Debatt ● Tony Burner, Gjert Anders Askevold, Bente Ovedie Skogvang og Robin Isfold Munkvold

Partssamarbeidet når fler­campus­modellen er under press

Dette er de tillitsvalgte i VINST-alliansens krav for framtida.

Studiene skal være like godt utstyrt med kompetanse og utstyr i de grisgrendte strøk, som i Oslo, skriver forfatterne. Her fra Levanger, Nord universitets nest største studiested.
Tony Burner
Tony Burner Hovedtillitsvalgt Tony Burner Tony Burner
Gjert Anders Askevold
Gjert Anders Askevold Hovedtillitsvalgt Gjert Anders Askevold Gjert Anders Askevold
Bente Ovedie Skogvang
Bente Ovedie Skogvang Hovedtillitsvalgt Bente Ovedie Skogvang Bente Ovedie Skogvang
Robin Isfold Munkvold
Robin Isfold Munkvold Hovedtillitsvalgt Robin Isfold Munkvold Robin Isfold Munkvold
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskerforbundets tillitsvalgte ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Universitetet i Innlandet (INN), Nord Universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i flere år samarbeida tett gjennom VINST-alliansen. Våre institusjoner har inntil ni campus hver, spredt over store geografiske områder. 

Samtidig står vi overfor mange av de samme strukturelle utfordringene i arbeidshverdagen. VINST-alliansen har derfor etablert faste møteplasser der lokallagsstyrer diskuterer alt fra lønnsdannelse og fjernledelse til partssamarbeid, KI, medbestemmelse og omstilling. 

Disse erfaringsutvekslingene er gull verdt og vi anbefaler sterkt at andre institusjoner etablerer slike arenaer.

Flercampusmodellen har åpenbare fordeler. Vi er tett på næringsliv og samfunnsliv i større grad enn om vi var plassert på ett sted. Det er også en av grunnene til at vi er sterke på profesjonsstudier. Vi har tentakler som strekker seg langt ut i regionene vi samarbeider med. 

Videre har vi enkel infrastruktur for å få tilgang til fagmiljøer som geografisk sitter langt fra hverandre, som i sin tur er viktige for å vedlikeholde eller bygge opp sterke forsknings- og undervisningsmiljøer.

Men den klart største utfordringa med flercampusmodell er at den er kostnadskrevende. 

Det koster, både i kroner og i menneskelige investeringer å ha parallelle utdanningstilbud og fagmiljøer over store avstander og å ha ansatte og studenter som pendler mellom campusene.

En mer alvorlig konsekvens er at toppledelse, universitetsstyret og andre viktige nøkkelpersoner fort kan bli fraværende fra enkelte av campusene og ansatte og studenter som kan oppleve manglende tilhørighet, samt manglende forankring og reell medbestemmelse. 

Erfaringene viser også at ansattrepresentanter i universitetsstyrer ikke alltid kjenner praksis og utfordringer ved campus de selv daglig ikke jobber på. 

Så, hvordan kan dette følges opp?

Skal flercampusmodellen være bærekraftig, det vil fra vårt perspektiv si et sted å trives, et sted hvor det er høy aktivitet med tanke på faglig og administrativ utvikling og fornyelse, så er det helt avgjørende at partssamarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fungerer godt. 

Videre er det viktig at modellen blir tilstrekkelig finansiert fra myndighetene og at ansatte og studenter på hver campus opplever tilhørighet til hele universitetet. Studiene skal være like godt utstyrt med kompetanse og utstyr i de grisgrendte strøk, som i Oslo.

Vi kan gi noen eksempler på god praksis fra våre egne institusjoner.

HVL løfta betydninga av «levende campus». Uformelle møteplasser som lunsj og småprat ved kopimaskinen er viktige arenaer for faglig utvikling. Campus må være plassen for karriereutvikling og der vi får utvikla fagene våre. Dette krever godt lokaldemokrati, synlige og nærværende ledere.

Ved USN, valgte toppledelsen etter innspill fra fagforeningene, å dra på «campus-turné» for å møte ansatte i forbindelse med en større sak som krever bred forankring (nye studiemodeller). Det at ledelsen gjør dette fysisk har mye å si. Nærværet gir bedre dialog og reell forankring.

Ved Nord universitet ser vi at reisende ledere øker trygghet og styrker relasjoner. I tillegg har universitetsstyret tydeliggjort at de skal besøke og bli bedre kjent med alle studiesteder.

Ved INN har vi styrka møtestruktur og møtefrekvens i medbestemmelsesapparatet og vernetjenesten på grunn av krevende omstillingsprosesser. Dette for å sikre reell medbestemmelse, større forutsigbarhet og god medvirkning i en krevende arbeidshverdag for både ledere, tillitsvalgte og ansatte.

Basert på våre erfaringer krever Forskerforbundet VINST at myndigheter og institusjonsledelser prioriterer følgende:

  • Økt basisbevilgning generelt, med spesifikk kompensasjon for flercampusdrift

  • Reisende ledelse, for å redusere utfordringer knytta til fjernledelse

  • Reisende universitetsstyrer, slik at beslutninger tas på grunnlag av faktiske forhold

  • Synlige nærledere på hver campus, slik at hver ansatt har sin nærmeste leder lett tilgjengelig

  • Flere uformelle og formelle arenaer/møteplasser, der ansatte og ledere kan bygge kultur på tvers av geografi
bente ovedie skogvang universitetet i sørøst-norge universitetet i innlandet tony burner robin isfold munkvold nord universitet meninger høgskulen på vestlandet gjert anders askevold forskerforbundet debatt vinst-alliansen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelde slik forsking o innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

  • Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft

    Joar Hystad

    Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.

    Det skriver CAS i en pressemelding.

    Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.

    — Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.

    Camilla Serck-Hanssen.

  • Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig

    Joar Hystad

    Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.

    Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.

    78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.

    Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.

    Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto.

  • Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner

    Joar Hystad

    Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

    Det melder flere amerikanske medier.

    Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

    Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

    Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

    Slik skal den nye arenaen se ut.

  • Får pris for forskning på dråper og bobler

    Njord V. Svendsen

    Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

    Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.

    Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.

Powered by Labrador CMS