Debatt ● Sigve Næss Røtvold

Ingen lik rett til utdanning uten gratisprinsippet

Høyere utdanning står i fare for å få økte klasseskiller blant studentene, skriver NSO-leder Sigve Næss Røtvold.

Ung voksen med korslagte armer står mot lys grå vegg med tydelig skygge.
Det må settes inn tiltak for å sikre at alle har råd til å studere, slik at alle har lik rett og mulighet for å ta og fullføre høyere utdanning, skriver NSO-leder Sigve Næss Røtvold.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gratisprinsippet i høyere utdanning har tjent Norge godt. Med gratis høyere utdanning har alle lik rett og mulighet til å opparbeide seg kompetanse som arbeidslivet trenger.

Likevel har vi i de siste årene sett en høy prisøkning i salg av pensumbøker, og kjøpte nye norske pensumbøker er nede i et gjennomsnitt på 1,9 bok per student i året, ifølge Forleggerforeningens tall. En sammenheng med dårligere råd og dyrere pensum? Vi tror det. 

Dersom vi fremdeles skal ha lik rett og mulighet til høyere utdanning, må gratisprinsippet fremdeles ligge til grunn.

Samtidig ser vi at studentenes økonomi er presset, og kanskje mer presset enn på lenge. Dyre husleier, strømpriser og matpriser fører til at studenter må ha en deltidsjobb for at økonomien skal gå rundt. I tillegg til dette kommer utgifter som er nødvendig for å kunne studere, der pensum er den største posten.

Tannlegestudenter på fjerde året ved Universitetet i Oslo må for eksempel ut med 11 615 kroner dersom de ønsker å kjøpe bøkene fysisk, eller 6053, dersom de velger digitale tilbud. På toppen av dette er det også vanlig å skaffe seg lupebriller, som kan koste alt fra 5000 — 30 000 kroner. Ikke alle universiteter tilbyr en lånemulighet for disse brillene, som igjen skaper et skille som kan gå utover den allerede trange lommeboken til studentene.

Når prisen på pensumbøker, studiemateriell og andre nødvendige levekostnader øker høyere enn studiestøtten holder tritt med, truer dette prinsippet om gratis høyere utdanning.

Hvert semester må studenter ut med flere tusen kroner for å kjøpe inn pensumbøker. I tillegg ser vi hvert semester at det kun er et fåtall heldige som får tak i brukte pensumbøker. Og om man er så heldig å finne boka brukt, er det ikke nødvendigvis anbefalt å kjøpe den fordi forlaget har kommet med en ny utgave. Mye av det faglige innholdet er det samme, men det er gjort endringer i oppgavene eller små oppdateringer på innholdet, så boka har blitt «utdatert». 

Da må alt nødvendig læringsmateriell være gratis!

Sigve Næss Røtvold

Man kan også ha andre obligatoriske eller anbefalte utgifter, som labutstyr, vaksiner og mer. Hvordan sikrer vi da at det ikke er lommeboka som bestemmer hva man kan studere?

Det må settes inn tiltak for å sikre at alle har råd til å studere, slik at alle har lik rett og mulighet for å ta og fullføre høyere utdanning. Et viktig tiltak her vil være å gjøre alt nødvendig læremateriell gratis for studentene. Her eksisterer det flere mulige løsninger. 

I en ny digital verden kan man se på mulige abonnentløsninger for pensum og bibliotekene kan ha flere eksemplarer av pensumbøker tilgjengelig for utlån. Med en utvikling av hvordan man tilbyr læremateriell vil man også sikre at de er relevante i en hverdag der flere studenter vender til andre kilder, som KI.

Med en stadig mer mangfoldig studentgruppe som kommer fra ulike sosioøkonomiske bakgrunner, ser vi at høyere utdanning står i fare for økte klasseskiller innad i studentmassen. Særlig i møte med KI-verktøy og betalte abonnementsløsninger, et skille mellom de som har råd til å betale for å ta i bruk verktøyene, og de som ikke har det. 

Poenget står seg: Uansett hvilken utdanning du begynner på eller hvilken bakgrunn du kommer fra, skal du ha lik mulighet til å fullføre. Og da må alt nødvendig læringsmateriell være gratis!

Powered by Labrador CMS