Debatt ● Kristian Gundersen
En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet
USNs viserektorer tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
På tross av en tilsynelatende ydmykhet er innlegget «Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?» fra viserektorene Heidi Ormstad og Stephan Hamberg ved USN, et frontalangrep på akademisk frihet. At vi selv skal velge forsvarlige metoder og tolkninger er ikke det sentrale, det er en selvfølge. Det springende punktet er friheten til å velge tema for sin forskning.
Viserektorene skriver: «forskning skal være 'til det beste for samfunnet', det snakkes om missions, vi skal dokumentere societal impact og vi skal fremme Open science. Dette er ambisjoner vi støtter».
Det er ikke mangel på prioriteringer av disse formålene som er problemet. De har tatt over nesten fullstendig og spørsmålet er nå om dette er det eneste vi skal drive med?
Det er forskernes kunnskaper om forskningsfronten, deres ideer, deres evne til å se hva som er forskbart nå, som undervurderes mer og mer.
Det er nettopp grunnforskning og flytting av kunnskapsfronten som prioriteres ned og det er mangel på forståelse av vitenskapshistorien å tro at dette ikke er «nyttig for samfunnet», helt sikkert nyttigere enn det politikerne og byråkratene er motemessige opptatt av akkurat nå.
Skålen må altså vippes i motsatt retning av det de to viserektorene ønsker.
De to lederne skriver videre at den akademiske friheten ikke er under press, men at den «må forvaltes bevisst». Da mener de nok mer styring og mindre frihet, om man leser utsagnet i deres kontekst.
Og når de sier at de «ansattes» spørsmål må «tas på alvor» betyr det nok at det stopper der, man vil ikke gjøre noe med de «ansattes meninger» som altså er det motsatte av hva viserektorene ønsker seg.
De tror visst «de ansatte» , altså forskerne, er mørkredde barn som må gis et inntrykk av at deres irrasjonelle angst «tas på alvor».
Innlegget er opprinnelig publisert på Gundersens Facebook-vegg.
