Vi bør øke kunnskapen om hva kompetanse fra fagskole er

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

 Kristoffer Andreas Haugen fra Norsk Sykepleierforbund og UNIO-studentene, mener i sin kronikk fra 31.12.23 at «vi trenger et klart skille mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning». 

Som sykepleier og fagansvarlig for Medlearns høyere yrkesfaglige utdanninger innen helse, kjenner jeg meg ikke igjen i behovet for å tydeliggjøre dette skillet. Men, jeg er enig i at det trengs mer kunnskap om hva fagskole er, og kompetansen den gir, hos arbeidsgivere og ledere innen pleie- og omsorg.

Debatt ● Kristoffer Andreas Haugen

Vi trenger et klart skille mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning

Haugen peker på pasientsikkerheten knyttet til kunnskapsnivå. Jeg undrer meg om han begrunner dette med at helsefagarbeiderne tildeles arbeidsoppgaver som er utenfor deres kompetanse? I praksis er det vel heller slik at kompetansen som helsefagarbeiderne tilegner seg via høyere yrkesfaglig utdanning snarere blir undervurdert enn overvurdert, nettopp på grunn av liten eller ingen kjennskap til utdanningsnivået.

Fagskolene tilbyr studier som bygger på fagbrev fra videregående nivå, og videreutdanningene er rettet mot helsefagarbeidere med arbeidserfaring. Høyere yrkesfaglige utdanninger innen helse er utviklet med utgangspunkt i arbeidslivets behov og i tråd med Kompetansereformen — «Lære hele livet», hvor et av tiltakene er å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Fagskole er noe annet enn høyskole. Der er vi enige. Tidligere hadde vi en stor høyskolesektor som tilbød kortvarige profesjonsutdanninger. Etter at høyskolene ble en del av universitetene, oppsto det et gap i utdanningssystemet som fagskolene nå fyller med sine korte og yrkesnære utdanninger.

Hjelpepleier er en egen yrkestittel, hjemlet i helsepersonelloven fra 1999, og med krav om autorisasjon. Fagskoler tilbyr i dag desentraliserte og fleksible videreutdanninger for denne yrkesgruppen. Dette gir muligheter for en mer interessant, trygg og meningsfull arbeidshverdag. Et viktig fokus i utdanningene, er koblingen mellom teori og praksis. Målet er at studentene skal oppleve arbeidserfaringen som verdifull, og at kunnskapen de får er aktuell og direkte overførbar til arbeidslivet.

Debatt ● Elin Dahling og Adeline Berntsen Landro

Vi trenger bedre samspill mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning

For å tydeliggjøre kompetansen tilegnet fra fagskole, kan den generelle tittelen «fagskolegrad» med fordel erstattes av en mer beskrivende tittel knyttet til tematikken for videreutdanningen. Dette vil gjøre det enklere for arbeidsgivere og kollegaer å forstå kunnskapsnivået og bidra til å styrke høyere yrkesfaglige utdanningers posisjon og synlighet i det norske utdanningssystemet. 

Felles begrep som «studiepoeng» gir større likeverd. Haugen argumenterer for at det er en vesentlig forskjell mellom studiepoeng tilegnet fra fagskole og i UH- sektoren. Det stemmer. Det er i dag et helt klart skille mellom studiepoeng fra fagskole, bachelor- og master nivå formulert i læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i nivåskildringene i NKR (5.1, 5.2, 6.1, 6.2 og 7).

Debatt ● Tuset, Johansen, Dahling og Østmoe

Åpent brev til statsråd Hoel fra fagskolesektoren

Endringen fra fagskolepoeng til studiepoeng, var et ledd i å gi fagskoleutdanningen større anerkjennelse og klargjøre at utdanningene er parallelle og på nivå over videregående opplæring.

I Fagskolemeldingen «Fagfolk for fremtiden» ble det lagt vekt på å bruke «studiepoeng» som samme betegnelse for omfang av arbeidsinnsats og læringsutbytte for både universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning (Meld. St. 9 (2016-2017). Haugen mener dette er synd, og at man ved å bruke samme begrepsapparat som «studiepoeng» skaper forvirring rundt utdanningssystemene.

Her er vi ikke enige. Felles begrep som «studiepoeng» gir større likeverd. 60 studiepoeng forteller at studiet har et omfang på ett år, enten det er på fagskole eller på høyskole.

Vi trenger sterke fagmiljøer for å rekruttere og beholde helsefagarbeider og sykepleiere. Det er et stort behov for sykepleiere og helsefagarbeider i årene fremover. De kommunale omsorgstjenestene er under press, og det er vanskelig for mange kommuner å få tak i nok medarbeidere med formell helsefaglig kompetanse.

Det er her vi burde spille sammen og gjøre hverandre gode. I stedet velger Haugen å spille inn behovet for å tydeliggjøre skillene mellom kompetansenivåene, og å «verne» helsefagkompetansen. Denne trangen til å fokusere på forskjellene, formulert med utgangspunktet i en bekymring for at sykepleiere som rekrutteres fra helsefagarbeidere, kan føre til økt mangel på helsefagarbeider, er dette en reell problemstilling for yrkesfeltet, eller er den oppkonstruert?

Debatt ● Gøril Ursin og Isabell Kibsgaard

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?

En større bekymring er vel heller at sykepleiere forsvinner fra yrket, noe som kan ha alvorlig betydning for pasientsikkerheten. Tall fra Samordna opptak og Databasen for høyere utdanning (DBH) tyder på at frafallet fra sykepleierutdanningen er på 15- 20 prosent. NSF Students avgangsundersøkelse fra 2018 viser også at kun to av ti nyutdannede sykepleiere hadde jobb i sykehjem eller hjemmetjenesten som førstevalg etter endt studie (sykepleien.no).

Inntakskvaliteten for studenter på høyere yrkesfaglige utdanninger er høy, de fleste har lang erfaring og kunnskap fra yrkesfeltet. De vet hva de går til. De er motivert, engasjert og de blir! 

I stedet for å problematisere uklarheter rundt «studiepoeng» og kompetansenivå, bør vi heller gå sammen om å øke kunnskapen om hva kompetanse fra fagskole er, og betydningen den spissede kompetansen kan ha inn i et fagmiljø. Og gode fagmiljø, vet vi er viktig for å rekruttere og beholde dyktige helsearbeider på alle nivåer. Da først spiller vi sammen og gjør hverandre gode.

fagskoler

Advarer mot at fagskolene blir for akademiske. — Et faresignal