Foreslår omstridt praksiskrav for å bli spesialsykepleier

Regjeringen har hatt på høring et forslag om å forskriftsfeste et krav om ett års relevant yrkeserfaring for å komme inn på masterutdanningene i spesialsykepleie og jordmorutdanning. Begrunnelsen er at det vil styrke pasientsikkerhet og gi bedre læring for studentene.

Dermed går regjeringen tilbake på sitt vedtak fra 2021 om å la universiteter og høgskoler selv velge om de skal kreve relevant yrkeserfaring for å komme inn på disse utdanningene. 

Forslaget som har vært å høring med frist 17. juni, kom etter at helseforetakene har reagert kraftig mot å fjerne praksiskravet og noen har også nektet å ta inn masterstudenter i praksis, hvis de ikke har yrkeserfaring.

Kravet skal gjelde master i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie (ABIOK-utdanningene) og jordmorutdanningen, som også er en masterutdanning.

Spisset i Midt-Norge

Spesielt spisset har konflikten vært i Midt-Norge.

NTNUs standpunkt er at det ikke skal stilles krav om yrkespraksis for opptak til spesialsykepleieutdanningene (ABIOK) og jordmorutdanningene, mens Helse Midt- Norge mener studentene bør ha vært minst to år i en relevant jobb.

Dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsevitenskap mener at muligheten til å gå direkte fra bachelor- til mastergrad vil gi større bredde i søkningen til masterprogram, og kan øke kvaliteten på søkergruppen. 

— Det vil også kunne gjøre gjennomsnittsalderen for ferdige masterkandidater lavere, noe som vil være til gunst for helsetjenestene ved at kandidatene har flere arbeidsaktive år som spesialsykepleier/jordmor. En mulighet til å gå direkte fra bachelor- til mastergrad vil også kunne bedre søkergrunnlaget for stipendiatstillinger ved våre utdanningsinstitusjoner, og dermed bedre rekrutteringsgrunnlaget for utdanningsinstitusjonenes fagmiljøer, sier hun.

I 2024, og nå i 2025, har NTNU i Trondheim og Ålesund ikke praksiserfaring som opptakskrav for sin masterutdanning i spesialsykepleie (med unntak av studieretning anestesi som har krav til ett års praksiserfaring). For master i jordmorfag er det heller ikke krav om yrkeserfaring i 2025, opplyser Forsmo.

— Helse Midt-Norge har akseptert at krav til praksiserfaring er tatt bort. Vi er klar over at Helse Midt-Norge nå ønsker krav om to års relevant praksiserfaring, sier hun.

— Hvordan påvirker denne uenigheten samarbeidet mellom NTNU og Helse Midt- Norge?

 — NTNU og Helse Midt Norge RHF (regionalt helseforetak red.mrk.) har et langvarig, godt og tett samarbeid når det gjelder utdanning i regionen. Vi er av den oppfatning at delt syn på denne saken ikke vil påvirke det gode samarbeidet i fortsettelsen, sier Forsmo.

«Mangler grunnleggende ferdigheter»

Helse Midt-Norge er uenig med NTNUs vurderinger og viser til at fagmiljøene ved helseforetakene i regionen unisont mener det er svært viktig at studentene har yrkeserfaring før opptak. Langt de fleste fagmiljøene mener at det ikke holder med ett år, men at to års yrkeserfaring bør være et minimumskrav.

I høringssvaret beskriver Helse Midt-Norge negative erfaringer med masterstudenter som ikke har relevant yrkeserfaring, etter at dette ble valgfritt. Masterstudentene mangler grunnleggende ferdigheter i sentrale prosedyrer, har liten eller ingen erfaring i observasjon og behandling av akutt syke. De er usikre, har manglende rolleforståelse, blir sårbare for konstruktive tilbakemeldinger og veiledning blir mer krevende, ifølge Helse Midt-Norge.

opptak

Fjerning av karakterkrav ga 1700 flere studenter

Sør-Øst: Møtes på halvveien

Helse Sør-Øst, derimot, er mer positiv og ser departementets forslag som et forsøk på å møtes på halvveien.

— Helse Sør-Øst RHF mener at praksis før oppstart av en spesialutdanning er viktig av ulike grunner som fremkommer av vårt høringsinnspill. I vårt innspill fremhever vi også viktigheten av at universitetene, høgskolene og sykehusene i fellesskap må definere hva som er «relevant arbeidserfaring» for de ulike ABIOKJ, sier Jarle Henriksen, avdelingsdirektør utdanning i Helse Sørøst i en kommentar til Khrono.

— Det vil gi forutsigbarhet for både utdanningsinstitusjonene, helseforetakene og ikke minst studentene, sier han.

Ifølge høringssvaret fra Helse Sør-Øst ser alle parter fram til en avklaring og mener at det krav om ett års praksis vil være å møtes på halvveien.

— Vår erfaring er at studenter til videreutdanning med arbeidserfaring har opparbeidet et klinisk referansegrunnlag som er nyttig under utdanning, og erfarne studenter kobler raskere teori og praksis, er mer effektive, tåler en høyere belastning og fullfører i større grad utdanningen. Uten relevant arbeidserfaring blir overgangen fra generalist til spesialist stor, heter det i høringssvaret fra Helse Sør-Øst.

UHR: Nei til praksiskrav

Ved universiteter og høgskoler er meningene noe delte, men deres interesseorganisasjon Universitets- og høgskolerådet (UHR) går helt klart imot et forskriftsfestet krav om yrkeserfaring.

I likhet med NTNU viser UHR til at en mulighet til å gå direkte fra bachelor- til mastergrad vil gi større bredde i søkningen til masterprogram, og dermed øke kvaliteten på søkergruppen. Studentene vil være yngre når de er ferdige med masterutdanningen, noe som gir flere arbeidsaktive år som spesialsykepleier eller jordmor, påpeker UHR.

UHR er kritisk til at departementet begrunner kravet om yrkeserfaring med pasientsikkerhet.

— UHR ønsker å være tydelige på at hvis departementet stiller spørsmål ved pasientsikkerheten for sykepleiere etter endt bachelorutdanning, så bør kompetansemangelen snarlig utbedres ved å revidere Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, skriver styreleder Sunniva Whittaker i uttalelsen.

En avveining

Kunnskapsdepartementet sier selv at kravet til arbeidserfaring innebærer en avveining mellom ulike behov. 

På den ene siden sier departementet at studenten bør ha mulighet til å komme i gang med en masterutdanning innen rimelig tid og at krav til arbeidserfaring kan gjøre terskelen for å starte på masterutdanning høyere. På den andre siden er det en fordel at studentene har en viss grad av relevant arbeidserfaring fra sykepleieryrket før de påbegynner en utdanning som kvalifiserer til avanserte kliniske funksjoner i helse- og omsorgstjenesten. 

— Studentene er gjennom praksis i kontakt med syke og sårbare pasienter der konsekvensene av feil kan være store. Et krav om relevant arbeidserfaring kan derfor begrunnes med hensynet til pasientsikkerheten, skriver departementet, som også påpeker at relevant arbeidserfaring gir studentene et bedre grunnlag for læring.

sykepleie

Helseforetak setter foten ned for nytt masteropptak

Gylden middelvei

Universitetet i Sørøst-Norge støtter departementets forslag om en «gylden middelvei».

— Vi vurderer konsekvensene som hovedsakelig positive for både utdanningene og helsetjenesten, og anser et obligatorisk krav (og ikke valgfrihet) som avgjørende for å sikre like forutsetninger for å rekruttere studenter på tvers av UH-institusjoner, skriver USN.

Samtidig viser USN til at det er viktig at opptakskrav er kunnskapsbaserte og det finnes lite vitenskapelig belegg for at et års arbeidserfaring gir bedre gjennomføring og kompetanse.

Universitetet i Stavanger støtter også forslaget om et års relevant arbeidserfaring og mener dette en balansert løsning som sikrer nødvendig praksis uten å sette terskelen for høyt.

— Vi mener at krav om relevant arbeidserfaring gir studentene et bedre grunnlag for læring og raskere progresjon i læringsutbytte, særlig i praksis. Det bidrar også til økt pasientsikkerhet ved at studentene møter studiet med større grad av selvstendighet og profesjonell dømmekraft, skriver UiS.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) mener på sin side at fullført bachelor i sykepleie gir tilstrekkelig klinisk kompetanse for å kunne studere spesialsykepleie på masternivå. Kunnskapsgrunnlaget for praksiskravet er svakt, påpeker HVL, og foreslår heller prøveordninger der studenter kan søke direkte fra bachelor til master for opptak til spesialsykepleierutdanningene, dersom krav til ett års arbeidserfaring blir innført.

sykepleie

Spesialsykepleiere er mangelvare. Nå kommer 175 nyutdannede fra OsloMet

Klart nei fra jordmødrene

 Jordmorforeningen er klar i sitt svar til departementet.

— Det finnes ingen forskning eller dokumentasjon som viser at ett års klinisk praksis som sykepleier før opptak gir bedre kvalitet på jordmorutdanningen eller økt faglig forsvarlighet, skriver foreningen.

— Vi mener at kvaliteten på jordmorutdanningen sikres best gjennom gode praksisplasser, tilstrekkelig tid i praksis og kvalifisert veiledning i selve utdanningen, ikke gjennom et ekstra praksisår som sykepleier før opptak. Vi ber derfor om at forslaget om krav til ett års relevant arbeidserfaring for opptak til jordmorutdanningen ikke vedtas.