Debatt ● Jan Thomas Kobberrød og Trude Sundtjønn

Stø kurs inn i fremtiden

Flertallet ønsker en fortsatt modernisering av tariffsystemet i staten, ikke en tilbakevending til fortidens sentraliserte løsninger, skriver to tillitsvalgte i Akademikerne som svar til NTL.

Streikevakter NTNU
Det er ikke mer enn to år siden vi gikk til streik for å forsvare den avtalen vi har hatt i snart et tiår, skriver forfatterne. Her streikes det ved NTNU i 2024.
Jan Thomas Kobberrød
Jan Thomas Kobberrød Professor og hovedtillitsvalgt, Akademikerne Jan Thomas Kobberrød Jan Thomas Kobberrød
Trude Sundtjønn
Trude Sundtjønn Førsteamanuensis og hovedtillitsvalgt, Akademikerne Trude Sundtjønn Trude Sundtjønn
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Åtte NTL-tillitsvalgte slår i et innlegg i Khrono et slag for egen lønnspolitikk, men bruker samtidig mye plass på Akademikernes tariffpolitikk. Det siste kan vi forstå, for det er mye godt å si om den. 

Vi har gjennom et tiår effektivisert og modernisert vår tariffavtale med staten. Vi har fjernet lønnstrinn og stivbeinte sentrale bestemmelser, og vi har skapt lokalt handlingsrom. Vår politikk samler flertallet av ansatte i staten og vi er den største hovedsammenslutningen. Siden 2022 har Unio hatt den samme avtalen som oss.

Akademikerne slutter seg til den brede enigheten om frontfaget som norm over tid, og aksepterer at rammen for lønnsvekst i staten fastsettes i sentralt. Den rammen som er tilgjengelig bør brukes mest mulig effektivt. NTL ønsker å fordele midlene sentralt. 

Det eneste sikre med det, er at det vil skorte på presisjon. 

Staten har mange virksomheter, og UH-sektoren er mangslungen. Alt som gjøres sentralt, kan gjøres bedre lokalt. Vår avtale inneholder nøyaktig de samme virkemidler som LO stats tariffavtale.

Vi ønsker ikke at de sentrale partene skal legge noen føringer for de lokale forhandlingene. Blir man enig om det lokalt, står man fritt til å bruke generelle kronetillegg, som er NTLs foretrukne verktøy. 

At det skulle være riktig verktøy for noen virksomhet er vi imidlertid tvilende til. Staten har den mest sammentrykte lønnsstrukturen i norsk arbeidsliv – altså de minste forskjellene mellom dem som tjener mest og de som tjener minst – og står i konstant fare for å miste ettertraktet arbeidskraft. Staten konkurrerer om arbeidskraften med både privat sektor og øvrig offentlig sektor, hvor lønnsspredningen er større. 

NTLs tillitsvalgte ønsker små lønnsforskjeller i samfunnet, men bommer med verktøyvalget. Skal det monne å motvirke forskjeller, er skattesystemet bedre egnet. 

Å presse lønnsstrukturen i staten ytterligere sammen, skaper bare rekrutteringsproblemer og kompetanseflukt.

NTL fremstiller det som om de er de eneste som ønsker å se alle ansatte, og fremstiller det som Akademikerne kun går inn for det NTL fortsatt insisterer på å kalle «trynetillegg». Det er feil. 

Vår avtale forutsetter at partene lokalt blir enig om en lokal lønnspolitikk, som ligger til grunn for alle forhandlinger. Vi har til gode å treffe noen ansvarlig lokal part som ikke ønsker å vareta alle i rimelig grad. Samtidig er det ofte gode grunner til å gi uttelling for enkelte medarbeideres særskilte innsats, kompetanse, måloppnåelse og bidrag til fellesskapet.

NTLs tillitsvalgte er i innlegget bekymret for den enkelte leders «bias». For den som har noe erfaring med lokale forhandlinger, fremstår innvendingene som en karikatur. 

Det er jo ikke tilfeldige ledere rundt omkring som etter eget forgodtbefinnende drysser ut penger til sine favoritter – og kniper igjen overfor sine uvenner. 

Systemet bygger på gjensidig og samtidig utveksling av krav, forhandlinger mellom likeverdige parter basert på en omforent lokal lønnspolitikk, og munner ut i protokoller signert av begge parter.

Det er sant at det ikke er streikerett på resultatet av lokale forhandlinger. Men det er altså ikke slik at Akademikerne har frasagt seg streikeretten. Det er ikke mer enn to år siden vi gikk til streik for å forsvare den avtalen vi har hatt i snart et tiår. 

Det er ikke en perfekt avtale, men det er avtale som er grunnleggende god. Den tjener både virksomhetene og medlemmene bedre enn det alternativet NTL tilbyr.

Flertallet ønsker en fortsatt modernisering av tariffsystemet i staten, ikke en tilbakevending til fortidens sentraliserte løsninger.

trude sundtjønn oslomet universitetet i sørøst-norge jan thomas kobberrød lønnsoppgjør akademikerne meninger debatt fagforening
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia

    Joar Hystad

    Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

    Det skriver Times Higher Education.

    I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

    Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

    NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

    Biletet viser eksteriør frå Universitetet i Oxford
    Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.

  • Skal samarbeide med Oxford

    Joar Hystad

    Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

    Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

    Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

    — Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

    Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

    — Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

    Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

  • UiO-topp går til PST

    Mats Arnesen

    De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

    Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

    Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.

    – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

    Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

    Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

    – PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS