Hva er vårt forsvarsverk for akademisk frihet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 8. januar sier Heidi Ormstad og Stephan Hamberg at det er tid for «å snakke skikkelig» om akademisk frihet. Det er alltid bra å snakke skikkelig om akademisk frihet. Imidlertid er oppspillet avgrenset, og mangler en bredere kontekstualisering av den akademiske frihetens vilkår i dagens geopolitiske kontekst. Jeg er også usikker på om spørsmålene som reises bringer debatten særlig videre.

Siden begge innleggsforfatterne sitter i toppledelsen for et av landets universiteter, skulle jeg ønske at Ormstad og Hamberg — sammen med resten av landets rektorater — kunne gått mer offensivt ut med sine tanker om hvordan vi skal opprettholde og videreutvikle vårt forsvarsverk for akademisk frihet. 

For globalt brenner det på dass, for å bruke et litt uakademisk uttrykk.

Debatt ● Heidi Ormstad og Stephan Hamberg

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Akademisk frihet utfordres i hele verden, også i vestlige demokratier som vi inntil nylig har forbundet med liberale verdier, ytringsfrihet og fri forskning. USA er et åpenbart eksempel, der et av de siste utviklingstrekkene er at Texas A&M University har sensurert Platon fra litteraturlisten i et av universitetets emner. 

Både i Tyskland og England har akademikere mistet jobben for å kritisere Israel og sionisme i offentligheten (i begge tilfellene har rettssystemet erklært oppsigelsene ugyldige). I Ungarn har akademisk frihet blitt systematisk undergravet i flere år, og i Danmark has politikere tatt til orde for sterkere regulering av universiteters autonomi.

Debatt ● Kristian Gundersen

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

En omfattende rapport fra Council of Europe publisert i fjor konstaterte at «academic freedom is facing serious challenges across Europe». Akademisk frihet utfordres av økonomiske, juridiske, og politiske utviklingstrekk, samt disiplinering og selvsensur internt i akademia.

I Gaza har vi vært vitne til et av historiens største angrep på akademisk frihet. En hel universitetssektor er utslettet og tre universitetsrektorer er brutalt henrettet. 

Angrepene pågår også på den palestinske Vestbredden. Israelske okkupasjonsstyrker invaderte nylig Birzeit University, der de ramponerte universitetsbygninger og skjøt flere studenter. Det var akkurat en måned siden forrige gang Birzeit ble angrepet, da stormet israelske soldater også Al Quds University i Jerusalem. Birzeit University er blitt invadert 25 — tjuefem — ganger av det israelske militæret siden 2002.

USA

Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum

Den norske debatten preges av diskusjoner om forskningsfinansiering og institusjonell autonomi, ispedd enkelthendelser der norske politikere har uttalt seg i mer eller mindre heldige vendinger om norsk forskning. 

Dette er et viktig ordskifte. Men dersom vi mener alvor med «en skikkelig samtale» om akademisk frihet, så må vi gå litt høyere ut enn det Ormstad og Hamberg skisserer.

For det første kan vi ikke lenger ta for gitt at den akademiske friheten vi nyter i Norge i dag, vil vare evig. Da er det lurt å forberede seg før situasjonen blir prekær. 

Ormstad og Hamberg skisserer en rekke spørsmål for debatt, og jeg vil gjerne legge til noen flere: Har ledergruppene ved norske universiteter diskutert mulige scenarioer for mer omfattende trusler mot akademisk frihet de neste 2—5 årene? Er det lagt noen strategier eller beredskapsplaner for angrep av den typen vi ser i andre vestlige land? Har man diskutert slike problemstillinger med ansattrepresentanter, i universitetsstyrene, eller med dekanatene?

For det andre er det viktig at vi, i tillegg til å ivareta den «norske» debatten, også ser oss selv i relasjon til globale utviklingstrekk. 

Hva er vårt ansvar i en verden der akademisk frihet generelt er i tilbakegang? Hvordan skal vi forholde oss til de ekstreme angrepene på akademisk frihet som utspiller seg i blant annet Palestina og USA, utover generelle fordømmelser? Hvordan kan vi bidra til å aktivt støtte opp om akademisk frihet internasjonalt, utover å be om penger fra Kunnskapsdepartementet?

Geopolitikk

— Det er ingen grunn til å tro at vi uten videre kan stole på universitetene i krisetider

En av akademias egenarter er at kunnskapen er grenseløs. Vårt ansvar for akademisk frihet stopper derfor ikke brått ved nasjonalstatens grenser. 

Et internasjonalt perspektiv er også viktig av instrumentelle og pragmatiske årsaker: En global undergraving av akademisk frihet vil selvsagt påvirke den norske universitetssektoren negativt. I et så lite land er vi helt avhengige av et velfungerende internasjonalt akademisk fellesskap.

En ryggmargsrefleks i akademia når vi står overfor samfunnsutfordringer, er å arrangere seminarer. Dette er en naturlig del av vårt samfunnsoppdrag, og de siste årene har flere arrangementer satt akademisk frihet på dagsordenen. 

Å forsvare akademisk frihet i dagens geopolitiske landskap krever imidlertid mer enn forelesningsrekker og paneldebatter. Vi har sett hvor fort amerikanske universiteter — som i flere tiår ble hyllet som vitenskapens og den akademiske frihetens høyborg — dukket under for Trumpadministrasjonen. Det er ingen spesiell grunn til å tro at norsk akademia har en høyere grad av intern motstandskraft.

Jeg stiller dermed et spørsmål tilbake til Ormstad og Hamberg, og til resten av sektorens ledere: Hvordan mener dere at norsk akademia skal ruste seg i årene framover for å ivareta akademisk frihet — lokalt og globalt?

Akademisk friet

Krever at akademisk frihet blir beskyttet ved lov

Vi har avholdt seminarer. Vi har tatt imot noen Scholars at Risk. Det er initiert et konsortium for å støtte palestinsk akademia, som så langt ikke har igangsatt praktiske aktiviteter. Vi har fått en rapport om akademisk ytringsfrihet, og regjeringen har støttet mottak av forskere fra USA. Vi har selvsagt lovverk og institusjonelle retningslinjer, men det hadde de jo også i amerikansk akademia.

For en akademiker på «gølvet» uten innsikt i de indre lederdiskusjonene i sektoren, så ser dette ut som et broket bilde og en uforløst debatt. 

Det er vanskelig å få øye på en systematisk eller grunnleggende mobilisering for akademisk frihet, til tross for at varsellampene internasjonalt har blinket rødt en god stund. Jeg blir glad om jeg tar feil — så om norske universitetsledere allerede har tenkt lange tanker om dette så er vi flere som ønsker å høre fra dem. 

Debatt ● Salwa Suliman og Guro Nore Fløgstad

Styrk støtten til fordrevne forskere

Noen relevante punkter for videre diskusjon inkluderer:

1. Hvordan håndtere forskningssamarbeid med partnere i land som i økende grad kjennetegnes av autoritære styringsformer?

2. Hvordan responderer norske universiteter om vi blir utsatt for overgrep som ligner de vi har sett i USA? Hvilke former for institusjonell autonomi vil det være mulig å bevare?

3. Hvordan skal vi håndtere forskningsetiske utfordringer som følger av samarbeid med partnere i krig- og konfliktområder?

4. Hvordan kan vi styrke vår innsats for utsatte forskere og universiteter globalt?

usa

Nobelprisvinner ut mot amerikansk akademia: — De har seg selv å takke