Regjeringen vil vurdere en mer fleksibel oppholds­tillatelse for forskere

Mandag skrev Khrono om den amerikanske professoren Justin Parks ved UiT Norges arktiske universitet som har fått avslag på permanent oppholdstillatelse. Årsaken er at han som ekstern sensor har hatt flere arbeidsgivere.

Reaksjonene etter at saken — og begrunnelsen for avslaget — ble kjent, er sterke. Vitenskapelig ansatte tyr til ord som «helt sprøtt» og «hull i hodet» når de skal karakterisere UDIs praksis. 

Parks har vært fast ansatt som førsteamanuensis ved universitetet siden 2016. Han har søkt om midlertidig opphold hvert andre år. Nylig fikk han opprykk til professor og søkte om permanent opphold i Norge. 

Siden han ble ansatt ved UiT har han tatt del i det dugnadsarbeidet som vitenskapelig ansatte tar på seg ved å være ekstern sensor ved andre universiteter. 

Da UDI behandlet søknaden om permanent oppholdstillatelse nylig, sjekket de opplysninger fra Skatteetaten. Der kom det fram at Parks har mottatt lønn fra flere arbeidsgivere de siste årene, noe som er brudd på vilkårene for opphold, slik de er formulert i paragraf 23 i utlendingsloven.

— Vil se nærmere på saken

Statssekretær Per Olav Hopsø i Arbeids- og inluderingsdepartementet kommenterer saken slik:

— Jeg kan forstå at dagens regelverk kan framstå strengt i tilfeller som dette, og rammer forskere som bidrar med viktig kompetanse og arbeidskraft. Sånn er likevel regelverket i dag, og det er likt for alle som har midlertidig oppholdstillatelse som faglært, sier han.

Hopsø kommer kritikerne i møte et stykke på vei:

— Det kan være grunn til å vurdere om denne gruppen faglærte skal få en mer fleksibel oppholdstillatelse, slik at de kan ta på seg ekstra oppdrag innen forskning og akademia — som å holde foredrag eller være sensor — uten å måtte søke ny tillatelse. Departementet vil se nærmere på denne problemstillingen, sier han.

Oppdatering klokka 12.55: I forbindelse med endringene i regjeringen 16. september har statssekretærene i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, deriblant Hopsø, fått avskjed i nåde.

Internasjonale forskarar

Har jobba i Noreg i ni år — nekta opphold etter sensuroppdrag

— Åpenbart

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet har lest utlendingsloven paragraf 23 når Khrono kontakter ham. Han har bitt seg merke i punkt d i denne paragrafen. Dette er ett av flere vilkår for å få opphold:

«Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art.»

Formuleringa «stillingens art» er treffende for det arbeidet vitenskapelig ansatte gjør, ifølge Olsen. 

— I dette tilfellet er arbeidets art å drive sensurarbeid ved andre institusjoner. Derfor framstår det for meg åpenbart at opphold kan innvilges etter paragraf 23 selv om man driver slikt sensurarbeid. 

— Hva vil dere nå gjøre med denne saken?

— Nå må jeg sette meg mer inn i denne saken og har foreløpig bare tittet på lovverket for å forstå hva som står der. Her er det prinsipielt åpnet for at man kan få en type tillatelse selv med sensurarbeid. Jeg tar gjerne kontakt med myndighetene for å påpeke at de har hjemmel i paragraf 23 (d) til å innvilge opphold for vitenskapelig ansatte selv om de utfører sensur ved andre institusjoner, nettopp fordi det er en del av «stillingens art», sier rektor Olsen. 

Dropper oppdrag

Også førsteamanuensis Brianne Jaquette har fått avslag på søknaden om permanent oppholdstillatelse fordi hun har påtatt seg ekstern sensurarbeid. Siden 2018 har hun arbeidet ved Høgskulen på Vestlandet.

UDI skrev i sitt svar til Khrono da forskerne fortalte om avslagene på opphold, blant annet dette: 

«Dersom utlendingen jobber for flere arbeidsgivere om gangen, er dette et brudd for vilkårene for tillatelsen. UDI kan etter konkrete vurderinger gi adgang til å ha flere arbeidsgivere samtidig dersom det foreligger flere arbeidstilbud.»

Både Jaquette og Parks sier nå nei til eksterne sensuroppdrag slik saken står for tiden. 

Prorektor Christine Øye ved Høgskulen på Vestlandet ønsker ikke å kommentere saken, og begrunner det med at dette er noe som liggen utenfor høgskolens ansvarsområde.

Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Internasjonale forskere: Dette var første steget, nå må vi ta de neste

— Helt sprøtt

Historien til de forskerne har opprørt flere av Khronos lesere. Førsteamanuensis Hans Arnold Winther ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo sier at instituttet umiddelbart sendte ut en e-post til ansatte med midlertidig opphold da de leste Khronos artikkel. Der ble de advart mot å ta på seg eksterne oppdrag. 

— Vi er flere ved instituttet som synes dette er helt sprøtt. Dette var en sjokkerende sak, som jeg håper det blir rettet opp i. Det virker som en regel de har vedtatt uten at de har tenkt over konsekvensene.

Førsteamanuensen mener det er vanskelig nok å få tak i eksterne sensorer. Da er det ille at folk skal straffes for å hjelpe til. Han er svært kritisk til at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland ikke vil si noe om saken. 

— Jeg er sjokkert over at statsråden ikke vil si noe og gjemmer seg bak Justisdepartementet. Hun bør jo si noe, sier Hans Arnold Winther oppgitt. 

— Hull i hodet

Kristoffer Jul-Larsen er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og forsker på litteratur. 

— Det synes å være en fundamental misforståelse av hva det eksterne sensurarbeidet innebærer. Den formuleringa i loven om å ha flere arbeidsgivere, framstiller det på en ganske skjev måte. Dette er en del av dugnaden og nettopp et nokså dårlig betalt arbeid som man ser det er nødvendig å ta på seg. 

Også Jul-Larsen mener konsekvensen må bli at internasjonale forskere som kommer til Norge for å bygge en karriere, ikke påtar seg eksternt sensurarbeid. 

— Dette er et kollektivt arbeid som er i hele sektoren, og så blir de straffet. Det virker helt hull i hodet. 

— Skal motvirke utnyttelse

Arbeids- og inluderingsdepartementet forklarer i en e-post til Khrono bakgrunnen for at personer med midlertidig oppholdstillatelse som faglært som hovedregel skal jobbe heltid for kun én arbeidsgiver i Norge.

— Denne begrensningen skal sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår og gjøre det enklere for myndighetene å føre kontroll med at vilkårene for tillatelsen er oppfylt. Formålet er å motvirke utnyttelse av utenlandske arbeidstakere.

Videre poengterer departementet at forskere fra tredjeland som jobber ved universitet eller høgskole og som har fått midlertidig oppholdstillatelse som faglært, må søke ny tillatelse hvis de ønsker å jobbe for flere arbeidsgivere.

— Dette gjelder for eksempel hvis de skal være sensor, eksaminator eller doktorgradsopponenter, heter det i e-posten som er sendt via departementets kommunikasjonsavdeling.

Retting 17.30: Khrono skrev først at Sigrun Aasland ikke ville kommentere denne saken. Det riktige skal være at hun måtte undersøke saken nærmere og har nå gitt en kommentar i en ny oppfølgingssak.