Vi er historiene vi forteller om oss selv

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har vent oss til å tenke på psykisk helse som noe som kan måles i symptomer og diagnoser. Sjekklister. Kategorier. Enten har du en lidelse, eller så har du det ikke. 

Men mye viktig — ja, kanskje det viktigste — forsvinner når vi presser menneskelivet inn i slike skjemaer. 

Majse Lind, førsteamanuensis ved Universitetet i Aalborg, har i sin forskerkarriere bygget på en innsikt som er like enkel som den er dyptgående: vi er forfatterne av våre egne liv.

I juni mottar Lind Nils Klim-prisen, en av Nordens fremste utmerkelser for unge humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere. For meg, som har hatt gleden av å fordype meg i hennes arbeider som faglig kontakt for komiteen, oppleves dette som en velbegrunnet hyllest til en forsker som bidrar på en kraftfull måte: Hun åpner nye dører på samme tid som hun tetter hullene i eksisterende kunnskap.

Holbergprisen

Hun mottar Nils Klim-prisen 2026

Linds sentrale begrep er narrativ identitet. Tanken er først utviklet i tradisjonen etter filosofen Paul Ricoeur. Senere, innen mitt og Lind sitt fag, er den videreutviklet av psykologen Dan McAdams: At opplevelsen av hvem vi er, «selvet» vårt, er knyttet til en fortelling vi kontinuerlig skriver og omskriver. 

Hvem er jeg? En viktig komponent er vår livshistorie: Om hvor jeg kom fra, hva jeg har vært gjennom, og hvor jeg er på vei.

For de fleste av oss er denne fortellingen god nok. Den har hull. Den har også mørke kapitler. Men den henger likevel sammen. 

For mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser, særlig borderline personlighetsforstyrrelse, er det annerledes. Lind viser hvordan disse personene ofte sliter med en fragmentert livsfortelling. Historiene de forteller om seg selv har ikke nok sammenheng. 

De kan være preget av passivitet og skuffelse. De tegner ofte et bilde av et liv som skjer med dem snarere enn gjennom dem.

Dette er mer enn en teoretisk observasjon. Det har også konsekvenser for psykologisk behandling. 

Debatt ● Johan Kristian Andreasen

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Hvis identitetsproblemer handler om fortellingens sammenbrudd, hva skjer da i vellykket terapi? Lind undersøkt hvordan det som ofte endrer seg først, er opplevelsen av agens: følelsen av å være aktør i eget liv. Når pasienter begynner å rekonstruere sin livshistorie med seg selv som handlende subjekt snarere enn som offer, er det et tegn på at noe grunnleggende har skiftet. 

Hun kaller dette narrativ reparasjon. Det er et begrep som fortjener å bli kjent også utenfor fagpsykologiens kretser.

Det som gjør Lind ekstra interessant som forsker, er kombinasjonen av teoretisk dybde og metodologisk presisjon. Hun behandler livsfortellinger som empiriske data. Hun har utviklet systematiske kodingssystemer for å måle temaer som agens og tilhørighet i narrative tekster. Hun bruker disse målene i studier som følger de samme personene opptil ni år. 

Resultatene forteller noe viktig om psykisk helse: måten vi forteller om oss selv på har i seg selv stor betydning for helsen vår over tid, den forklarer noe som kommer i tillegg til personlighetstrekkene, slik som nevrotisisme. 

Historien vi skaper former hvem vi blir, det er ikke bare trekkene våre som gjør det.

Debatt ● Cicilie Fagerlid

Akademia som utilstrekkelighets­maskin

Lind undersøker betydningen livsfortelling og livserfaring på felt hvor hun utfordrer stereotypier. Der pandemiforskningen gjerne fremstilte eldre som sårbare, identifiserte hun livserfaring som psykososial ressurs. Flere tiår med levd liv, det hun kaller «the long view», gjør det mulig å se kriser i sammenheng uten å la seg overvelde av dem. En motvekt til en tid som iblant ukritisk bejaer ungdommelighet.

Linds bidrag peker fremover. Nils Klim-komiteen fremhever at Lind bruker kunstig intelligens til å oppdage tidlige tegn på forstyrrelser i identitet. 

Vi lever i en tid der mange unge rapporterer at de mangler en sammenhengende fortelling om hvem de er og hvor de hører hjemme. Identitet kan oppleves som flytende, sårbar, lett å miste. 

Linds forskning tilbyr ikke enkle svar på dette. Men den gir oss et bedre utgangspunkt for å forstå hva som er på spill. 

Den gir både behandlere, lærere og politikere en pekepinn: vil vi styrke psykisk helse, må vi hjelpe mennesker til å finne tilbake til sin egen fortelling. Og vi må skape gode kollektive fortellinger som kan gir rom og uttrykk for den enkeltes erfaringer.

Gratulerer til Majse Lind med en pris hun fortjener.

Holbergprisen

Holbergpris­vinner: — Det finnes intellektuelt liv også utenfor universitetet