Partssamarbeidet når fler­campus­modellen er under press

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskerforbundets tillitsvalgte ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Innlandet (INN), Nord Universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i flere år samarbeida tett gjennom VINST-alliansen. Våre institusjoner har inntil ni campus hver, spredt over store geografiske områder. 

Samtidig står vi overfor mange av de samme strukturelle utfordringene i arbeidshverdagen. VINST-alliansen har derfor etablert faste møteplasser der lokallagsstyrer diskuterer alt fra lønnsdannelse og fjernledelse til partssamarbeid, KI, medbestemmelse og omstilling. 

Disse erfaringsutvekslingene er gull verdt og vi anbefaler sterkt at andre institusjoner etablerer slike arenaer.

Debatt ● Amanda Adelaide Molvik

Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Flercampusmodellen har åpenbare fordeler. Vi er tett på næringsliv og samfunnsliv i større grad enn om vi var plassert på ett sted. Det er også en av grunnene til at vi er sterke på profesjonsstudier. Vi har tentakler som strekker seg langt ut i regionene vi samarbeider med. 

Videre har vi enkel infrastruktur for å få tilgang til fagmiljøer som geografisk sitter langt fra hverandre, som i sin tur er viktige for å vedlikeholde eller bygge opp sterke forsknings- og undervisningsmiljøer.

Men den klart største utfordringa med flercampusmodell er at den er kostnadskrevende. 

Det koster, både i kroner og i menneskelige investeringer å ha parallelle utdanningstilbud og fagmiljøer over store avstander og å ha ansatte og studenter som pendler mellom campusene.

Debatt ● Vinst-alliansen

Stabile rammer — sentraliserande grep

En mer alvorlig konsekvens er at toppledelse, universitetsstyret og andre viktige nøkkelpersoner fort kan bli fraværende fra enkelte av campusene og ansatte og studenter som kan oppleve manglende tilhørighet, samt manglende forankring og reell medbestemmelse. 

Erfaringene viser også at ansattrepresentanter i universitetsstyrer ikke alltid kjenner praksis og utfordringer ved campus de selv daglig ikke jobber på. 

Så, hvordan kan dette følges opp?

Skal flercampusmodellen være bærekraftig, det vil fra vårt perspektiv si et sted å trives, et sted hvor det er høy aktivitet med tanke på faglig og administrativ utvikling og fornyelse, så er det helt avgjørende at partssamarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fungerer godt. 

Videre er det viktig at modellen blir tilstrekkelig finansiert fra myndighetene og at ansatte og studenter på hver campus opplever tilhørighet til hele universitetet. Studiene skal være like godt utstyrt med kompetanse og utstyr i de grisgrendte strøk, som i Oslo.

Debatt ● Gunnar Yttri

Regionar i forskingspolitisk blindsone

Vi kan gi noen eksempler på god praksis fra våre egne institusjoner.

HVL løfta betydninga av «levende campus». Uformelle møteplasser som lunsj og småprat ved kopimaskinen er viktige arenaer for faglig utvikling. Campus må være plassen for karriereutvikling og der vi får utvikla fagene våre. Dette krever godt lokaldemokrati, synlige og nærværende ledere.

Ved USN, valgte toppledelsen etter innspill fra fagforeningene, å dra på «campus-turné» for å møte ansatte i forbindelse med en større sak som gjaldt utforming av ny universitetsstrategi. Det at ledelsen gjør dette fysisk har mye å si. Nærværet gir bedre dialog og reell forankring.

Ved Nord universitet ser vi at reisende ledere øker trygghet og styrker relasjoner. I tillegg har universitetsstyret tydeliggjort at de skal besøke og bli bedre kjent med alle studiesteder.

Debatt ● Ragnar Gjengedal

Hoel må komme med en ny finansieringsmodell

Ved INN har vi styrka møtestruktur og møtefrekvens i medbestemmelsesapparatet og vernetjenesten på grunn av krevende omstillingsprosesser. Dette for å sikre reell medbestemmelse, større forutsigbarhet og god medvirkning i en krevende arbeidshverdag for både ledere, tillitsvalgte og ansatte.

Basert på våre erfaringer krever Forskerforbundet VINST at myndigheter og institusjonsledelser prioriterer følgende:

• Økt basisbevilgning generelt, med spesifikk kompensasjon for flercampusdrift
  
  
• Reisende ledelse, for å redusere utfordringer knytta til fjernledelse
  
  
• Reisende universitetsstyrer, slik at beslutninger tas på grunnlag av faktiske forhold
  
  
• Synlige nærledere på hver campus, slik at hver ansatt har sin nærmeste leder lett tilgjengelig
  
  
• Flere uformelle og formelle arenaer/møteplasser, der ansatte og ledere kan bygge kultur på tvers av geografi

Debatt ● Fire rektorar i Vinst-alliansen

Fagleg kvalitet i by og bygd