KI i utdanning: spørsmålene vi må ta på alvor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har opprettet seks nasjonale KI-sentre. Ett av dem er Ett av dem er AI LEARN: Centre for the Empowerment of Human Learning (Nasjonalt senter for KI og læring. Senteret undersøker hvordan mennesker og kunstig intelligens samhandler i læring, arbeid og samfunnsliv, og hvordan det kan utvikles kunnskap, løsninger og styringsformer som er bedre tilpasset utdanning, nordiske verdier og offentlig ansvar.

Jan Frode Haugseth reiser i Khrono noen helt grunnleggende spørsmål om KI i skole og høyere utdanning. Det gjelder både avhengighet til teknologiselskaper, forholdet mellom produksjon og læring, og hvordan verdivalg kan bygges inn i teknologi før de er drøftet faglig, profesjonelt og politisk. 

Dette er ikke spørsmål som bør komme i etterkant av teknologiutviklingen. De må være en del av den fra starten.

Debatt ● Jan Frode Haugseth

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

For oss som arbeider med læring, vurdering og profesjonsutøvelse i AI LEARN, er dette ikke perifere innvendinger. Det er spørsmål som må undersøkes empirisk og diskuteres profesjonelt. 

Hvordan påvirker KI undervisning, vurdering, skrivearbeid og læringsprosesser? Når støtter teknologien læring, og når gjør den først og fremst produksjon lettere? Når bør KI brukes, og når bør deler av læringsprosessen skjermes nettopp for å bevare det faglige strevet, den kognitive bearbeidingen og de selvstendige formuleringene som dyp læring forutsetter?

Her trengs det tydeligere grenser enn vi har i dag. Ikke all effektivisering er læring. Ikke all støtte er pedagogisk god støtte. 

I noen deler av utdanningen kan KI være nyttig i planlegging, tilrettelegging og utforsking. I andre deler kan den komme i konflikt med det vi vet om læring, vurdering og utvikling av faglig dømmekraft. Det gjelder særlig der eleven eller studenten må utvikle språk, forståelse, resonnering og selvstendig vurdering over tid. 

Nettopp derfor trenger vi tydeligere profesjonelle og institusjonelle vurderinger av hvor KI kan støtte læring, og hvor det er viktig at mennesker selv gjør arbeidet.

kunstig intelligens

Slik skal KI-milliarden brukes. Her er de nye KI-sentrene

Det er også nødvendig å ta spørsmålet om infrastruktur og avhengighet på alvor. Når skoler og universiteter tar i bruk systemer de ikke eier eller kontrollerer, handler det ikke bare om funksjonalitet. Det handler også om robusthet, styring, beredskap og offentlig ansvar. Dette gjelder ikke minst utviklingen av KI-assistenter og den infrastrukturen sektoren bygger opp rundt dem.

Her må vi være tydelige: Kritisk digital infrastruktur i utdanningssektoren kan ikke bygges opp rundt en ensidig avhengighet av utenlandske, kommersielle aktører. 

Det er ikke det samme som å avvise all bruk av slike verktøy. Men sektoren må ha langt større kontroll med hvilke deler av infrastrukturen som kan kjøpes, hvilke som må reguleres strengt, og hvilke som over tid skal utvikles, forvaltes eller eies gjennom offentlige og nasjonale løsninger.

Nettopp spørsmål om styring, eierskap og avhengighet er et kjerneområde for AI LEARN. Senteret forsker på regulering, eierskap, åpenhet og de institusjonelle konsekvensene av KI i utdanning. 

Samtidig utvikles det modeller og løsninger som er bedre tilpasset behovene i utdanning og offentlig sektor. Ett eksempel er arbeidet med små språkmodeller, basert på kuraterte datasett av høy kvalitet, som i større grad kan tilpasses bestemte fagområder og oppgaver. Slik kan vi styrke den faglige og institusjonelle kapasiteten til å utvikle, vurdere og bruke teknologi på egne premisser.

Kunstig intelligens

Starter nytt opprop: — Mange som ikke tør ytre seg kritisk offentlig om KI

AI LEARN dreier seg derfor ikke bare om teknologiutvikling. Senteret er bygd opp rundt flere typer spørsmål samtidig: hvordan mennesker og KI samhandler, hvordan teknologien reguleres og styres, og hvordan vi bygger kompetanse og handlingsrom hos lærere, elever, ledere og andre brukergrupper.

For oss handler dette om kapasitet og myndiggjøring. Vi er opptatt av hvordan mennesker kan utvikle kunnskap, språk og vurderingsevne til å bruke — eller la være å bruke — KI på ansvarlige måter i læring, vurdering og profesjonsutøvelse.

Den viktigste motsetningen går derfor ikke mellom å være for eller mot KI i utdanning. 

Den går mellom en utvikling der teknologien får definere premissene, og en utvikling der institusjoner, profesjonsfellesskap og samfunn beholder styringen over hvilke problemer som skal løses, hvordan de skal løses, og hvor grensene bør gå.

Debatt ● Ulset, Nyquist og Ravnå

Når KI sitter i veggene

AI LEARN skal, sammen med de andre nasjonale KI-sentrene, bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlag, modeller og teknologiske løsninger som gjør det mulig å bygge utdanningens digitale stillas på en mer robust og demokratisk måte. Norge har fagmiljøene, institusjonene og ressursene som trengs for å forme denne utviklingen selv. Det forplikter.

KI-milliarden er en stor investering, men også et samfunnsansvar. For utdanningssektoren bør det bety sterkere kunnskapsgrunnlag, tydeligere offentlig styring og større handlingsrom til å forme teknologien på egne premisser. 

Det gjelder ikke minst for dem som skal leve med konsekvensene lengst med valgene vi tar nå: barn og unge.

Debatt ● Egil Kristensen

Mer KI, mer universitet