Debatt ● jan frode Haugseth
Sammenhengen mellom innovasjon, frihet og kronekurs
Norske verdier kan vi måle i velferd, og frihet – ikke kroner. Likevel er den lave kronekursen nå et enormt problem for universitets- og høgskolesektoren.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Konsekvensene av at kroneverdien er historisk lav i forhold til euro, pund og dollar, gjør at norske forskerlønninger internasjonalt sett er historisk lave. Hvis vi måler lønn i euro eller dollar, har alle norske lønninger reelt sett stupt de siste 10 årene. En høy lønn i 2014, for eksempel 700.000 norske kroner, tilsvarte godt over $114.000 i USA. Den samme inflasjonsjusterte lønnen på 900.000 norske kroner, i 2024 er i dag verdt ca. $83 600. Dette representerer en reell nedgang i norske lønninger på ca. 25 prosent over ti år.
Dette har enorm betydning for norske forskere med gjesteopphold i utlandet, samt studenter med lengre utenlandsopphold. Stipender gitt i kroner har også blitt tilsvarende mindre, samtidig som regjeringen nå trapper ned finansieringen av UH-sektoren generelt. Den største konsekvensen på kort sikt er at forskerne som drar, er nødt til å ta en større del av regningen selv, samtidig som de fleste land vi har pleid å sammenligne oss med – EU-land, Storbritannia, USA – nå har blitt høykostland.
Skal vi som nasjon selge noe, så selg frihet da. Kom hit, forsk med oss, studer hos oss gratis, bli med og jobb med oss på plattformer, bli med oss på skip, kom og jobb her – du får oppleve norsk velferd og frihet.
Jan Frode Haugseth
Kronekursen gjør det også mindre attraktivt for utenlandsk kompetanse å søke arbeid i Norge. En forsker- eller professorstilling i Danmark er – frem til ting justerer seg – rett og slett mye mer lønnsom enn en norsk, konvertert til norske kroner. Dette undergraver raskt Norges evne til å tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft, noe som svekker både landets økonomiske og akademiske fremtid. De som har anledning til å reise, vil gjøre det – lønningene er 30 % bedre!
I Norge er det for tiden en slags tverrpolitisk enighet om at UH-sektoren skal skaleres ned. Men jeg tør påstå at verken høyresiden eller venstresiden de siste årene har lansert løsninger som tar høyde for at Norge – et stort land med store geografiske forskjeller og bare 5.000.000 innbyggere – trenger alle de godene vi har hatt de siste 50 årene for å være konkurransedyktige. Vi trenger å beholde velferden, vi trenger billig ren strøm, vi trenger en sterk og fri forskningssektor, og kombinasjonen av frihet og rettigheter for alle har vært viktige for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og kompetanse.
Vi har aldri hatt høye lønninger i norsk akademia sammenlignet med utlandet. Men vi har vært et populært land, fordi alt det jeg nevner over – friheten og velferden – bidro til å sukre den, sett fra utlandet, lave lønnskompresjonen, hvor høye lønninger internasjonalt sett likevel var lave lønninger.
Hva er årsaken til den svake krona? Verdien på en nasjons valuta, innovasjonsevne og renomme i utlandet henger sammen på flere måter. Overordnet handler dette om tro: Investorer trenger tillit til at en investering lønner seg. Måten man gjør forskning og innovasjon på, hva et land produserer – eller tilbyr omverdenen – spiller også inn. I Norge eksporterer vi råolje, gass og noe energi i form av strøm, men vi selger også kroner.
Norges Bank selger 4-500 millioner kroner på utenlandske markeder hver dag hele året, noe som gjør at markedet er mettet. Det er rett og slett for stort volum i omløp. Løsningen er å strupe kronesalget, og be handelspartnere om å betale i kroner i stedet for egne valutaer.
Samtidig har de siste regjeringene i mindre grad satset på akademia og innovasjon. Inflasjonen øker, samtidig som bevilgningene til høyere utdanning reduseres, og grunnbevilgningene til fri forskning skrus ned. Kunnskapsdepartementet sier at de ikke har skalert ned finansieringen av akademia, men målt i euro og dollar har de altså redusert denne med 25-30 prosent i løpet av de siste årene gjennom å ikke ta vare på kronekursen.
Investorer ønsker å investere i land som har et sterkt fokus på forskning, utdanning og innovasjon. En sterk og fri akademisk sektor er grunnlaget for en innovativ og konkurransedyktig økonomi. Her var Norge lenge verdensledende.
Mitt forslag er – ta vare på noe av det vi har som er unikt og norsk. Uten velferd, uten gode, sammenlignbare lønninger internasjonalt, uten gratis utdanninger for utlendinger, som bidrar til å plassere Norge på verdenskartet geografisk, er ikke Norge så interessant. Hvorfor skal verden egentlig bry seg?
Ikke bygg ned friheten i akademia, og ikke gi offentlige eller private interesser større makt over forskningen. Behold friheten, og selg den som et nasjonalt gode. La Norge være attraktivt for forskere og arbeidere verden over ved å tilby frihet og gode arbeidsforhold. Det kan aldri bli inflasjon på frihet.
I dag må forskere som reiser til utlandet ta et personlig ansvar for å dekke oppholdet fordi støtten ikke strekker til. Jeg burde vel ikke skrive dette, men vi finansierer selv oppholdet med et lån på 300.000,- med dagens kronekurs (11 kroner på en dollar). Dette er på grunn av at vi har med oss tre barn, og siden vi skal bo i Berkeley – en av de beste forskningsinstitusjonene, men også et av verdens dyreste steder å bo.
Skal vi slutte å reise og forske i høykostland som USA og EU? Skal vi slutte å besøke de gode forskningsinstitusjonene? Eller skal slike besøk forbeholdes de rikeste av oss, kanskje? Dette er spørsmål som KD og universitetene nå må ta på alvor. Hvis vi ikke legger til rette for at norske forskere kan delta i internasjonale forskningsmiljøer, vil vi raskt miste verdifull kompetanse og svekke Norges posisjon i den globale kunnskapsøkonomien.
Norges unike kombinasjon av frihet og velferd er noe vi bør verdsette og fremheve. Dette er en attraktiv faktor for både innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft, og det henger sammen med hvordan vi har vært innovative gjennom årene – frem til for ca. ti år siden. Behold akademisk frihet, ikke tro på de store planene og visjonene (vi kan uansett ikke konkurrere med OpenAI, Alphabet osv.), og ikke gi offentlige eller private interesser større makt over forskningen. Skal vi som nasjon selge noe, så selg frihet da. Kom hit, forsk med oss, studer hos oss gratis, bli med og jobb med oss på plattformer, bli med oss på skip, kom og jobb her – du får oppleve norsk velferd og frihet.
Vi har alt å tape dersom vi ikke tar vare på disse verdiene. For å sikre Norges økonomiske fremtid, må regjeringen og særlig Kunnskapsdepartementet handle nå.
Det handler om å tro igjen; tro på at Norge vil og kan.