Kommunesektoren trenger mer kompetanse på forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kommunekommisjonens delrapport «NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor» som nettopp har vært på høring, peker på mange relevante utfordringer og mulige tiltak. Samtidig mangler den et sentralt perspektiv for bedre styring og mer effektiv oppgaveløsning i kommunene: Mer systematisk og økt bruk av forskningsbasert kunnskap og nye teknologiske løsninger vil kunne bidra vesentlig til produktivitetsvekst og omstilling i kommunene våre. Det forutsetter at staten i større grad kobler kommunal sektor og forsknings- og innovasjonssystemet.

Som utredningen viser, er omstillings- og endringsbehovene i kommunal sektor påtrengende. Utredningen dokumenterer betydelige kapasitets- og kompetanseutfordringer i kommunenes rolle som samfunnsutviklere, spesielt i små og mindre sentrale kommuner. Demografisk utvikling med en aldrende befolkning, nedbygging av natur og økt behov for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene representerer store utfordringer. Dette er områder hvor kommunale beslutninger har store langsiktige og sektorovergripende virkninger, også utover kommunegrensene og for kommende generasjoner. 

statsbudsjettet

Vil ha mer midler til mer forskning i kommunene

For å levere gode tjenester, må kommunene samarbeide om å skaffe og ta i bruk nye, forskningsbaserte løsninger raskere og i et helt annet omfang enn de har gjort til nå. Norge har i dag ikke et overordnet system og tilstrekkelig virkemiddelapparat for å integrere forskning og innovasjon i offentlig forvaltning og -virksomheter. Store deler av offentlig forvaltning og tjenesteyting driver med utvikling og innovasjon, og til dels forskning. Men virkemidlene for systematisk samarbeid om ambisiøs bruk av forskning og innovasjon er svake og fragmenterte. En går glipp av læring på tvers og skalering. Dette går særlig utover de mange små og mellomstore kommunene.

Utredningen understreker samtidig behovet for mer forskningsbasert styring og beslutningsstøtte fremfor økt detaljregulering i samfunnsutviklingen. Mangelen på tilstrekkelig kunnskap og langsiktig planleggingshorisont i kommunene fremheves som en sentral utfordring i utredningen. 

Vi mener derfor at forskningskompetanse i større grad må mobiliseres og tas i bruk for å bidra til å løse utfordringene i kommunal sektor de neste 30 årene. Samspillet mellom kommunesektoren og uavhengige, nasjonale kunnskapsmiljøer som forskningsinstitutter bør systematiseres for å øke bruk av forskning og innovasjon, data, analyser og verktøy i kommunal og regional planlegging. Dette gjelder for eksempel sikkerhet og beredskap, forvaltning av kritisk infrastruktur, arealregnskap og jordvern, klima- og naturanalyser, håndtering av naturfare, bemanning i helse- og omsorgstjenestene, styrking av samfunnsresiliens, digitalisering og produktivitet.

Forskningsinstitutter som Norce, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og NTNU Samfunnsforskning AS, har ulike former for nøkkelkompetanse for å bidra til å løse disse forsknings- og innovasjonsbehovene. Vi er opprettet nettopp for å gjennomføre forskning som møter samfunnsutfordringer,forskning som foregår i tett samarbeid med brukerne og som kan tas raskt i bruk.

Her er tre eksempler på verktøy og metoder som kommer til å hjelpe norske kommuner med å håndtere store samfunnsutfordringer:

• NORCE utvikler en sosial digital tvilling i samarbeid med kommunene Vardø, Tromsø og Bergen og flere andre partnere, med finansiering fra Norges forskningsråd. Denne gjør at kommuner kan teste masseevakuering i virtuelle scenarier, basert på data om kommunens innbyggere, transportveier og annen infrastruktur. Med en sosial digital tvilling kan Bergen blant annet trene på å evakuere 50.000 mennesker etter en gasseksplosjon.

• I SAFERCLAY utvikler NGI sammen med blant annet kommunene Lillestrøm, Sarpsborg og Melhus, og med finansiering fra Forskningsrådet, nye metoder for å forstå hvordan klimaendringer, erosjon og arealbruk påvirker kvikkleirerisiko og et rammeverk myndighetene kan bruke når de skal vurdere tilpasningstiltak.

• I RECITE utvikler NTNU Samfunnsforskning AS i samarbeid med blant annet Oslo kommune, svenske kommuner og frivilligheten, metoder og verktøy for innbyggerengasjement, samarbeid og opplæring for å bidra til at samfunnsresiliens i større grad bygges nedenfra og i samarbeid med «vanlige innbyggere», frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Fokus er på ekstreme værhendelser og kaskadeeffekter på kritisk infrastruktur. Finansieringen er fra Forskningsrådet.

LES OGSÅ FRA 2015

Kommunene bruker heller konsulenter enn forskere

Med en bedre, mer helhetlig tilnærming til denne typen forskningssamarbeid, kan kommunene få nye, praktiske verktøy som vil hjelpe dem med utfordringene som står i kø.

Virkemidler for forskning og innovasjon i offentlig sektor trenger mer systematikk og omfang som korresponderer med de store utfordringene som offentlig sektor og ikke minst kommunene står overfor. I sitt videre arbeid bør Kommunekommisjonen derfor vurdere hvordan staten bedre kan legge til rette for at kommunene får tilgang til nødvendig forskning og kunnskapsbaserte løsninger: 

• Regjeringen må utrede systemer for å skaffe, standardisere og tilgjengeliggjøre data i sanntid i hele landet, som kan benyttes både til operative formål og forskningsformål, i vanligere tider så vel som i kriser. Utnyttelse av data som samles og kan brukes på tvers av sektorer vil være sentralt for å gi kommunene et bedre grunnlag for forskning og innovasjon, og dermed for kunnskapsbaserte beslutninger. Dette kan ingen kommune klare alene.

• Det bør utarbeides virkemidler som kan stimulere til at offentlige virksomheter, kommuner, fylker og staten kan ta forskning og innovasjon i bruk i vesentlig større grad enn i dag. 

• En større andel av statlige forsknings- og innovasjonsmidler bør tildeles gjennom konkurransearenaer som bygger langsiktig og systematisk forskningssamarbeid mellom offentlig sektor og uavhengige norske forskningsmiljøer. 

• Ved store offentlige investeringer i infrastruktur eller programmer (for eksempel budsjett over 1 mrd. kr.) bør Stortinget innføre krav om uavhengig integrert forskning med fortløpende gevinstrealisering og evaluering.

Dette bør både Kommunekommisjonen og staten se på i det videre arbeidet med å styrke kommunesektoren, forsere omstillingen av offentlig sektor, gi innbyggerne bedre tjenester og samtidig styre mer hensiktsmessig. 

Camilla Stoltenberg er styremedlem i Forskningsinstituttenes fellesarene (FFA), Lars Andresen er styreleder FFA og Roger Lian nestleder styret FFA