Sykehusene må rigges for fremtiden

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debattinnlegget til Tunsjø, Chrisanthar, Paulsen og Andersen fremmes et tradisjonelt syn på oppgavefordeling ved sykehusene. Nå er tiden inne for å se på de faktiske oppgavene som skal utføres, hvem som er kvalifisert til å løse dem og hvordan vi skal utvikle tilbudet og kvaliteten i sykehusene i fremtiden.

Norge står i en situasjon som på flere måter er paradoksal: Samtidig som helsetjenesten rapporterer om mangel på bioingeniører, utdanner vi et betydelig antall kandidater med master og doktorgrad innen molekylærbiologi, bioteknologi, biomedisin og beslektede fag som i varierende grad får innpass på sykehusene.

Vi må bli bedre til å bruke den samlede kompetansen vi allerede har tilgjengelig, fremfor å låse oppgavene til tradisjonelle rolle- og profesjonsbeskrivelser.

Debatt ● Tunsjø, Chrisanthar, Paulsen og Andersen

Vi utdanner til arbeidsledighet mens helsetjenesten mangler bioingeniører

Oppgavene i fremtidens sykehus blir stadig mer komplekse og teknologitunge. Avansert diagnostikk, analyse og forskning krever ansatte med høy utdanning og spesialisert kompetanse. Når bioteknologer og andre høyt kvalifiserte fagpersoner får bidra der deres kompetanse gir størst effekt, kan bioingeniører og annet helsepersonell frigjøres til flere pasientnære oppgaver. 

Det styrker kvaliteten, effektiviteten og kapasiteten i sykehusene.

Vi mener det er nødvendig å kartlegge hvilke oppgaver som faktisk skal løses, og deretter ansette personell i tråd med dette — ikke basert på tradisjonell profesjonstenkning.

Dersom sykehusene ikke satser på ansatte med master- eller doktorgrad, kan det hemme en helt nødvendig omstilling. 

Debatt ● Yngve Røe

Helseutdanningene må dimensjoneres for fremtiden — ikke fortiden

Det finnes i dag mange med høy kompetanse innen molekylærbiologi, bioteknologi og biomedisin som ønsker å jobbe i sykehusene, men disse er også etterspurt i andre bransjer. Uten en tydelig satsing risikerer vi at helsetjenesten ikke får tilgang til denne kompetansen i fremtiden.

Sykehusene skal utvikle en moderne og fremtidsrettet laboratorievirksomhet. Det innebærer mer og bedre pasienttilpasset behandling, mer presis diagnostikk og kontinuerlig utvikling av medisinsk praksis. 

For å få dette til må ressursene brukes på nye og smartere måter.

Senere i år kommer regjeringens helsepersonellplan. Vi forventer at det i planen legges til rette for flere faste stillinger, kompetanseutvikling og en bedre fordeling av oppgaver blant yrkesgrupper. 

Vi må bli bedre på å bruke den kompetansen som i dag finnes blant de ansatte på sykehusene.

Debatt ● Eivind Aastorp, Benjamin Lavrenko og Benjamin Grindstein Lien

Pasientene trenger oss — vi har ingen menn å miste