Debatt ● Jan Frode Haugseth

KI-milliarden kan gi Norge kompetanse. Men hvem eier stillaset?

Når vi innfører nye teknologier raskt og bredt, risikerer vi at verdivalgene ikke tas — de bare skjer, innbakt i hvilken teknologi vi velger og hvordan vi bruker den.

Dersom KI nå skal utgjøre neste etasje i stillaset, må vi passe på at vi eier delene selv — slik vi tross alt gjør med strømnettet og internett-infrastrukturen, skriver forfatteren.
Jan Frode Haugseth
Jan Frode Haugseth Førsteamanuensis i pedagogikk Jan Frode Haugseth Jan Frode Haugseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen fordelte i fjor KI-milliarden og opprettet seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens. Til sammen skal sentrene dekke hele spekteret fra grunnleggende forskning på tillit og ansvarlighet til anvendt KI i industri og offentlig sektor. 

Ett av sentrene, Empowerment of Human Learning (AI Learn), har læring og menneske–KI-interaksjon som sitt eksplisitte kjerneområde. Flere andre peker direkte mot utdanning og opplæring som sentrale bruksområder.

Ambisjonen er høy: forskningen skal holde toppnivå, samarbeide bredt med offentlig sektor og næringsliv, og gi kunnskap som kan tas i bruk. 

Det er selvsagt lett å forstå hvorfor dette virker forlokkende. Norge trenger teknologiforståelse, kapasitet og folk med teknologisk kompetanse.

I denne teksten er jeg opptatt av innføringen av KI i skole og høyere utdanning. Når vi innfører nye teknologier raskt og bredt, risikerer vi at verdivalgene ikke tas — de bare skjer, innbakt i hvilken teknologi vi velger og hvordan vi bruker den.

I arbeidspakkene i AI Learn ligger det planer som eksplisitt handler om å kartlegge hvordan generativ KI brukes i utdanning i dag. Bra. Men så ligger også det å utvikle, prøve ut og evaluere nye praksiser for undervisning, skriving og vurdering — gjennom casestudier og designarbeid i skoler, høyere utdanning og fleksible læringsmiljøer. 

Her ligger det en åpenbar risiko.

Teknologiutvikling påvirker samfunnet lag på lag. Jeg tenker på det som et stillas. Når en teknologi først er etablert, slutter vi å bekymre oss for den, og vi slutter å se den. 

Elektrisiteten løsrev arbeid og produksjon fra dagslys og geografi. Deretter fulgte kommunikasjonsteknologier, datamaskiner og internett relativt fort. De siste 20 årene har vi fått teknologier for å samhandle, orientere oss, måle og handle, i en stadig mer kompleks informasjonsvirkelighet — smarttelefoner, læringsplattformer, samhandlingsverktøy, målings- og styringsteknologier.

Dette slår direkte inn i skolen, som har som oppdrag å utvikle kompetanse for å leve med og arbeide med disse stadig mer sammenvevde teknologiske omgivelsene. Hvert sprang forutsetter det forrige. Når ett lag svikter, ryker også alt det som hviler oppå. Internett uten strøm er ingenting. En læringsplattform uten nett er ubrukelig.

At utviklingen gradvis blir mer kompleks og sammenvevd, er kanskje ikke i seg selv et argument mot teknologi. Teknologi kan være rasjonell, produktiv og trygg — særlig når samfunnet har styring, robusthet og beredskap. 

Men det er en avgjørende forskjell på å gjøre oss avhengig av noe vi tross alt har politiske og institusjonelle grep om, og å gjøre oss avhengige av noe som styres utenfra.

Dette er det første jeg er urolig for. KI er en teknologi som til syvende og sist lover økt produktivitet. Den fungerer i stadig større grad som en assistent som kan hjelpe oss å orientere oss i store datamengder, håndtere rutineoppgaver og frigjøre tid til det som krever menneskelig dømmekraft.

Generativ KI og KI-assistenter er det som gjelder nå, og norske universiteter og høgskoler tilbyr allerede studiepoenggivende emner og EVU-kurs som bygger direkte på ChatGPT, Claude og tilsvarende verktøy. Alle disse er hovedsakelig utviklet av et lite knippe USA-amerikanske selskaper: OpenAI, Anthropic og Google — med Microsoft som et sentralt distribusjonslag gjennom Copilot. 

Norske institusjoner pakker delvis løsningene inn i sektorspesifikk infrastruktur — Sikt KI, brukertjenester, søk og veiledninger — men selve motoren i tjenestene, og koden, er fortsatt 100 prosent eid og utviklet i USA.

Mange av disse selskapene er allerede tungt inne i norsk skole og høyere utdanning, men de ønsker naturligvis enda større markedsandeler.

Spørsmålet er derfor ikke først og fremst om vi kan «stole på» selskapene, men hva slags avhengighet vi bygger. 

Én ting vet vi: Når undervisning og vurdering organiseres rundt slike systemer, blir institusjonene avhengige av plattformer de ikke kan styre på samme måte som egen infrastruktur.

Enda mer problematisk er det at dette skjer samtidig som verden blir mer geopolitisk urolig og proteksjonistisk. Handelspolitikk, eksportkontroll og teknologiregulering skifter raskt. 

I månedsskiftet februar/mars 2026 har forhandlinger mellom det amerikanske forsvarsdepartementet og KI-selskapet Anthropic brutt sammen. OpenAI inngikk raskt en avtale. De to selskapenes toppledere er nå i åpen debatt om nettopp press, prinsipper og politisk ettergivenhet. Det er allerede lenge siden Google oppdaterte sine retningslinjer og fjernet den eksplisitte formuleringen om at selskapet ikke skal utvikle KI til våpenformål.

Den gjør det også lettere å hoppe bukk over den friksjonen som ofte er selve læringen: strevet med å forstå, formulere og revidere.

Jan Frode Haugseth

Dette er altså selskapene som tilbyr teknologiene norske utdanningsinstitusjoner og samfunnet nå er i ferd med å gjøre seg avhengige av. Selskapene er verdsatt skyhøyt. Men markedsverdier svinger, vilkår kan strammes inn, datatilgangen er under sterkt politisk press, vi vet ikke hvem som egentlig får innsyn i det vi deler og arbeider med, neste måned eller om fem år.

Det andre jeg er urolig for, er at KI nå presenteres som en læringsteknologi, når den fremstår mer som en produksjonsteknologi. Forveksler vi produksjon med læring?

Vi vet hvordan barn og unge lærer: gjennom kroppslige erfaringer og kognitiv utvikling. Begge henger sammen, begge krever variasjon og gjentakelse, begge tar tid. Dette forutsetter skoler med fysisk tilstedeværelse, rom for utforskning og menneskelige relasjoner med en viss varighet. 

Det er åpenbart at KI ennå ikke fremmer denne typen variert læring.

KI-assistanse kan imidlertid være interessant i planengasjement: den delen av skolearbeidet som styres av mål, læringsutbytter, instrukser og vurderingskriterier. Her er kunnskap typisk som noe som skal produseres, dokumenteres og kontrolleres gjennom oppgaver, prøver og tilbakemeldinger.

Men nytten er ofte først og fremst logistisk: KI kan øke tempoet og i noen tilfeller kvaliteten på det som leveres, uten at det nødvendigvis gir nye læringserfaringer. Erfart forståelse og dømmekraft kan ikke poleres, på samme måte som formuleringer nå kan. 

KI kan gjøre det lettere å oppfylle kriterier, finne svar som mennesker kan vurdere og velge mellom, men den gjør det også lettere å hoppe bukk over den friksjonen som ofte er selve læringen: strevet med å forstå, formulere og revidere.

Planengasjement er uansett bare én av flere engasjementsformer. For barn og unge er det ofte de mer kroppsnære og relasjonelle engasjementsformene — utforskning, trygghet i det kjente, omsorg og rom for ro — som bærer den langsomme, formative læringen. Her er KI stort sett ubrukelig.

Hva kan vi gjøre?

Både det vi vet om læring og det vi vet om teknologisk utvikling, bør veie tungt når vi bestemmer hvor raskt og hvor bredt vi ruller ut KI i skole- og utdanningssektor de neste årene. Dersom KI nå skal utgjøre neste etasje i stillaset, må vi passe på at vi eier delene selv — slik vi tross alt gjør med strømnettet og internett-infrastrukturen.

Det kan bety flere ting: at nasjonale satsinger prioriterer åpne modeller, åpne standarder og dokumentert interoperabilitet; at vi sikrer at vi planlegger for undervisning og systemer som vil fungere dersom KI-verktøyene blir borte eller endres; at innkjøp og avtaler vurderes som infrastruktur og beredskap, ikke som vanlig programvare; og at vi utvikler og faktisk bruker europeiske og nordiske alternativer der de finnes.

KI-milliarden er en mulighet. Men muligheter forplikter. Om ti år vil noen se tilbake på valgene vi tar nå. 

Det ville kunne bli en underlig historie dersom Norge — med toppforskere, sterk offentlig sektor og en milliard kroner øremerket til KI — valgte å overlate mer av styringen og forvaltningen av egne utdanningsinstitusjoner til selskaper i California. Særlig i årene 2025/2026.

Men vi har alle forutsetninger for å skrive en annen historie.

debatt meninger kunstig intelligens læring jan frode haugseth ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS