Formuesskatt og varsling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dagens Næringsliv og Khrono har nylig omtalt at vi har varslet mot to kolleger ved NHH etter offentlige meningsutvekslinger om formuesskatt. Saken er deretter omtalt i flere aviser og i sosiale medier. Fremstillingen kan gi inntrykk av at dette alene dreier seg om faglig uenighet mellom økonomer. Det er en misforståelse vi ønsker å korrigere.

Dersom saken utelukkende hadde handlet om faglig uenighet, ville den verken blitt meldt inn til arbeidsgiver eller behandlet av arbeidsgiver. Faglig uenighet er både legitimt og nødvendig i akademia, også når den er skarp. Saken gjelder derimot måten kritikken av vår forskning er blitt fremsatt på, og hvordan den er blitt fulgt opp i offentligheten. Saken følger etter vår mening to spor; mulig brudd på forskningsetiske normer og spørsmålet om ytringsklima innenfor rammen av lover og retningslinjer om ansvarlig adferd.

varslingssak

Professor mot professor på NHH. Leverte varsel etter debatt om skatt

Bakgrunnen er et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 4. september 2025. Her ble det hevdet at vi ikke forstår vår egen modell, publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet International Tax and Public Finance i 2021. Videre ble det påstått at artikkelen inneholder en konkret regnefeil i en spesifikk ligning og at denne feilen snudde et viktig resultat med betydning for utformingen av det norske skattesystemet. Denne påstanden ble ikke dokumentert.

Til tross for tilsvar både fra oss og kolleger, gjorde kronikkformatet og manglende etterprøvbarhet det umulig å avklare kritikken på en vitenskapelig forsvarlig måte. Finansredaktør i DN Terje Erikstad har senere kommentert saken i Dagens Næringsliv 5. januar 2026 og oppklart at det ikke var noen regnefeil i vår publiserte artikkel.

Debatt ● Nicolay B. Johansen

Varslingssaken ved NHH er et krisetegn

Vi mener kritikken mot vårt arbeid bryter med anerkjente vitenskapelige normer for hvordan fagfellevurdert forskning bør utfordres og kritiseres, jf. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Uenighet om forutsetninger, metodevalg og tolkninger er fullt legitimt. Påstander om faktiske feil i publisert forskning bør fremmes gjennom etablerte vitenskapelige prosesser som sikrer etterprøvbarhet og fagfellevurdering, typisk ved å sende en kommentar til det tidsskriftet som har publisert den kritiserte artikkelen.

I etterkant av kronikken fra september har kritikken også blitt videreført i redaktørstyrte medier og i sosiale medier, blant annet på LinkedIn, hvor intensiteten har vært svært høy. Både vår forskning og vi som forskere er omtalt i sterke ordelag. Vårt arbeid er beskrevet som «forskning», i hermetegn, og det er brukt karakteristikker som «helt meningsløst», «uten bakkekontakt», «tåkelegging», «urealistisk skrivebordsmodell» og «forunderlige modeller som ikke holder mål».

Norges Handelshøyskole

Studenter fikk feil oppgaver på eksamen

Vi har bedt høyskolen vurdere om slik språkbruk overfor kolleger er forenlig med NHHs verdier, interne etiske retningslinjer og arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Akademisk ytringsfrihet forutsetter både etterprøvbarhet og kollegial respekt. En offentlig debatt må tåle skarp uenighet, men ikke udokumenterte anklager og karakteristikker som rammer kollegers omdømme og troverdighet. Dette er spesielt uheldig i en sak med stor offentlig oppmerksomhet og politisk konfliktpotensial.

Vår vurdering er at debatten har beveget seg utover det som kan karakteriseres som en normal offentlig fagdebatt. Saken er ikke et forsøk på å begrense ytringsfrihet eller skjerme forskning mot kritikk. Det har imidlertid verdi å få en prinsipiell avklaring av hva NHH mener med sitt etiske regelverk og forskningsmessige kvalitetsideal.