Strid om forskning og forsvar: — Veldig uenige om hvor farlig dette er

To uker er gått siden Kenneth Ruud, sjef for Forsvarets forskningsinstitutt, lanserte idéen om «forskningsreservister».

I etterkant har diskusjonen blant annet dreid seg om hvorvidt en økning i militær forskning kan gjøre universiteter og høgskoler til legitime bombemål.

— Man er veldig uenige om hvor farlig dette er, sier politisk redaktør Tove Lie i podkasten om diskusjonen som har oppstått i etterkant av Khronos saker.

Ny episode av «Campus»

Ny uke, ny episode av Khrono-podkasten Campus, som denne gangen tar for seg både norske universiteter og høgskolers forhold til det militære, situasjonen i Tyrkia og studenter som sliter med å få jobb etter endt utdanning.

Du hører siste episode av aktualitetspodkasten «Campus» hos Apple og på Spotify — eller klikk her: 

Debatten Kenneth Ruud startet om forsvarsreservister har engasjert mange. Hva er risikoen i dette?

— En ting er jo om en har egne institutter der alle samles på et sted, men hvis disse forskerne skal plasseres på vanlige sivile institusjoner blir situasjonen en helt annen, sier europakorrespondent Kristin Nordby i podkasten.

Hun viser til argumentene som er brukt for å bombe 21 universiteter i Iran.

— Angrepene på universiteter øker fordi de som angriper hevder at det universitetene driver med også kan brukes til militære forhold.

Akademisk motstandsbevegelse

I ukens episode er også korrespondentens Tyrkia-tur tema. Målet er for turen er en samling for den europeiske universitetsalliansen, men når hun først befinner seg i Istanbul har hun også møtt noe så uvant som representanter fra den akademiske motstandsbevegelsen i landet. 

— En av av akademikerne jeg møtte har selv blitt fengslet og den andre oppsagt, likevel fortsetter motstandskampen, sier Nordby i podkasten.

Under president Erdogan sitt styre er det blitt stadig dårligere kår for den akademiske ytringsfriheten. Da det ble innført unntakstilstand i Tyrkia i 2016 ble samtlige rektorer og dekaner i landet, samt over 2000 akademikere, sagt opp fordi myndighetene mente de var en del av en terroristbevegelse.

Men et sted står motstanden fast, represalier til tross, og det er ved Boğaziçi-universitetet.

— Der fortsetter motstandsbevegelsen til tross for alle de represaliene de har sett gå utover andre akademikere som har vist motstand. De demonstrerer mot ledelsen, som er innsatt av landets regjering, og for den akademiske ytringsfriheten, forteller europakorrespondenten.

Podkast

Etterlyser mer lobby­virksomhet fra akademia

Nyutdannet og arbeidsledig

Episoden tar også et sveip innom de noe nærere tingene, nemlig nyheten om at hele 9,5 prosent av de nyutdannede med mastergrad ikke har fått seg jobb seks måneder etter at de er ferdig studert.

— Det er veldig rart egentlig, hvordan vi har fått til å ende der. Og så er det også et veldig klart skille på hvem som har det enklere og vanskeligere med å få seg jobb. De som sliter er de som studerer teknologi, naturvitere og IT-utdannede, som jo er de en tror det skal være et stort behov for, sier politisk redaktør Tove Lie i podkasten.

Hun peker også på at flere og flere nå tenker annerledes når de skal søke enn hva en har gjort før.

— Før sa man at en måtte velge studier med hjertet for å holde ut alle årene på universitetet, men nå er det flere som sier at du må velge med hodet, sier Lie.

lyd

Khrono lanserer podkast