som er under utredning, går ut på at store bygge- og rehabiliteringsprosjekter for de fem gamle universitetene (se faktaboks) ikke lenger skal finansieres i sin helhet over statsbudsjettet, men at institusjonene selv skal spare opp penger for å finansiere deler av dem.

Tanken er at universitetene skal kompenseres for denne ekstra utgiften med en fast ekstra sum på de årlige bevilgningene.

Sande etterlyser nå en offentlig debatt om modellen som er under utredning, en modell som så langt har vært omkranset av hemmelighold og vage formuleringer.

— Alle slike saker fortjener åpenhet og debatt. Hvis Arbeiderpartiet ønsker å innføre noe sånt, må de være åpne om det og ta debatten.

Finansiering av bygg

Mener nytt forslag til finansiering blåser opp kostnadene

Var selv statsråd

Arbeidet med modellen ble etter det Khrono forstår påbegynt rundt samme tid som Senterpartiet og Arbeiderpartiet dannet regjering, som en løsning på kostnadsoverskridelsene i sektorens byggeprosjekter.

— Trygve Slagsvold Vedum styrte Finansdepartementet, Ola Borten Moe styrte høyere utdanning, og du satt som statsråd med ansvar for statlige bygg der en periode … Dere hadde jo en finger med i spillet her dere også?

— Men vi fremmet aldri noe forslag, ettersom vi mener det er feil modell å innføre. Når en sitter i regjering må en vurdere mange ulike modeller, slik som denne, men det er jo en grunn til at den ikke ble innført da vi satt i regjering.

Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson stiller seg med det i køen av budsjettpartnere som ikke ønsker at regjeringen skal gå videre med forslaget til ny finansieringsmodell for større bygge- og rehabiliteringsprosjekter for de fem gamle universitetene som forvalter egen eiendom på vegne av staten.

Tidligere har både Rødts Hege Bae Nyholt og Sosialistisk Venstrepartis Sunniva Holmås Eidsvoll vært kritiske til modellen.

Finansiering

Statsråden ville ikke svare om tilbakemeldinger

Uenighet mellom departementene

Målet er mer nøkterne bygg og bedre insentiver til vedlikehold. For at dette ikke skal gå på bekostning av kjerneoppgavene skal disse rammene økes med en sum basert på estimater for fremtidige behov for rehabilitering og nybygg.

Universitetene har påpekt at det å få til korrekte estimater her vil være en umulighet, og at dette vil føre til at universitetene må fungere som byggebank for staten, samt at det vil gå på bekostning av kjerneoppgavene om kostnadsanslagene ryker.

Som Khrono tidligere har skrevet skal det også ha vært intern uenighet blant de tre involverte departementene om dette, der Kunnskapsdepartementet i utgangspunktet ønsket den nye modellen velkommen helt til Finansdepartementet kom med forslag til ekstrabevilgning som Kunnskapsdepartementet etter det Khrono forstår mente var satt altfor lavt.

Finansiering

Frykter de må velge mellom forskning og rehabilitering

Målet helliggjør ikke middelet

Sandes frykt er at universitetene skal havne i samme situasjon som helseforetakene, der store investeringsbehov har gått på bekostning av driften. 

— Plutselig skjer det noe i byggeperioden som gjør at det blir dyrere, og dermed får en den absurde situasjonen at universitetene må kutte i forskning og utdanning. Vi er for tanken bak, nemlig å sørge for at det ikke brukes for mye penger på byggeprosjekter, men det må løses gjennom dialog med utbygger. Så kan universitetene få konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, sier han.

Sande peker videre på at en modell som den foreslåtte kan fungere godt for for eksempel kommuner og fylkeskommuner, der et nybygg her kan kompenseres med litt mindre veibygging der. Den type armslag har ikke universitetene, fastholder han.

— Modellen vil øke risikoen for universitetene, samtidig som den fratar Stortinget makt og styring. Vi har ikke tro på en slik organisering. I tillegg vil den få geografiske utslag i disfavør Bergen og Tromsø, mener Erling Sande. 

Universitetet i Oslo, NMBU og NTNU har alle nylig fått store bevilgninger over statsbudsjettet til nybygg og rehabilitering. Ved Universitetet i Bergen venter Realfagshøyden, et rehabiliteringsprosjekt til 7,5 milliarder kroner. Ved UiT Norges arktiske universitet har de store planer for et nytt universitetsmuseum. 

— Det argumenteres med at dette vil jevne seg ut over tid, men utslagene vil likevel oppfattes som relativt urettferdige.