kunstig intelligens

Slik skal KI-milliarden brukes. Her er de nye KI-sentrene 

Onsdag avslørte statsminister Jonas Gahr Støre hvem som får over én milliard til nye sentre for kunstig intelligens. Han fortalte også at han selv ba ChatGPT om råd før møtet med Donald Trump. 

Jonas Gahr Støre på pressekonferansen der det ble annonsert hvem som får KI-milliarden.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

I går fikk Alexander Refsum Jensenius en telefon. Han fikk beskjed om at han skal lede ett av seks nye sentre for forskning på kunstig intelligens (KI). De søkte om litt over 173 millioner over fem år, og det har de fått. 

— Jeg tenkte at dette blir kjempegøy, sier han til Khrono. 

FAKTA

Dette er de nye sentrene

Til sammen får nå de nye, nasjonale forskningssentrene for kunstig intelligens inntil 200 millioner hver over fem år.

 Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning.

Senteret skal utvikle nye modeller for menneske-KI interaksjon og læring og se på «hybrid intelligens», det vil si gjensidig felles læring for mennesker og maskiner.

Bruksområder er utdanning og opplæring i bredt, gjennom nye læringssystemer for skoler, arbeidslivet og i samfunnet generelt.

Blant de mange partnerne er UiB, NTNU, UiO, Sjøkrigsskolen, kommuner, skoler, statlige etater og bedrifter som LEARNLAB AS og flere andre. Senteret skal ledes av Barbara Wasson (UiB).

The Norwegian Centre for Trustworthy AI 

Senteret skal forske på hvordan KI-systemer kan gjøres mer nøyaktige, tolkbare, inkluderende og rettferdige. Prosjektet bidra til mer ansvarlig, pålitelig og ikke-diskriminerende KI anvendt i bl.a. politikkutvikling, helse og rettsvesen.

Blant de deltakerne er blant andre UiO, Norsk regnesentral, SINTEF, statlige etater innenfor skatte, helse, samferdsel og rettsvesen, kommuner og en rekke bedrifter innen bank og forsikring Equinor, Kongsberg Maritime, Norsk Hydro, DNV.

Senteret ledes av Arnoldo Frigessi ved UiO.

Center for AI & Creativity

Senteret vil forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, blant annet på problemstillinger knyttet til opphavsrett og regulering. Forskningsresultatene er relevante for mange aktører, og særlig for kreative næringer som film, musikk, design og litteratur og for offentlige og private aktører innenfor helse, opplæring og kulturarv.

Blant de mange deltakerne er UiO, UiA, Norges Musikkhøgskole,  UiB, Universitetet  i Innlandet, NTNU Musikk,  NLA, TONO, NRK, KunstSilo og en rekke bedrifter.

Senteret skal ledes av Alexander Refsum Jensenius (UiO).

Norwegian Centre for Embodied AI 

«Embodied AI»henviser til KI integrert i en fysisk «kropp» – typisk en robot, og sammen vil partnerne se på hvordan man kan bygge robotsystemer med innebygd KI som er generaliserbare på tvers av robotplattformer. Bruksområdene er mange, som forsvar, maritim sektor, transport og helse.

Blant de mange deltakerne er NTNU, OSLOMET, UiT, SINTEF, FFI, NORCE, Statens vegvesen, Hovedredningssentralen, Kongsberg, Maritime Robotics AS og en rekke andre.

Senteret skal ledes av Kostas Alexis (NTNU).

Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI

Senteret vil forske på hvordan man kan utvikle KI som svarer på bærekraftsmål om energiforbruk, sikkerhet og ansvarlighet, bl.a. ved å se på KI-modellers miljøpåvirkning, etikk, risiko og robusthet. Bruksområder er finans/økonomi, fornybar energi, klima og maskinvare.

Blant de mange partnere er Simula, BI, UiO, NTNU, UiT, CICERO, Norges Bank, Dolphin, Rystad Energi og flere andre.

Senteret skal ledes av Baltasar Beferull-Lozano (Simula) .

Norwegian Centre on AI-decisions

Senteret vil kombinere ulike KI-teknikker for å tolke sensordata fra fysiske prosesser i industri og kritisk infrastruktur, og vil utforske hvordan KI kan brukes til beslutningsstøtte der tillit til beslutninger opprettholdes. Bruksområder er KI-baserte beslutningssystemer for bedre

beslutninger i sektorer som energi, helse, logistikk og prosessindustri.

Blant de mange partnere er Sintef, NTNU, SimulaMET, St. Olavs hospital, statlige aktører innen bygg, energi, transport og en rekke bedrifter som Aneo AS, Kongsberg Maritime, Aker BP, Hydro, Elkem og DNV med flere.

Senteret skal ledes av Sebastien Gros (NTNU) og Signe Riemer-Sørensen (SINTEF).

Kilde: Kunnnskapsdepartementet 

 Senteret vil forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, blant annet på problemstillinger knyttet til opphavsrett og regulering.

16 institusjoner og over 100 forskere, samt mange fra offentlig sektor og næringslivet, skal være involvert.

— Vi skal utforske kreativitet og kunstig intelligens. Vi skal stille spørsmålet om KI eller maskiner kan være kreative, og hvordan kan vi lage nye og annerledes KI-modeller som kan skape samspill med mennesker, forklarer han.

Disse har fått penger til Center for AI & Creativity. F.v. Ida Jahr ved Universitetet i Innlandet, Daniel Nordgård ved Universitetet i Agder og Alexander Refsum Jensenius ved Universitetet i Oslo.

På en fullstappet pressekonferanse på Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo onsdag formiddag avslørte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hva den såkalte KI-milliarden, som nå har vokst til 1,2 milliarder, skal gå til.

FAKTA

Dette skal pengene gå til

Forskningssatsingen vil ha tre hovedspor:

  • Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet. Sentrale temaer vil være demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, lovreguleringer, personvern, undervisning og læring, kunst og kultur.
  • Digitale teknologier som forskningsområde i seg selv, altså forskning på blant annet kunstig intelligens, digital sikkerhet, neste generasjons IKT, nye sensorer og kvanteteknologi.
  • Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor og hvordan kunstig intelligens kan brukes i forskningen på mange ulike fagområder.

Kilde: Kunnskapsdepartementet 

Det skal etableres seks sentre. 

— Hva synes du om prosjektene som ble presentert i dag?

— De har svart veldig godt på oppgaven vi ga, sier Støre til Khrono.

— Vi vil jo ha tverrfaglighet. Dette er ikke bare teknologi. Det er også juss, samfunn, deltakelse og tillit. Og måten dette er fordelt på, synes jeg er veldig spennende. Så det blir interessant å følge det i årene som kommer.

Sentrene er samarbeid mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, offentlig sektor og næringsliv. 

To av sentrene skal ledes fra UiO, et fra Universitetet i Bergen (UiB), et fra NTNU, et fra Simula, og et fra Sintef og NTNU i fellesskap. 

Blant deltakerne på sentrene finner man ovennevnte, samt representanter fra Universitetet i Agder (UiA), Norges musikkhøgskole (NMH), Universitetet i Innlandet (Inn), OsloMet, Handelshøyskolen BI, og UiT Norges arktiske universitet.

Støre fikk ChatGPT-hjelp til Trump-møte 

For snart to år siden, på samme sted, kunngjorde Støre at regjeringen vil bruke én milliard på KI-forskning. 

— Litt over én milliard kroner over fem år er mye penger. Men når vi ser på disse miljøene som nå skal i sving, så regner jeg med at hver krone blir vel anvendt, sier Støre. 

I sitt innlegg fortalte han at han, før møtet med Donald Trump i april, hadde spurt ChatGPT hvordan man snakker med Donald Trump. 

— Det tok ett sekund, så var det fem gode råd som jeg tok med inn, men ikke fulgte helt, sa han til latter fra forsamlingen. 

— Hva slags svar fikk du?

— Det gikk på hvordan man skulle prioritere hovedsaker. Dette er jo ikke kunnskap den finner på. Den samler oppdatert kunnskap fra veldig mange miljøer og pakker det sammen. Og så er det uforståelig for meg hvordan det kan skje på halvannet sekund, sier han til Khrono. 

— Brukte du noe av det?

— Litt av det var nyttig. 

De som fikk penger samles for et gruppebilde. I tillegg er Jonas Gahr Støre (nummer tre fra venstre), forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (nummer tre fra høyre) og Forskningsrådets administrerende direktør Mari Sundli Tveit (nummer to fra høyre) med på bildet.

— Store forventninger

De nye sentrene får inntil 200 millioner kroner hver over fem år. 

— Vi har veldig store forventninger til dere seks sentre, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på pressekonferansen der sentrene ble presentert onsdag. 

Alle de seks nyopprettede sentrene er samarbeid mellom ulike institusjoner:

  •  Artificial Intelligence Centre for the Empowerment of Human Learning. Senterleder er Barbara Wasson ved UiB. UiB, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Sjøkrigsskolen er med å drive senteret. 
  • The Norwegian Centre for Trustworthy AI. Senterleder er Arnoldo Frigessi ved UiO. Blant deltakerne er UiO, Norsk Regnesentral og Sintef. 
  • Center for AI & Creativity. Senterleder er Alexander Refsum Jensenius ved UiO. Blant deltakerne er UiO, UiA, NMH, Inn, NTNU, NLA Høgskolen, UiB og Høyskolen Kristiania. 
  • Norwegian Centre for Embodied AI. Senterleder er Kostas Alexis (NTNU). Fra universitets- og høgskolesektoren deltar NTNU, OsloMet, UiT, Sintef, Forsvarets forskningsinstitutt og Norce.
  • Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI. Senterleder er Baltasar Beferull-Lozano fra Simula. Deltakere er Simula, BI, UiO, NTNU, UiT og Cicero. 
  • Norwegian Centre on AI-decisions. Senterledere er Sebastien Gros fra NTNU og Signe Riemer-Sørensen fra Sintef. Blant deltakerne er Sintef, NTNU og SimulaMET.

Tverrfaglig satsing

Det var i september 2023 Støre kunngjorde at regjeringen ville sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi.

I februar 2024 vedtok Forskningsrådets styre at pengene skal gå til sentre for kunstig intelligens, og utlyste penger til mellom fire og seks KI-sentre. Det kom inn over 50 søknader fra 600 enkeltstående aktører. 

Statsminister Jonas Gahr Støre på vei inn på Universitetet i Oslo for å offentliggjøre hvem som får KI-milliarden. Lengst til venstre er prorektor ved UiO Åse Gornitzka, ved siden av henne Gunnar Bovim, styreleder i Forskningsrådet, og til høyre forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

De skulle være tverrfaglige, tverrsektorielle og i hovedsak utfordringsrettede, som betyr at de skal dekke samfunnsbehov, og var i fem år.

Regjeringen har bestemt at KI-satsingen skal følge tre hovedspor. Disse er konsekvenser av kunstig intelligens, forskning på selve teknologiene og forskning på hvordan kunstig intelligens kan brukes.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sier hun synes det er en god bredde i prosjektene som får støtte, og nevner at de er spredt over hele Norge og har mange internasjonale samarbeidspartnere. 

— Støre sa han brukte ChatGPT før møtet med Trump. Bruker du det i arbeidshverdagen?

— Jeg bruker det kanskje litt mer på privaten enn i arbeid. Men det er nyttig som et enkelt verktøy. Du kan bruke det til å redusere matsvinn og finne ut hva du skal lage til middag med det du har i kjøleskapet. Og jeg bruker det av og til som inspirasjon til leksehjelp hjemme. 

ki-milliarden universitetet i oslo nyheter kunstig intelligens forskningsrådet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS