Ulike utfordringer viser behov for flere stemmer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Reaksjonene på innleggene i denne debatten, både offentlige og mer uformelt formidlet til oss, viser at forståelsen av akademisk frihet oppleves ulikt i sektoren. Derfor bør denne debatten føres videre, bredt og åpent, også internt i institusjonene. 

Akademisk frihet berører både enkeltforskere, institusjoner og samfunn, og rommer spørsmål som fortjener flere innfallsvinkler.

Debatt ● Heidi Ormstad og Stephan Hamberg

Hva menes når man sier at den akademiske friheten er truet?

Vi vil begynne med å takke Hege Hermansen for et konstruktivt og viktig innlegg som løfter akademisk frihet inn i et tydelig globalt perspektiv. Ved å vise hvordan akademisk frihet mange steder utfordres gjennom direkte politisk maktbruk, sensur og vold, minner hun oss om sider ved akademisk frihet som handler om alvorlige og konkrete inngrep i universiteters autonomi og forskeres sikkerhet. 

Dette er utfordringer det er avgjørende viktig å diskutere, og det var absolutt ikke vår intensjon å bagatellisere disse.

Samtidig synliggjør Hermansens innlegg at de globale utfordringene hun beskriver, skiller seg vesentlig fra mange av de diskusjonene vi fører i Norge. Her hjemme handler ofte debatten, etter vårt syn, i større grad om hvordan akademisk frihet forstås og praktiseres innenfor rammene av et offentlig finansiert kunnskapssystem. 

Debatt ● Hege Hermansen

Fire spørsmål om akademisk frihet til norske universitetsledere

Dette er spørsmål som åpenbart engasjerer mange, slik reaksjonene på vårt innlegg viser. Og vi ser flere ulike, og interessante, forståelser av hva akademisk frihet innebærer: fra vern om faglig autonomi i valg av problemstillinger og metoder, til forventninger om tilgang på finansiering og handlingsrom for selvvalgte temaer.

Hermansen stiller også konkrete spørsmål til oss som ledere på USN og andre ledere i sektoren. Vi kan ikke svare for andre, men som ledere på USN er vi også opptatt av problemstillingene Hermansen løfter, hvilket også er bakgrunnen for at vi nylig har signert Magna Carta. Vi ønsker at den pågående debatten skal ruste oss spesielt, og sektoren generelt, til å kunne forsvare den akademiske friheten når den faktisk er truet.

I denne sammenhengen er det også verdifullt å trekke inn bidrag som nyanserer skillet mellom formell akademisk frihet og de faktiske rammebetingelsene for forskning. 

Debatt ● Erik Trømborg

Akademisk frihet er ikke bare et prinsipp — det er et handlingsrom

Som Erik Trømborg påpeker i sin kronikk, handler akademisk frihet ikke bare om prinsipiell rett til å forske, undervise og ytre seg, men også om hvilket handlingsrom forskere faktisk har i praksis. 

Vi er enige i at finansieringssystemer, tematiske prioriteringer og institusjonelle strukturer kan, hvis vi ikke er oppmerksomme, redusere forskernes reelle autonomi, selv der den formelle friheten står sterkt. Trømborgs kronikk bringer uten tvil diskusjonen videre ved å brette ut begrepet på en fornuftig og analytisk måte som vi setter pris på.

Også andre sentrale aktører i sektoren har pekt på behovet for større klarhet i hva som faktisk menes med akademisk frihet. I en nylig debatt i Uniforum har lederen i Forskerforbundet blant annet vist til etablerte definisjoner, nettopp for å tydeliggjøre kjernen i akademisk frihet, forstått som vern om retten til å forske, undervise og formidle uten frykt for sanksjoner eller utilbørlig press. 

Slike definisjoner er viktige, ikke for å avgrense debatten, men for å gjøre det mulig å skille mellom ulike typer utfordringer.

Debatt ● Kristian Gundersen

En stålhanske i fløyel mot akademisk frihet

Å erkjenne at akademisk frihet rommer ulike problemstillinger, av ulik karakter og alvorlighetsgrad, kan gjøre oss bedre i stand til både å forsvare akademisk frihet der den er under direkte angrep, og å diskutere hvordan rammebetingelser og prioriteringer påvirker forskningens handlingsrom i vår egen kontekst. 

I likhet med både Hermansen og Trømborg mener vi derfor at flere, inklusive ledere, bør delta aktivt i disse samtalene, ikke for å lukke debatten, men for å bidra til større åpenhet og presisjon.

Både i vår opprinnelige kronikk og i de påfølgende innleggene er det reist spørsmål om hvordan akademisk frihet best kan forstås, vernes og ivaretas i dagens samfunn. Vi håper den videre debatten i større grad kan bidra til å belyse og svare på disse spørsmålene, enn intensjonene vi tillegger hverandre, og at flere stemmer vil delta med refleksjoner som tar diskusjonen videre.

USA

Texas-universitet ville sensurere Platon på pensum