publisering

Regjeringen refser forskere: Forskning skal publiseres

12.000 pasienter har blitt forsket på, uten at sykehusene og universitetene har publisert resultatene. Dette er ikke i tråd med forskningsetisk praksis, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

— Regjeringen har en klar forventning om at resultatene fra forskning skal tas i bruk, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet
— Regjeringen har en klar forventning om at resultatene fra forskning skal tas i bruk, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet
Publisert

Khrono skrev tirsdag at nesten 12.000 norske pasienter har deltatt i kliniske studier der resultatet aldri har blitt publisert, ifølge en undersøkelse.

Dette reagerer statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet på. 

— Regjeringen har en klar forventning om at resultatene fra forskning skal tas i bruk. Det forutsetter blant annet at forskningen gjøres kjent og tilgjengelig gjennom publisering og registrering av resultatene, sier han i en skriftlig kommentar. 

Et velkjent fenomen innen forskning er at såkalte nullfunn, altså der forskeren ikke får bekreftet hypotesen sin, ikke publiseres. 

Men det gjør at man kan gå glipp av viktig kunnskap. For eksempel hvis én studie av et medikament sier at det virker, mens en annen sier at det ikke virker, og kun den som sier at det virker blir publisert. 

Bortkastet forskning 

Stiftelsen Dam, som gjennomførte undersøkelsen sammen nordiske samarbeidspartnere, hevdet dette var sløsing med skattepenger, lovbrudd og at pasienter utsettes for potensiell skade til ingen nytte. 

— Manglende publisering er en av flere årsaker til såkalt bortkastet forskning. Det er ikke i tråd med forskningsetisk praksis, det gir et ufullstendig grunnlag for kunnskapsbasert praksis og problematisk sett fra pasientens ståsted, som har deltatt ut fra et ønske om å bidra i kunnskapsutviklingen, sier statssekretær Bekeng. 

Han minner om at det nye EU-regelverket for klinisk utprøving av legemidler medfører en plikt til å registrere alle resultater, både positive og negative, innen ett år etter at studien er avsluttet. 

Publisering og spredning av resultater er videre i tråd med god forskningsetisk praksis, og fremmer forskerens ansvarlighet, sier han. 

— Gjør dere, eller har dere gjort noe for å følge opp dette?

— Vi har over tid jobbet med å synliggjøre omfanget av kliniske studier, og stilt krav om rapportering av resultater. Pasienter og helsepersonell skal ha tilgang til informasjon om hvilke studier som pågår og som er åpne for deltakelse. Det jobbes med en bedre oversikt over dette. sier han.

Videre forteller han at regjeringen i nasjonal handlingsplan for kliniske studier har gitt føringer om at ved offentlig finansierte kliniske studier bør Forskningsrådet og de regionale helseforetakene stille krav om åpenhet fra start til slutt i studieforløpet. 

Hva kan være forklaringen på at studier ikke blir publisert? 

— En forklaring kan være rapporteringsbyrde, kliniske studier er arbeidskrevende og det må avsettes tid og ressurser lokalt slik at dette kan følges opp. Med nasjonal handlingsplan for kliniske studier har vi tydeliggjort våre forventninger til at gjennomføring av kliniske studier er en aktivitet som skal prioriteres, sier Karl Kristian Bekeng

Powered by Labrador CMS