Slik skal KI-milliarden brukes. Her er de nye KI-sentrene 

I går fikk Alexander Refsum Jensenius en telefon. Han fikk beskjed om at han skal lede ett av seks nye sentre for forskning på kunstig intelligens (KI). De søkte om litt over 173 millioner over fem år, og det har de fått. 

— Jeg tenkte at dette blir kjempegøy, sier han til Khrono. 

 Senteret vil forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, blant annet på problemstillinger knyttet til opphavsrett og regulering.

16 institusjoner og over 100 forskere, samt mange fra offentlig sektor og næringslivet, skal være involvert.

— Vi skal utforske kreativitet og kunstig intelligens. Vi skal stille spørsmålet om KI eller maskiner kan være kreative, og hvordan kan vi lage nye og annerledes KI-modeller som kan skape samspill med mennesker, forklarer han.

På en fullstappet pressekonferanse på Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo onsdag formiddag avslørte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hva den såkalte KI-milliarden, som nå har vokst til 1,2 milliarder, skal gå til.

Det skal etableres seks sentre. 

— Hva synes du om prosjektene som ble presentert i dag?

— De har svart veldig godt på oppgaven vi ga, sier Støre til Khrono.

— Vi vil jo ha tverrfaglighet. Dette er ikke bare teknologi. Det er også juss, samfunn, deltakelse og tillit. Og måten dette er fordelt på, synes jeg er veldig spennende. Så det blir interessant å følge det i årene som kommer.

Sentrene er samarbeid mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, offentlig sektor og næringsliv. 

To av sentrene skal ledes fra UiO, et fra Universitetet i Bergen (UiB), et fra NTNU, et fra Simula, og et fra Sintef og NTNU i fellesskap. 

Blant deltakerne på sentrene finner man ovennevnte, samt representanter fra Universitetet i Agder (UiA), Norges musikkhøgskole (NMH), Universitetet i Innlandet (Inn), OsloMet, Handelshøyskolen BI, og UiT Norges arktiske universitet.

Støre fikk ChatGPT-hjelp til Trump-møte 

For snart to år siden, på samme sted, kunngjorde Støre at regjeringen vil bruke én milliard på KI-forskning. 

— Litt over én milliard kroner over fem år er mye penger. Men når vi ser på disse miljøene som nå skal i sving, så regner jeg med at hver krone blir vel anvendt, sier Støre. 

I sitt innlegg fortalte han at han, før møtet med Donald Trump i april, hadde spurt ChatGPT hvordan man snakker med Donald Trump. 

— Det tok ett sekund, så var det fem gode råd som jeg tok med inn, men ikke fulgte helt, sa han til latter fra forsamlingen. 

— Hva slags svar fikk du?

— Det gikk på hvordan man skulle prioritere hovedsaker. Dette er jo ikke kunnskap den finner på. Den samler oppdatert kunnskap fra veldig mange miljøer og pakker det sammen. Og så er det uforståelig for meg hvordan det kan skje på halvannet sekund, sier han til Khrono. 

— Brukte du noe av det?

— Litt av det var nyttig. 

— Store forventninger

De nye sentrene får inntil 200 millioner kroner hver over fem år. 

— Vi har veldig store forventninger til dere seks sentre, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på pressekonferansen der sentrene ble presentert onsdag. 

Alle de seks nyopprettede sentrene er samarbeid mellom ulike institusjoner:

•  Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning. Senterleder er Barbara Wasson ved UiB. UiB, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Sjøkrigsskolen er med å drive senteret. 
• The Norwegian Centre for Trustworthy AI. Senterleder er Arnoldo Frigessi ved UiO. Blant deltakerne er UiO, Norsk Regnesentral og Sintef. 
• Center for AI & Creativity. Senterleder er Alexander Refsum Jensenius ved UiO. Blant deltakerne er UiO, UiA, NMH, Inn, NTNU, NLA Høgskolen, UiB og Høyskolen Kristiania. 
• Norwegian Centre for Embodied AI. Senterleder er Kostas Alexis (NTNU). Fra universitets- og høgskolesektoren deltar NTNU, OsloMet, UiT, Sintef, Forsvarets forskningsinstitutt og Norce.
• Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI. Senterleder er Baltasar Beferull-Lozano fra Simula. Deltakere er Simula, BI, UiO, NTNU, UiT og Cicero. 
• Norwegian Centre on AI-decisions. Senterledere er Sebastien Gros fra NTNU og Signe Riemer-Sørensen fra Sintef. Blant deltakerne er Sintef, NTNU og SimulaMET.

kunstig intelligens

Slik skal milliarden brukes: Forsknings­­rådet vil ha 4—6 KI-sentre

Tverrfaglig satsing

Det var i september 2023 Støre kunngjorde at regjeringen ville sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi.

I februar 2024 vedtok Forskningsrådets styre at pengene skal gå til sentre for kunstig intelligens, og utlyste penger til mellom fire og seks KI-sentre. Det kom inn over 50 søknader fra 600 enkeltstående aktører. 

De skulle være tverrfaglige, tverrsektorielle og i hovedsak utfordringsrettede, som betyr at de skal dekke samfunnsbehov, og var i fem år.

Regjeringen har bestemt at KI-satsingen skal følge tre hovedspor. Disse er konsekvenser av kunstig intelligens, forskning på selve teknologiene og forskning på hvordan kunstig intelligens kan brukes.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier hun synes det er en god bredde i prosjektene som får støtte, og nevner at de er spredt over hele Norge og har mange internasjonale samarbeidspartnere. 

— Støre sa han brukte ChatGPT før møtet med Trump. Bruker du det i arbeidshverdagen?

— Jeg bruker det kanskje litt mer på privaten enn i arbeid. Men det er nyttig som et enkelt verktøy. Du kan bruke det til å redusere matsvinn og finne ut hva du skal lage til middag med det du har i kjøleskapet. Og jeg bruker det av og til som inspirasjon til leksehjelp hjemme. 

kunstig intelligens

Milliardsatsing på kunstig intelligens