— Veldig mange menn i akademia i dag er servile feiginger

— Det var herligere å være akademiker for 20 år siden, sier Marie Smith-Solbakken med et sukk gjennom telefonen fra vest i landet. Vi har ringt professoren i historie ved Universitetet i Stavanger for å snakke om kvinner og menn i akademia.

Khrono skrev tirsdag om hvordan Cecilie Hellestveit, Benedikte Moltumyr Høgberg og Line Joranger hevdet at kvinner i akademia stenger hverandre ute i en maktkamp. 

«Kvinner vokter fellesskapet. De håndhever normene for hvem som er «innenfor» og «utenfor». Utestengning, utfrysing og sanksjon mot dem som snakker med «de utestengte» er klassiske virkemidler. De er ikke voldelige, men kan være nådeløse», sa Cecilie Hellestveit i et intervju med Universitetsavisa.

— De få kvinnene som fikk tilgang til akademia, begynte, noe paradoksalt, på samme måte som menn, å se kvinner som sine største fiende og konkurrent, sa Line Joranger, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, til Khrono.

kvinner i akademia

Hevder kvinner stenger hverandre ute

Feminine menn

— Om kvinner stenger hverandre ute? Jeg er ikke sikker på om det er kjønnsrelatert. Jeg ser både direkte og indirekte hersketeknikker i min posisjon fra begge kjønn, her fra mitt elfenbenstårn. Og jeg har vært utsatt for det gjennom mitt akademiske liv, sier Smith-Solbakken. 

— Men jeg synes ikke vi har et kvinneproblem. Det er mer mennene.

— Javel? 

— Jeg synes de har blitt veldig feminine. 

— Det må du forklare.

— For 20 år siden følte jeg at jeg kunne liksom … støtte meg litt på menn. Nå synes jeg at de har tatt over de hersketeknikkene man en gang kalte kvinnelige hersketeknikker. 

— At menn har ført dem videre?

— Det er et speilbilde på det akademiske byråkratiet, slik vi har det nå. For å få makt og for å klatre og få de posisjonene en ønsker, så må en tilfredsstille tidsfrister og byråkratiske prosesser. Komitéarbeid, utarbeidelse av fagplaner, lage eksamensoppgaver, utvelgelse av stipendiater og så videre. 

Dette er spillet du må kunne i dag, mener hun.

— Det holder ikke bare å være en god akademiker, ha den sterkeste meningen eller være den mest velartikulerte. Du skal også være flink administrativt.

rettsstaten

Professoren stoppet lovforslag: — Oppskriften på hvordan man begynner å bygge et diktatur

Servile feiginger

— Og feminine?

— Kanskje det er et feil ord å bruke, men jeg savner de tøffe mennene. Jeg savner typer som Thomas Hylland Eriksen. Og Per Maurseth og Edvard Bull før det. Som tok alvorlige og kontroversielle standpunkt. Litt sånn som Cecilie Hellestveit gjør nå, egentlig. Jeg synes kanskje hun er mer av den tøffe, argumenterende menn-tradisjonen, og en bevarer av dette. En utmerket akademiker som tør å spissformulere seg, og med empiri og en teoretisk forankring i bunn.

Etter å ha tenkt seg om kommer Smith-Solbakken også på flere kvinner fra tidligere tider, som hun ser på som forbilder.

— Kvinner som Berit Ås, Torhild Skard og andre har vært store forbilder, også for meg. Det er ikke fordi jeg dyrker alfahannen jeg sier disse tingene. Men vi hadde mer markerte forskere og tydeligere hierarkier før. Forskere av begge kjønn som nøt stor autoritet, både i media og i fagmiljøer. 

— Så det du sier handler ikke om å kaste de 20 årene med likestillingskamp i akademia på båten?

— Nei, fordi kvinnene var like harde i klypa og dominante, de. De få kvinnene som var der. Dette handler i bunn og grunn om den akademiske kulturen som har endret seg.

Debatt ● curt rice

Søkes: Flere kvinnelige forskere

Smith-Solbakken karakteriserer de nevnte som personer som noen som «står for noe». 

— Jeg synes jo veldig mange menn i akademia i dag er feiginger. Servile feiginger.

— Hva bygger du det på? 

— Ytringsrommet er ikke så stort i akademia i dag. Disse mennene tjener systemet. Det skyldes byråkratiet — men også krenkesamfunnet vi lever i. Kommer det opp en litt hard debatt, trekkes krenkekortet med en gang. Og det gjør menn like ofte som damer. Det er derfor jeg sier det ikke er noe forskjell på kvinner og menn i dette, sier Marie Smith-Solbakken.