Fikk kritikk av sin egen rektor: — Følte oss dolket i ryggen

Tirsdag inviterte Akademisk forum (tidligere Professorforeningen) til debatt om akademisk ytringsfrihet.

Møteleder Johan Storm innledet med å si at ytringsfrykt og ytringsforsiktighet er utbredt i akademia. 

— Det skyldes trolig at det er et ubehagelig og pinlig tema som er forbundet med skam. De fleste er ganske pragmatiske og tilpasningsdyktige og har derfor vendt seg til situasjonen og resignert og vendt fokuset mot vår kjære forskning, som tross alt er mye hyggeligere å holde på med. 

Som Storm forklarte er bakgrunnen for at Akademisk forum tar opp det stadig tilbakevendende tema den siste tids saker som har aktualisert problemstilling.

intellektuelle akademikere

Ønsker flere akademikere som tør å være upopulære

— Spesielt

Blant innlederne var førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Jonas Kristiansen Nøland.

Nøland var én av de to forskerne som ble kritisert av rektor Anne Borg i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv (DN), som senere førte til at Borg gikk av rett før jul. 

NTNU-forskeren fortalte om hvordan den første tiden var etter at Borg rykket ut med kritikk av ham og hans kollega.

— Det var spesielt. Jeg ble ringt opp av en journalist i DN før leserinnlegg til Borg kom på trykk. Vi ble satt ut og følte oss dolket i ryggen. Det er ikke sånn en leder på et universitet skal holde på, særlig i en sak der det er mektige, pengesterke aktører og et kontroversielt saksfelt som kjernekraft. 

Snudde etter Borg-avgang

Nøland mener at slike saker gjør at mange vegrer seg for å uttale seg offentlig. 

Han beskrev disse dagene som tøffe. 

— Det var tøft å stå i en slik storm, spesielt når ingen ledere støtter deg eller spør hvordan du har det. Det ser jo mine kolleger. Det var til og med kolleger som ble bombardert med e-poster der beskjeden var at de var dumme som samarbeidet med meg. 

Men da Borg trakk seg snudde det. 

— Det var mye intern splid på instituttet, men da Borg trakk seg snudde det og plutselig skulle instituttet ha et eget seminar om akademisk ytringsfrihet. Plutselig var det lov å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten, sa Nøland.

akademisk frihet

De vil ha akademisk frihet inn i Grunnloven

Kunne ikke gi støtte

Også konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit, innledet om sin tid i stormen. 

I et intervju med Khrono om akademikere i offentligheten i 2021, sa Hellestveit at forskere blir uglesett heller enn anerkjente for å delta i samfunnsdebatten, noe hun karakteriserte som et kjempeproblem. Men det som virkelig fikk fart på debatten var da hun sa at flere og flere akademiske stillinger går til utenlandske forskere og at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant ansatte på visse fagfelt.

I senere tid har hun fått mye motbør for utsagn om at Norge er medkriger på grunn av våre våpenleveranser til Ukraina.

For Hellestveit var ikke rektor Curt Rice sitt utspill om at pressen burde skjerme henne som påvirket henne mest. Det var beskjeden fra alle som støttet henne i det stille.

— Mest bekymringsfullt for meg var det at jeg fikk mange e-poster fra mennesker i norsk akademia på ledernivå og ansatte med faste stillinger som sa at de støttet meg, men at de ikke kunne gi uttrykk for den støtten offentlig.

Hun mener både hennes og Nølands opplevelser er en solskinnshistorie. 

— Det finnes en del historier der vedkommende ikke turte å ta tak i situasjonen. Det er et stort problem. 

Struktur og ledelse

Manglende ledelse og den overordnede strukturen i akademia ble et gjennomgangstema i resten av debatten. 

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, var usikker på om lærdommen av NTNU-saken vil vare nevneverdig lenge. 

— Det kan være hyggelig i en liten interimsperiode, men så fortsetter livet. Hvorfor det? Ikke fordi det sitter ondsinnede mennesker på toppen, men fordi det er laget strukturer der utdanningsstedene er avhengige av massive økonomiske overføringer fra staten, Forskningsrådet og private samarbeidspartnere. Dette er bra og helt nødvendig, men det legger føringer for hvordan man tenker, sa Bernt.

Debatt ● Jan Fridthjof Bernt

Jan Fridthjof Bernt: NTNU-rektoren som kom i skade for å si det som det er

Tydeligst nedover i systemet

NTNU-professor Helge Holden mente at tiden vi er inne i med store eksistensielle kriser, som klima, svekkelse av demokratiske styresett og kunstig intelligens gjør at samfunnet trenger uavhengige universiteter mer enn noen gang. 

— Derfor er det viktig med en ledelse som legger færrest mulig restriksjoner på vår ytringsfrihet som akademikere og ansatte på universitetet. Det er helt uakseptabelt. Vi må slå fast en gang for alle at det er bare loven som setter grenser for hva vi kan ytre oss om. 

Holden mente at problemet med akademisk ytringsfrihet er mest tydelig nedover i systemet, på instituttnivå. 

— For der møtes sterke personligheter, som har ingen lojalitet utover sitt eget fagfelt. Det kjempes om begrensede ressurser og det oppstår menneskelige konflikter som er vanskelig å håndtere. Felles for mange av de sakene vi kjenner til er at de starter i det små og som eskalerer fort. Mitt beste råd er at våre ledere må få stoppet disse konfliktene tidligst mulig, ellers så kan det gå galt, sa Holden. 

ytringsfrihet

— Det kan hende man får juling, men det må man som forsker tåle