Debatt ● 11 ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge
Å prioritere er å ta verdivalg
Kan strategiske prioriteringer ved Universitetet i Sørøst-Norge begrense akademisk frihet og samfunnsrelevant kunnskapsutvikling?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) skal vedta ny strategi, og rektoratet har nylig presentert førsteutkastet for alle ansatte i organisasjonen.
Strategien skal fungere som et styringsdokument som uttrykker hvilke mål USN har for sin faglige virksomhet, både når det gjelder forskningsproduksjon og utdanningstilbud. Det overordnede målet er at forskning og utdanning ved USN skal være samfunnsrelevant og akademisk frihet framheves som en viktig del av verdigrunnlaget.
Dette målet er det lett å være enig i. Problemet ligger i hvordan USN definerer relevans, og hvem som sitter på makten til å definere hva som skal anses som relevant.
En strategi er ikke bare et styringsdokument, den målbærer også institusjonens grunnleggende syn på hva som er ansett som viktig og riktig forskning og utdanning.
Med andre ord er den et uttrykk for hvordan akademisk frihet forvaltes i praksis ved institusjonen. Sentralt i arbeidet med den nye USN-strategien står ønsket om å i større grad prioritere innen både forskning og utdanning.
Å prioritere er å ta verdivalg. Hvilke deler av virksomheten skal løftes opp og fram, hvilke skal tones ned — eller til og med fjernes?
Styrende for disse valgene blir synet på hva slags forskning og utdanning som ansees som relevant.
Ifølge Kunnskapsdepartementet må universiteter «redusere kapasiteten på noen områder for å kunne øke den på andre» (jf. KDs «Arbeid med utviklingsavtaler for perioden 2027-2030») blant annet på grunn av forventet mangel på kompetent arbeidskraft innenfor visse områder i framtida.
Universitetene bør ha i sitt DNA et kompromissløst krav til nettopp uavhengighet og dermed en armlengdes avstand til de samfunnsbehovene som til enhver tid måtte defineres av næringsliv og myndigheter.
I utkastet til ny USN-strategi kommer slike prioriteringer til uttrykk blant annet gjennom «strategiske forskningsområder» som skal gi «felles retning», og USN skal ha «utdanninger utviklet i sammenheng med universitetets strategiske forskningsområder» (jf. strategiutkastet).
Det er imidlertid uklart hvem som bestemmer — og hvordan det bestemmes — hva disse forskningsområdene skal være.
Vil de ha sitt utspring i vitenskapelige innsikter som både utdyper og utfordrer den kunnskapen vi (tror vi) trenger, eller vil det være administrativt styrte kategorier basert på kunnskapsbehov meldt inn fra arbeidsliv og myndigheter?
I en kronikk tidligere i vinter skrev Ormstad og Hamberg, begge viserektorer ved USN, at når myndighetene (og ledelsen) lanserer tematiske prioriteringer, handler det om «at demokratiet uttrykker kunnskapsbehov». Dette er ikke det samme som at forskningen er styrt, mener de.
Vi mener det er viktig at myndighetene kan uttrykke kunnskapsbehov. Men dersom USN-styret vedtar en strategi som er bygd opp rundt administrativt styrte «strategiske forskningsområder», vil dette nødvendigvis styre forskningen i visse retninger, noe som gjør at den akademiske friheten ved USN begrenses.
I kronikken skriver Ormstad og Hamberg videre at diskusjonen om akademisk frihet ofte glir over i en unødvendig debatt om forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Utgangspunktet for denne dreiningen knytter de til et syn som «noen» har om at «grunnforskning nærmest er synonymt med ‘excellence’, mens anvendt forskning primært forbindes med nytte, og med det har ringere kvalitet».
Basert på denne stråmanndiskusjonen mener Ormstad og Hamberg at vi må slutte å skille mellom de to typene forskning. Men samtidig hopper de bukk over hva som gjør nettopp debatten om forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning relevant når man diskuterer akademisk frihet.
Mens anvendt forskning har som mål å bidra til kunnskapsutvikling som er direkte anvendbar for samfunnsmessige formål, søker grunnforskning å utvide og utfordre kunnskapshorisonten uten å være styrt av forhåndsdefinerte behov.
Når forslag til ny strategi har administrativt styrte kategorier i form av «strategiske forskningsområder» som utgangspunkt for sin faglige virksomhet, og når den sier at forskningen skal ha «sterk forankring i regionale og nasjonale behov», at såkalt «samskaping» (dvs. at «studenter, ansatte og eksterne aktører arbeider sammen om å definere utfordringer [og] utvikle kunnskap») skal være «et gjennomgående prinsipp for hvordan vi utvikler forskning [og] utdanning», og at vi «måler kvalitet i faktisk samfunnseffekt», da framstår grunnlaget for å drive grunnforskning ved USN som marginalt.
Det er ingen tvil om at USN bør bidra med innsikter som kan svare på identifiserte kunnskapsbehov som samfunnet har, og vi mener det er selvsagt at anvendt forskning er viktig og relevant for å få til dette. Det vi ønsker å framheve, er at grunnforskning er like viktig — og relevant — som anvendt forskning for å frambringe kunnskap som er verdifull når vi skal forstå komplekse sammenhenger og løse store samfunnsutfordringer.
Derfor er debatten om forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning sentral når man diskuterer akademisk frihet.
I disse tider, med massive angrep på den frie forskningen, bør vi kontinuerlig minne oss selv om hvilken institusjon vi er og hvilken tradisjon vi er forpliktet på. Universitetene bør ha i sitt DNA et kompromissløst krav til nettopp uavhengighet og dermed en armlengdes avstand til de samfunnsbehovene som til enhver tid måtte defineres av næringsliv og myndigheter.
Derfor bør det nettopp ikke eksistere et én-til-én-forhold mellom universitetets virksomhet og det samfunnet måtte etterspørre.
Den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen utgjør langt på vei en buffer mellom de to, og skal hele tiden sørge for den «djevelens advokat»-funksjonen som kvalitetssikrer de resultatene, forslagene og løsningene vi leverer fra oss. Å overse denne forskjellen er å utydeliggjøre kanskje det viktigste kravet til forskningen overhodet, nemlig uavhengighet og kritisk distanse.
Ifølge strategiutkastet skal det være en grunnleggende verdi ved USN at vi «beskytter og videreutvikler fri og uavhengig forskning». Vi ber derfor rektoratet om å eksplisitt ta stilling til følgende: Hvordan vil dere legge til rette for den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen ved USN? Og hvilket rom vil det være for å drive forskning utenfor de til enhver tid gjeldende strategiske forskningsområdene?
USN står i tida framover overfor et viktig veivalg. Strategiutkastet skal på høring i organisasjonen før styret skal vedta den endelige strategien til høsten. Når vi skal velge retning for veien videre, må vi passe på så vi ikke går oss bort.
Ikke la strategiske prioriteringer begrense den akademiske friheten, men anerkjenn eksplisitt både grunnforskning og anvendt forskning som likeverdige og betydningsfulle innfallsvinkler for å utvikle samfunnsrelevante utdanninger av høy kvalitet.
Signert av:
Line Sjøtun Helganger, Inst. for språk og litteratur, Notodden
Hans Jacob Ohldieck, Inst. for språk og litteratur, Bø
Peter Fjågesund, Inst. for språk og litteratur, Bø
Guro Nore Fløgstad, Inst. for språk og litteratur, Drammen
Jörn Klein, Inst. for sykepleie- og helsevitenskap, Porsgrunn
Urd Vindenes, Inst. for språk og litteratur, Drammen
Arnfinn Åslund, Inst. for språk og litteratur, Bø
Nils Ivar Agøy, Inst. for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Bø
Kjetil Klette Bøhler, Inst. for estetiske fag, Vestfold
Per Ingvar Haukland, Inst. for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Bø
Line Joranger, Inst. for helse-, sosial- og velferdsfag, Vestfold
