Debatt ● Åtte ansatte og NTL-tillitsvalgte
NTL og de andre
Det er ikke likegyldig hvor du er organisert, skriver åtte ansatte og NTL-tillitsvalgte.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I november tok akademia farvel med historieprofessor Knut Kjeldstadli. Fremst i kirkerommet under bisettelsen hans sto NTLs fagforeningsfane. For ham var det nemlig viktig å være organisert i en fagforening som organiserer alle som jobber på universiteter og høgskoler — vitenskapelig ansatte, studenter, tilsatte i administrative stillinger og teknisk personale.
Fordi vi trenger hverandre, og fordi vi trenger å stå sammen om oppgavene vi skal løse for samfunnet.
Knut var heldigvis ikke alene om å tenke slik. Vi er mange vitenskapelig ansatte som deler dette synet, men for få av oss er likevel riktig organisert. Kanskje fordi mange tror at det ikke er så viktig hvilken fagforening vi er med i, så lenge vi er organisert.
Men det er ikke likegyldig hvor vi velger å organisere oss. Vi ønsker derfor å dele hvorfor NTL er det rette valget for oss som vitenskapelig ansatte.
De to siste lønnsoppgjørene viste tydelig noen av de sentrale forskjellene mellom NTL og de andre fagforeningene som organiserer vitenskapelig ansatte. Mens NTL ønsker å sikre alle medlemmene lønnsvekst gjennom sentrale lønnsforhandlinger, har de andre prioritert å ta hele lønnsoppgjøret lokalt.
Sentrale lønnsforhandlinger sikrer to ting: 1) at alle — uavhengig av stillingskategori og hvilken institusjon du jobber på — faktisk får lønnsvekst, og 2) at vi kan bruke streikevåpenet dersom vi er uenig i resultatet av forhandlingene.
Dersom hele lønnsoppgjøret overlates til lokale forhandlinger, er risikoen høy for at lønnsoppgjøret preges av mer eller mindre tilfeldige variasjoner i lokale prioriteringer fra institusjon til institusjon, og at enkeltansatte eller -grupper faller utenfor.
I høstens lønnsoppgjør har vi f.eks. sett flere steder at stipendiater og andre i midlertidige vitenskapelige stillinger ikke har fått noe av den lokale potten på de andre avtalene, mens i NTLs avtaleområde har alle uavhengig av stillingskategori fått tillegg gjennom de sentrale lønnsforhandlingene.
Med kun lokale tillegg åpner man også døren på vidt gap for mer individuell lønnsdannelse og trynetillegg til dem ledelsen liker best. NTL prioriterer heller lik lønn for likt arbeid og lønnsvekst til alle.
En annen viktig ulempe med å overlate alt til lokale lønnsforhandlinger er at det der ikke finnes noen streikerett. I praksis betyr det at arbeidsgiver får mer makt over hvordan lønnsmidlene fordeles i lokale lønnsoppgjør enn det arbeidsgiver har i sentrale forhandlinger der fagforeningene kan bruke streikevåpenet.
At noen fagforeninger aktivt går inn for å gi fra seg det viktigste maktmiddelet vi har i lønnskamp — streikevåpenet — er for oss en gåte.
Den andre viktige forskjellen i lønnspolitikk mellom NTL og andre som organiserer vitenskapelig ansatte, er knyttet til hvordan vi ønsker at lønnstilleggene skal gis. NTL prioriterer alltid kronetillegg, mens de andre foreningene ønsker prosentvise tillegg.
For NTL er det viktig å føre en solidarisk lønnspolitikk som løfter hele laget, og bidrar til lønnsutjevning i sektoren.
Alle som kan litt om prosentregning vet at hvis alle får samme prosentvise tillegg, vil de som allerede har de høyeste lønningene få mer av kaken som skal fordeles, og lønnsforskjellene vil øke. De som først og fremst tjener på prosentvise tillegg er derfor høytlønte ledere i UH-sektoren, mens de fleste andre taper.
For NTL er det viktig å føre en solidarisk lønnspolitikk som løfter hele laget, og bidrar til lønnsutjevning i sektoren. Det er en lønnspolitikk som mange flere vitenskapelig ansatte enn de som i dag er organisert i NTL, er enig i og vil nyte godt av.
Mange vitenskapelig ansatte har lenge vært frustrert over alle tellekantene i UH-sektoren, der kvantitet premieres over kvalitet i både utdanning og forskning. NTL har vært blant dem som har stått fremst i kampen mot New Public Management (NPM) og markedsstyring i UH-sektoren. Som NTL-medlem får du dessuten tilgang til fordelene som følger med å være organisert i Norges største arbeidstakerforening, LO.
NTL er i tillegg en fagforening som ikke er seg selv nok, men som engasjerer seg i viktige samfunnsspørsmål som kampen mot klimaendringer, for en sterk velferdsstat og for internasjonal solidaritet. I forbindelse med Israels krigføring mot palestinerne er det ingen andre fagforeninger i vår sektor som har engasjert seg like sterkt som NTL for våpenhvile og palestinernes rett til å leve trygge liv.
For oss som er vitenskapelig ansatte i NTL er det viktig å være organisert i en fagforening som evner å heve blikket, og som forstår at medlemmenes interesser ikke handler kun om lønnskamp, men også om samfunnet vi skal leve i både på og utenfor jobben.
Det er ikke likegyldig hvor du er organisert. Nå som lønnsforhandlingene er over for i år, er det på tide at du som er uorganisert faktisk melder deg inn i en fagforening, og at du som allerede er fagorganisert reflekterer over om du er riktig organisert.
Nå har vi delt noen av grunnene til at vi som er vitenskapelig ansatte synes at NTL er rett forbund for oss, og håper du vurderer å bli med på laget!
Skrevet av:
Nils Ivar Agøy (professor på USN),
Sigbjørn Hervik (professor og hovedtillitsvalgt for NTL på UiS),
Kåre Letrud (førsteamanuensis og leder NTL INN),
Ingeborg Ribu (førsteamanuensis på OsloMet og styremedlem NTL Universiteter og høgskoler),
Ola Teige (førsteamanuensis og styremedlem NTL på Høgskulen i Volda),
Annelin Seppola (førsteamanuensis på Nord Universitet),
Dag Einar Thorsen (førsteamanuensis og nestleder NTL på USN) og
Tina Åsgård (førstelektor på HVL og styremedlem i NTL Universiteter og høgskoler)