Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Senterpartiet har lenge løftet desentralisert utdanning som en løsning på kompetansekrisen i Norge. Det er vi enige i. Som student ved et breddeuniversitet med flere desentraliserte campuser, ser jeg hvor viktig det er å arbeide for geografisk lik tilgang til høyere utdanning. 

Men det er på tide å være ærlige: Dagens finansieringsmodell gir ikke institusjonene det de trenger for å lykkes med dette oppdraget. 

Flere studieplasser og lettelser i opptakskrav løser ikke utfordringene alene. Regjeringspartiene snakker varmt om å styrke distriktene, men uten tilstrekkelige midler blir desentraliserte studietilbud en økonomisk belastning for institusjonene. 

Debatt ● Fire rektorar i Vinst-alliansen

Fagleg kvalitet i by og bygd

Når institusjonene presses til å prioritere kortsiktige økonomiske mål fremfor langsiktig kvalitetsutvikling, går det direkte ut over fagmiljøene, læringsmiljøet og studentenes oppfølging. 

Dette forsterkes ytterligere av utfordringene i arbeidslivet. Vi vet allerede at sykepleiere, lærere og ingeniører møter en krevende arbeidshverdag. Å øke opptakene alene uten å forbedre arbeidsforholdene er som å reparere et lekk skip med teip. Det hjelper ikke å fylle plassene i utdanningen hvis folk forsvinner ut igjen like raskt. 

For å løse kompetansekrisen må partiene sikre en finansieringsmodell som legger til rette for langsiktig kvalitetsutvikling fremfor kortsiktig resultatjakt. Dette innebærer en økning i grunnfinansieringen til universiteter og høgskoler, faste rammer for økonomisk støtte til flercampus-institusjoner for å kompensere for merkostnadene, og økt studiestøtte.

Hvis dere virkelig mener alvor med å styrke utdanningstilbudet i hele landet, må dere gi institusjonene de økonomiske rammevilkårene de trenger for å levere kvalitet, ikke bare kvantitet. 

Debatt ● Kari-Anne Jønnes

Vi trenger sterke norske bredde­universiteter