publisering

Har forsket på 12.000 pasienter uten å publisere resultatene

— Det er et svik mot pasientene, sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam.

29 prosent av de kliniske studiene i Norge ble aldri publisert, viser undersøkelse.
29 prosent av de kliniske studiene i Norge ble aldri publisert, viser undersøkelse.
Publisert Oppdatert
Fakta

Om undersøkelsen

  • 475 kliniske studier som inkluderer 83.903 pasienter i de fem nordiske landene, har aldri blitt publisert.
  • Av disse er 94 studier norske. Disse inkluderer 11.972 pasienter. 
  • Best i klassen er Universitetet i Oslo, som har publisert 91 prosent av sine studier. 
  • Dårligst er Haukeland Universitetssykehus, som bare publiserer halvparten av sine studier.
  • Studien som rapporten bygger på, er ledet av førsteamanuensis Gustav Nilsonne ved Karolinska Institutet.
  • Studien omfatter 2.113 studer drevet av 54 institusjoner i de fem nordiske landene.
  • 39 forskere har vært involvert i studien.
  • Rapporten publiseres i fellesskap av sju nordiske organisasjoner: AllTrials-kampanjen, Cochrane Danmark, Cochrane Norge, Cochrane Sweden, Stiftelsen Dam, Melanomföreningen [den svenske melanomforeningen] og TranspariMED.
  • Kilde: Medical research waste in Nordic countries Unreported clinical trials in Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden

Nesten 12.000 pasienter har deltatt i kliniske studier der resultatet aldri har blitt publisert. Det viser en undersøkelse som Stiftelsen Dam har gjennomført, i samarbeid med nordiske partnere.  Stiftelsen, som blant annet deler blant annet ut penger til helseforskning, sier de har gått gjennom alle kliniske studier som ble fullført i Norden i årene 2016 til 2019.

29 prosent av alle de norske studiene har aldri publisert noe form for resultat, ifølge rapporten. Dette er 94 studier. Norge er også dårligst i Norden på å publisere resultatene, målt i andel av studiene som blir publisert. 

— Det er et svik mot pasientene og de bryter loven, sier Jan-Ole Hesselberg, som er programsjef i Stiftelsen Dam og en av 39 forskere som har bidratt i arbeidet med rapporten. 

Han viser til at det er et krav, gjennom en EU-forordning, at alle resultater skal publiseres senest 12 måneder etter at studiene er ferdige.

Jan-Ole Hesselberg
Jan-Ole Hesselberg

Publiserer ikke negative resultater

Så hvorfor er det viktig at alle resultater publiseres? Hesselberg tar et eksempel:

Fakta

Andel av studiene som ble publisert

  • Danmark: 81 %
  • Island: 80 %
  • Sverige: 76 %
  • Finland: 75 %
  • Norge: 71 %

— La oss si at det startes to studier som tester antidepressiver. Den ene viser at det fungerer, mens den andre viser at det ikke fungerer og at det har mye bivirkninger. Hvis du som pasient, lege eller politiker skal ta en beslutning om hvilken behandling som er god, er det jo nyttig å vite om begge studiene. Hvis du bare publiserer den som viser at det fungerer, så virker det jo som den er kjempebra.

— Har dere noe inntrykk av hvorfor resultatene ikke publiseres?

— Det er vanskelig å gå inn i en enkeltstudie og si hvorfor akkurat den ikke ble publisert. Men fra forskning er det veldig godt dokumentert at det ofte er studiene med negative resultater som ikke publiseres. For eksempel de som viser at medikamenter ikke fungerer, eller har bivirkninger. Eller hvor resultatene går imot kommersielle interesser eller forskernes interesser, sier han.

Publiseringspress kan også spille inn.

— Forskerne vil kanskje tenke at det er vanskelig å få publisert det. De kan tenke at det ikke vil ikke være så mange som bryr seg om det, så da bruker de heller tiden sin på andre prosjekter, sier han.

Han mener studier som ikke blir publisert er bortkastet. Mange av studiene er finansiert av offentlige midler.

Kan utsette seg for risiko til ingen nytte

Hesselberg minner om at pasienter som deltar i studier kan utsette seg selv for risiko.

— Det kan være de får placebo, som er en virkningsløs behandling. Det kan være de får eksperimentelle medikamenter som har farlige bivirkninger. Men hvis resultatene ikke publiseres, er den studien ikke til nytte for allmennheten i det hele tatt.

Som eksempler på studier som ikke har blitt publisert, nevner han utprøving av medisinsk utstyr, diagnoseverktøy og legemidler og treningsopplegg etter hjerneskade.

Ifølge undersøkelsen er det Universitetet i Oslo som er best i Norge til å publisere resultatene. De publiserte 91 prosent av studiene.

Slik svarer sykehuset som publiserer minst

Haukeland universitetssykehus kom dårligst ut. De publiserte bare halvparten av studiene.

Fakta

Andel publiserte studier i Norge

  • Universitetet i Oslo. 91%
  • Oslo universitetssykehus: 78%
  • Akershus universitetssykehus: 73%
  • Universitetet i Bergen: 71%
  • UiT: 71% 
  • NTNU: 70%
  • Universitetssykehuset Nord-Norge: 65%
  • St. Olavs hospital: 58%
  • Haukeland universitetssykehus: 50%

Sykehuset takker via kommunikasjonsavdelingen nei til et intervju, men fagdirektør Marta Ebbing ved forsknings- og utviklingsavdelingen sier i en skriftlig kommentar:

«Vi tar denne artikkelen til etterretning, og vil gå nærmere inn i materialet som artikkelen viser til for å undersøke hvordan vi kan bli bedre til å publisere resultatene. Hvis vi ligger på bunn i Norden, kan vi bare bli bedre.

 Nå ligger disse resultatene 5-8 år tilbake i tid, og vi vil benytte anledningen til å forbedre måten vi rapporterer og publiserer resultater fra nylig avsluttede og pågående kliniske studier ved sykehuset.

Vi mener at alle resultater fra kliniske studier må publiseres uavhengig av om resultatene er positive, nøytrale eller negative for pasientene. Vi trenger tilgjengelig forskningsbasert kunnskap for å kunne utvikle helsetjenesten til beste for befolkningen.»

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet reagerer på at forskningsresultater ikke publiseres, og sier dette ikke er i tråd med forskningsetisk praksis. Les mer om dette her: 

Powered by Labrador CMS