kunstig intelligens

Slik skal milliarden brukes: Forsknings­­rådet vil ha 4-6 KI-sentre

Forskningsrådet skal utlyse penger til mellom fire og seks sentre for kunstig intelligens som skal vare i fem år. 

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit (t.h.) hadde foreslått at KI-milliarden skulle brukes på sentre for kunstig intelligens, og dette støttet styreleder Gunnar Bovim (t.v.) og resten av styret på onsdagens styremøte. Bildet er fra Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tidligere i år, der toppene i kunnskapssektoren møttes
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit (t.h.) hadde foreslått at KI-milliarden skulle brukes på sentre for kunstig intelligens, og dette støttet styreleder Gunnar Bovim (t.v.) og resten av styret på onsdagens styremøte. Bildet er fra Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tidligere i år, der toppene i kunnskapssektoren møttes
Publisert

Det vedtok Forskningsrådets styre på styremøtet i Trondheim onsdag. 

Det var i september statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde at regjeringen ville sette av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi.

Fakta

Dette har styret vedtatt

"Styret viser til oppdrag om kunstig intelligens fra Kunnskapsdepartementet. Dette er et solid tilskudd til den eksisterende portefølje innen kunstig intelligens i Forskningsrådet. Innretningen av "KI-milliarden" vil komplementere annen løpende aktivitet på feltet.

 Styret ber Porteføljestyret for muliggjørende teknologier ta med seg følgende føringer i arbeidet:

• KI-milliarden skal i hovedsak innrettes som utfordringsrettede sentre for kunstig intelligens.

• Det skal utlyses 4-6 femårige, tverrfaglige og tverrsektorielle KI-sentre innenfor en ramme på 850 mill. kroner. Sentrene kan ha ulik størrelse.

• Disponering av resterende midler kan for eksempel omfatte forskerskole, internasjonalt samarbeid og koordinering.

• Alle de tre sporene i oppdraget skal ivaretas i sentrene.

 Styret ber administrasjonen og porteføljestyret identifisere muligheter for supplerende finansiering av sentrene og av satsingen.

 Styret ber administrasjonen foreslå mekanismer for koordinering, dialog, nasjonal og internasjonal synlighet av norsk KI-forskning og -innovasjon, og legge dette frem for Styret medio 2024."

— Vi har vedtatt at vi i hovedsak skal innrette denne såkalte KI-milliarden i form av sentre for kunstig intelligens, sier styreleder Gunnar Bovim til Khrono.

Styret har vedtatt at Forskningsrådet skal utlyse 850 millioner kroner til mellom fire og seks KI-sentre. 

De skal være tverrfaglige, tverrsektorielle og i hovedsak utfordringsrettede, som betyr at de skal dekke samfunnsbehov. 

Sentrene skal vare i fem år. De kan ha ulik størrelse, understreker styret i vedtaket. 

— Vi mener at fire til seks sentre er en rimelig ramme, sier den tidligere NTNU-rektoren Bovim. 

I faktaboksen kan du se vedtaket i sin helhet.

Forskning på bruk, konsekvenser og teknologi

Fra før av har regjeringen bestemt at KI-satsingen skal følge tre hovedspor. Disse er konsekvenser av kunstig intelligens, forskning på selve teknologiene og forskning på hvordan kunstig intelligens kan brukes (se faktaboks). 

— Blir det ett spor per senter?

— Nei, vi har ikke tenkt det. Vi har diskutert om vi skulle ha som absolutt krav at alle sentrene skulle dekke alt, men det har vi ikke gjort. Men vi har sagt at alle sporene skal ivaretas i sentrene. Det bør være ulike tyngdepunkt, forklarer Bovim. 

Detaljene og selve utlysningen overlater styret til Forskningsrådets porteføljestyre for muliggjørende teknologier, som ledes av prorektor ved Universitetet i Bergen Pinar Heggernes. 

Fakta

Tre hovedspor i KI-satsingen

  • Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet. Sentrale temaer vil være demokrati, tillit, etikk, økonomi, rettssikkerhet, lovreguleringer, personvern, undervisning og læring, kunst og kultur.
  • Digitale teknologier som forskningsområde i seg selv, altså forskning på blant annet kunstig intelligens, digital sikkerhet, neste generasjon IKT, nye sensorer og kvanteteknologi.
  • Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor og hvordan kunstig intelligens kan brukes i forskningen på mange ulike fagområder.

— Noen miljøer er gryteklare til å søke, men for andre må det sikkert gjøres et arbeid. Dette må porteføljetstyret diskutere mer i detalj. Vi har erkjent er at det ikke er alle steder at man er klare til å ta på seg en så stor portefølje som et senter. Det er derfor vi har skrevet at sentrene kan ha ulik størrelse. Så det er for eksempel helt greit å ha et mindre senter med for eksempel en samfunnsvitenskapelig eller juridisk vinkling, sier Bovim, men legger til:

— Men det skal være sentre. Og de skal grovt sett ha mer enn ett spor. 

Forskerskoler og internasjonalt samarbeid

I tillegg til KI-sentre, skal 150 millioner gå til andre ting. I vedtaket står det at dette for eksempel kan omfatte forskerskole, internasjonalt samarbeid og koordinering.

I sakspapirene fra administrasjonen ble en annen type sentre, Forskningsrådets sentre for miljøvennlig energi, trukket fram som en slags inspirasjonskilde. 

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit sier:

— Vi har gode erfaringer med ulike senterordninger, og porteføljestyret vil kunne legge dette til grunn i den videre behandlingen. 

I styrets vedtak står ikke noe om søknadsfrist. Men i sakspapirene skrev Mari Sundli Tveit at september 2024, som også er søknadsfrist for en annen type sentre, kan brukes for KI-sentrene. 

I Khrono tidligere denne uka tok Arnoldo Frigessi til orde for at det i stedet for flere sentre burde etableres ett nasjonalt, koordinerende KI-senter.

Frigessi satt i en ekspertgruppe som kom med forslag til hvordan KI-milliarden skulle brukes. Han mente at flere sentre, som Forskningsrådet nå har vedtatt, er en stor feil.

— Hvorfor gikk dere for denne modellen framfor ett nasjonalt senter?

— Det er en femårig satsing. Du skal bygge noe, og du skal være rede til å bygge ned noe. Vi trenger spredt kompetanse på KI i landet, og vi trenger miljøer som framover kan konkurrere med hverandre for å bli best mulig, sier Bovim.

Hoel: — Ser ut som en god løsning

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sier han synes det er veldig bra at Forskningsrådet har kommet så langt som dette. 

— Dette er en veldig viktig satsing for regjeringen. Det haster med å få trappet opp forskningsinnsatsen og få sikret oss en nasjonal kontroll med utviklingen på feltet. Det er store muligheter, men også store utfordringer knyttet til kunstig intelligens, så vi er helt avhengige av sterke norske forskningsmiljøer. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp)
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp)

Han vil ikke mene så mye om akkurat den løsningen styret har landet på. 

— Dette fikk Forskningsrådet i oppdrag å utforme, det er det som har best forutsetninger for akkurat det. Men for meg ser det ut som en god løsning.

— Hva tenker du skal skje med disse sentrene etter fem år?

— Det må vi ta når den tiden kommer. Men det skjer veldig mye på fem år. Det viktige nå er at de kommer raskt i gang. Men jeg tror det er helt åpenbart for alle at KI-satsing må det bare satses mer og mer på framover. Det blir en stadig viktigere del av samfunnet og livene til folk. 

Powered by Labrador CMS