Akademisk frihet i strategiens skygge

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

USN-ledelsen har i to nylige kronikker i Khrono tatt til orde for en nyansert debatt om akademisk frihet. De understreker at friheten i Norge ikke er truet i klassisk forstand, og at ulike utfordringer krever flere stemmer og perspektiver. Det er et viktig og prinsipielt riktig utgangspunkt.

Men nettopp derfor er det nødvendig å rette blikket mot det som nå skjer ved Universitetet i Sørøst-Norge: utformingen av en ny langtidsstrategi frem mot 2035.

For akademisk frihet utfordres sjelden gjennom direkte inngrep. Den svekkes sjelden gjennom forbud eller sensur. Den formes — og kan begrenses — gjennom strategier, prioriteringer og styringssystemer.

Debatt ● Heidi Ormstad og Stephan Hamberg

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

I strategiutkastet USN 2035 løftes akademisk frihet tydelig frem i verdigrunnlaget. Det understrekes at forskning og undervisning skal være fri for politisk og økonomisk press, og at universitetet skal være en garantist for kritisk tenkning og sannhetssøken.

Samtidig legger strategien sterke føringer på hvordan forskning skal innrettes: gjennom strategiske forskningsområder, tydelig samfunnsoppdrag, samskaping med eksterne aktører og forventning om målbar samfunnseffekt.

Dette skaper en grunnleggende spenning.

Debatt ● Erik Trømborg

Akademisk frihet er ikke bare et prinsipp — det er et handlingsrom

For når strategiske prioriteringer blir styrende for ressursfordeling, støttefunksjoner, forskningstid og karriereutvikling, får akademisk frihet en ny karakter. Den består formelt, men blir betinget i praksis.

Forskning som ikke passer inn i definerte satsinger, risikerer å få svakere institusjonell legitimitet — ikke fordi kvaliteten er lav, men fordi den ikke er strategisk ønsket.

USN-ledelsen har i sine kronikker pekt på at akademisk frihet må forstås i lys av samfunnsoppdraget. Det er riktig. Universiteter er ikke frikoblet samfunnet.

Men når samfunnsrelevans gradvis glir fra å være et viktig hensyn til å bli et normativt krav, endres spillereglene. Da blir ikke spørsmålet lenger om forskningen holder høy faglig kvalitet, men om den passer inn i strategiens logikk.

Debatt ● Hege Hermansen

Fire spørsmål om akademisk frihet til norske universitetsledere

Dette er et velkjent fenomen internasjonalt: akademisk frihet svekkes ikke ved at forskere hindres i å forske, men ved at det som ikke passer inn, systematisk nedprioriteres.

Strategien former dermed ikke bare institusjonen — den former også hva som oppfattes som legitim kunnskap.

Et sentralt, men lite eksplisitt tema i strategiutkastet er makt.

Når prioriteringer, arbeidsdeling og ressursbruk i økende grad styres gjennom strategiske mål, flyttes reell innflytelse fra fagmiljøene til lederlinjen. Ledere får økt definisjonsmakt over hva som regnes som relevant forskning, hvilke miljøer som styrkes, og hvilke faglige retninger som gis handlingsrom.

Dette skjer ikke gjennom instruksjon, men gjennom indirekte styring: forventninger, signaler og prioriteringer.

I praksis kan dette bety at faglig uenighet lettere tolkes som manglende strategisk lojalitet.

Dette er ikke nødvendigvis uttrykk for dårlig ledelse — men for et system der strategien får forrang fremfor faglig autonomi.

Denne utviklingen må også ses i lys av USNs faktiske situasjon.

Debatt ● Kristian Gundersen

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

Universitetet scorer allerede svakt på flere nasjonale indikatorer for forskning. I denne sammenheng er det særlig problematisk at det ikke stilles krav om professorkompetanse i lederstillinger med betydelig innflytelse over forskningsprioriteringer. Forskning er ikke en administrativ aktivitet, men en faglig praksis som krever dyp innsikt i vitenskapelig kvalitet, konkurranse og langsiktighet.

Når forskningsgrupper i tillegg mangler egen budsjettrådighet, får vi en struktur der ansvar plasseres hos fagmiljøene, mens makten ligger andre steder. Det svekker både kvalitet, eierskap og akademisk frihet i praksis.

Likevel forventes det økt forskningsproduksjon, større eksternfinansiering og høyere samfunnseffekt.

Resultatet er et paradoks: sterkere strategisk styring kombinert med svakere faglig autonomi — i en institusjon som nettopp trenger å styrke sin forskningskvalitet nedenfra.

Debatt ● Heidi Ormstad og Stephan Hamberg

Akademisk frihet: Ulike utfordringer viser behov for flere stemmer

I sin siste kronikk skriver USN-ledelsen at ulike utfordringer viser behovet for flere stemmer i debatten om akademisk frihet. Det er et viktig poeng.

Det pågående strategiarbeidet ved Universitetet i Sørøst-Norge skjer innenfor formelle medvirkningsprosesser, og strategiutkastet er sendt på høring. Det er i seg selv positivt.

Samtidig avgjør ikke høringsrunder hvordan makt, prioriteringer og styringsmekanismer faktisk organiseres. Akademisk frihet formes ikke først og fremst av hvem som får uttale seg, men av hvem som har innflytelse over ressursbruk, prioriteringskriterier og strategiske valg.

Sverige

Universitets­­ansatte slår alarm: Mener de har fått munn­kurv av ledelsen

For akademisk frihet handler ikke bare om retten til å ytre seg. Den handler om hvem som i praksis har makt til å definere hva som teller som kunnskap.

Hvis strategien frem mot 2035 skal være et reelt fundament for universitetets utvikling, må den ikke bare bekrefte akademisk frihet som verdi — men sikre den som praksis.

Ellers risikerer vi at friheten består på papiret, mens handlingsrommet gradvis forsvinner i strategiens skygge.

USA

Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum