Debatt ● Håkon Erikson
Den som bor i glasshus bør ikke kaste stein
Saken om Justin Parks setter en akademisk selvmotsigelse på spissen. Vi sier sensuroppdrag må «regnes som en del av jobben», men mener samtidig at det ikke kan regnes for å være dekket av grunnlønnen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khronos artikkel om Professor Justin Parks, og hans opplevelser med UDI, har tydelig engasjert. Den ble raskt en av de mer kommenterte i avisen. Jeg stusset likevel ved at kommentarene nesten utelukkende går på hvor håpløse UDI sine regler og /eller praksis er. Kanskje vi heller burde se oss selv i speilet?
Situasjonen er jo den at UH-sektoren lenge har hatt et høyst schizofrent forhold til dette med eksterne sensoroppdrag. Et forhold fullt av selvmotsigelser.
Vi sier at dette er en del av «den akademiske dugnaden». Samtidig mottar man egen lønn spesifikt for dette oppdraget. Hvor mange andre kaller seg dugnadsarbeidere når de mottar lønn for jobben de gjør? Vi sier det må «regnes som en del av jobben», men mener samtidig at det ikke kan regnes for å være dekket av grunnlønnen.
Disse selvmotsigelsene er så veletablerte at vi knapt dveler ved dem. Det hoppes bukk over dem i kommentarfeltet, og kritiske spørsmål fra journalistene rundt selvmotsigelsen er også fraværende. I stedet godtas kommentarer av typen «dette er ikke noe man gjør for pengene» helt uten litt mer gravende oppfølgingsspørsmål, eller kritiske bemerkninger.
Hvis det virkelig er slik at «dette er ikke noe man gjør for pengene» … godtar man da at den ekstra lønnen bortfaller? Er man villig til å gjøre dette uten å få ekstra betalt?
Antagelig ikke, er mitt inntrykk av den saken.
Dette «rotet» sender vi «oppover i systemet». Når det så uunngåelig lager rot i andres system også, ja da er det alle andre sin feil. UDI må vel kunne forholde seg til en selvmotsigelse eller to? Det kan vel ikke være våre egne selvmotsigelser som gjør at UDI sitt vedtak motsier sunn fornuft?
Kanskje vi burde prøve å rydde i eget hus, i stedet for å klage på alle andre. En mulig løsning kan være at institusjonene våre begynner å rydde plass til eksterne sensoroppdrag i arbeidsplanene.
En mulig løsning kan være at institusjonene våre begynner å rydde plass til eksterne sensoroppdrag i arbeidsplanene.
Der kan man for noen av de ansatte sette av timer til at de løser sensoroppdrag for andre institusjoner. Til gjengjeld kan de så løse disse oppdragene «gratis», og uten å få en urimelig ulønnet arbeidsbelastning for den enkelte sensor.
Det vil selvsagt ha en kostnad for institusjonen å rydde plass i arbeidsplanene, men det burde kunne balanseres mot kostnaden man sparer på å slippe eksterne sensorhonorarer. Da slipper man også en del administrasjon hos både «HR» og «Økonomi», hvor de eksterne sensorene i dag må ha henholdsvis kontrakt og lønnskjøring.
Den besparelsen kan man ta som gevinst.
