Helsevesenet sløser med kompetanse

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Både i offentlige utredninger og nyhetsartikler ropes det om et helsevesen i krise. Mangelen på kompetanse og arbeidskraft er stor, og utfordringene vil øke i takt med en aldrende befolkning.

Helsefagarbeidere kan spille en nøkkelrolle for å møte helsevesenets utfordringer. De er faglærte og jobber på sykehjem, i hjemmetjenesten og på sykehus i sjiktet mellom sykepleiere og ufaglærte ansatte uten formell helsefaglig kompetanse. 

I dag tar stadig flere helsefagarbeidere videreutdanning på fagskole godt hjulpet av mange nye nettbaserte tilbud, som gjør det enklere å kombinere videreutdanning med arbeid. Med slik videreutdanning kan helsefagarbeidere ta større ansvar, gi bedre behandling til pasienter og avlaste andre profesjonsgrupper.

Alt burde ligge godt til rette for å løse noen av utfordringene i helsevesenet gjennom å satse på videreutdanning for helsefagarbeidere. Men mye tyder på at denne muligheten i praksis går tapt.

Debatt ● Kathrine Bjelke Nielsen

Vi bør øke kunnskapen om hva kompetanse fra fagskole er

En ny studie fra Fafo viser at helsevesenet i liten grad klarer å dra nytte av mulighetene som økt videreutdanning for helsefagarbeidere gir. Studien bygger på en spørreundersøkelse med svar fra rundt 2000 helsefagarbeidere, samt intervjuer med helsefagarbeidere, ledere og tillitsvalgte i fire kommuner.

Her kommer det fram at fullført fagskoleutdanning i liten grad gir utslag i helsefagarbeideres arbeidshverdag. Mange opplever at kunnskapen de tilegner seg ikke fører til mer ansvar eller nye arbeidsoppgaver, til tross for at helsefagarbeiderne selv beskriver videreutdanningen som faglig relevant og mener at den gjør dem tryggere i jobben.

For eksempel kunne helsefagarbeidere i eldreomsorgen som tar videreutdanning innen demens, psykiatri eller rehabilitering fått økt ansvar innenfor sine fagområder, men slik er det sjelden. I stedet ender helsefagarbeidere som har investert tid og krefter i videreutdanning ofte opp med å gjøre de samme oppgavene som før, og den nye kompetansen blir dermed ikke tatt i bruk.

sykepleie

Foreslår omstridt praksiskrav for å bli spesialsykepleier

Basert på studien vil vi peke på tre forhold som bidrar til å forklare hvorfor videreutdanning i liten grad får betydning i helsefagarbeidernes arbeidshverdag.

1. Mangelfull informasjon og uklare forventninger. Både helsefagarbeidere og ledere har varierende kunnskap om hvilke fagskoletilbud som finnes, og om hva videreutdanning faktisk kan, og skal, føre til. Mange er usikre på hvilke muligheter utdanningen gir i praksis.

2. Ulik støtte. Å kombinere jobb og videreutdanning avhenger i stor grad av praktisk og økonomisk støtte. Studien viser et tydelig gap mellom behov og praksis: Kun 37 prosent av dem som har tatt videreutdanning har fått fri med lønn til undervisning og eksamen, mens nær 80 prosent av dem som vurderer videreutdanning, sier at dette er en forutsetning. Begrenset tilrettelegging skaper frustrasjon for de ansatte. De praktiske barrierene gjør det krevende å sette i gang og fullføre utdanningsløp ved siden av jobb, til tross for at mange er godt motivert.

3. Kompetanse som ikke brukes. For helsefagarbeidere som fullfører fagskoleutdanning er det likevel mangelen på verdsettelse og faktisk bruk av den tilegnede kompetansen i etterkant som oppleves som det største problemet.

Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes

Når samfunnet skal omstilles må høyere utdanning være med

Når helsefagarbeidere investerer tid, penger og innsats i videreutdanning uten at dette får konsekvenser for arbeidsoppgaver eller ansvar, risikerer man at kompetanseutvikling reduseres til et individuelt prosjekt — snarere enn et virkemiddel for å styrke tjenestene de fleste av oss er eller blir avhengige av.

Disse omstendighetene er ikke bare frustrerende for den enkelte som videreutdanner seg uten konkret uttelling. Det reiser også et mer grunnleggende spørsmål om hvordan helsesektoren forvalter den kompetansen den selv etterspør. 

Helsevesenets rop etter kvalifisert arbeidskraft høres straks hulere ut når man vet at mye av den kompetansen som finnes ikke brukes der den trengs mest.

Debatt ● Gøril Ursin og Isabell Kibsgaard

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?